Henry Hallett Dale
| Henry Hallett Dale | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juni 1875[1][2][3][4] London, England | ||
| Død | 7. november 1968 (93 år) Cambridge, England | ||
| Beskjeftigelse | Lege, hjerneforsker, biokjemiker, fysiolog |
||
| Embete | President of the Royal Society (1940–1945) |
||
| Utdannet ved | Trinity College[5] |
||
| Doktorgrads- veileder |
Ernest Starling, John Newport Langley |
||
| Nasjonalitet | Storbritannia |
||
| Medlem av | 7 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Royal Academy of Medicine of Belgium, National Academy of Sciences (1940–)
|
||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1936)[6][7], storkorsridder av Order of the British Empire, Copleymedaljen (1937)[8], Royal Medal (1924), Schmiedeberg Badge (1962), Albert-medaljen (1956), æresdoktor ved Universitetet i Wien[9], Croonian Lecture (1919), honorary doctorate of the University of Graz, Banting Medal (1954), Baly Medal (1921), Harveian Oration (1935), Knight Bachelor, Order of Merit, Pour le Mérite, Fellow of the Royal Society
|
||
| Kjent for | Acetylkolin | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1936 |
Henry Hallett Dale (født 9. juni 1875 i London i England, død 23. juli 1968 i Cambridge i England) var en britisk fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1936, sammen med østerrikeren Otto Loewi for sine funn knyttet til kjemisk overføring av nerveimpulser.
Dales arbeid om ergotoksiner, samt undersøkelsene som kastet lys over histaminets virkningsmekanisme, dannet grunnlaget for bruken av antihistaminpreparater. Sammen med Barger var Dale den første som isolerte rent histamin fra vev fra dyr. Arbeidet med å klarlegge det autonome nevesystemets fysiologi var med på å danne grunnlaget for Nobelprisen.
Dale mottok sin mastergrad fra University of Cambridge i 1909. Mens han jobbet ved University College London møtte han og ble venn med Otto Loewi. Dale ble senere direktør for avdelingen for biokjemi og farmakologi ved National Institute for Medical Research i London. Han ble adlet i 1932 og mottok Order of Merit i 1944 og Knight Grand Cross av Order of the British Empire i 1948. Han var president i Royal Society fra 1940 til 1945. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Dale i vitenskapspanelet som rådgiver for kabinettet.
Dale ble innvalgt som utenlandsk representant nummer 752 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1932.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Henry Dale, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Dale, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Sir DALE, National Academy of Medicine (France) member ID 898, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cambridge Alumni Database ID DL894HH[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1936 hos Nobelprize.org
- (en) Henry Hallett Dale hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1936