Henry Hallett Dale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henry Hallett Dale
Henry Hallett Dale3.jpg
Født9. juni 1875[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London, England
Død7. november 1968 (93 år)
Cambridge, England
Beskjeftigelse Lege, hjerneforsker, biokjemiker, fysiologRediger på Wikidata
Embete President of the Royal Society (19401945)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Trinity College[5]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Ernest Starling, John Newport LangleyRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av
7 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Royal Academy of Medicine of Belgium, National Academy of Sciences (1940–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
17 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1936)[6][7], storkorsridder av Order of the British Empire, Copleymedaljen (1937)[8], Royal Medal (1924), Schmiedeberg Badge (1962), Albert-medaljen (1956), æresdoktor ved Universitetet i Wien[9], Croonian Lecture (1919), honorary doctorate of the University of Graz, Banting Medal (1954), Baly Medal (1921), Harveian Oration (1935), Knight Bachelor, Order of Merit, Pour le Mérite, Fellow of the Royal SocietyRediger på Wikidata
Kjent forAcetylkolin

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1936

Henry Hallett Dale (født 9. juni 1875 i London i England, død 23. juli 1968 i Cambridge i England) var en britisk fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1936, sammen med østerrikeren Otto Loewi for sine funn knyttet til kjemisk overføring av nerveimpulser.

Dales arbeid om ergotoksiner, samt undersøkelsene som kastet lys over histaminets virkningsmekanisme, dannet grunnlaget for bruken av antihistaminpreparater. Sammen med Barger var Dale den første som isolerte rent histamin fra vev fra dyr. Arbeidet med å klarlegge det autonome nevesystemets fysiologi var med på å danne grunnlaget for Nobelprisen.

Dale mottok sin mastergrad fra University of Cambridge i 1909. Mens han jobbet ved University College London møtte han og ble venn med Otto Loewi. Dale ble senere direktør for avdelingen for biokjemi og farmakologi ved National Institute for Medical Research i London. Han ble adlet i 1932 og mottok Order of Merit i 1944 og Knight Grand Cross av Order of the British Empire i 1948. Han var president i Royal Society fra 1940 til 1945. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Dale i vitenskapspanelet som rådgiver for kabinettet.

Dale ble innvalgt som utenlandsk representant nummer 752 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1932.

Henry Dales nobeldiplom.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Henry Dale, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Dale, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Sir DALE, National Academy of Medicine (France) member ID 898, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Cambridge Alumni Database ID DL894HH
  6. ^ www.nobelprize.org
  7. ^ www.nobelprize.org
  8. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  9. ^ geschichte.univie.ac.at

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NobelprisstubbDenne Nobelprisrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.