Syklotron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prinsippskisse av syklotronen fra patentdokumentene til Ernest Lawrence

Syklotron er en type partikkelakselerator som blir brukt til å akselerere ladede partikler for blant annet å fremstille supertunge isotoper. Syklotroner har vært viktige i oppdagelsen og fremstillingen av flere av de transurane grunnstoffene. Den ble oppfunnet i 1929 av Ernest Lawrence ved Berkeley-universitetet i California, USA. Lawrence mottok i 1939 Nobelprisen i fysikk for oppfinnelsen av syklotronen, og de eksperimentene han utførte med den.

I dag benyttes syklotroner til å produsere radioaktive isotoper for bruk i positronemisjonstomografi (PET-scanning).

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Syklotronen består av et vakuum-kammer hvor ladede partikler blir akselert av høyfrekvent vekselspenning. Ved hjelp av magnetfelt blir partiklene holdt i en tilnærmet sirkelformet bane. For hver gang partiklene passerer åpningen mellom de halvmåne-formede elektrodene blir de akselerert. Syklotronen kan akselerere ladede partikler som protoner, deuteroner, alfapartikler og tyngre ioner.

Fysisk institutt ved universitetet i Oslo har siden 1979 hatt en 35 MeV syklotron. Denne syklotronen kan akselerere partikler til en tredjedel av lysets hastighet.[1] Nå har også Haukeland Sykehus i Bergen fått en syklotron. Den skal etter planen bli tatt i bruk i slutten av april 2009.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.