Sven Oluf Sørensen
| Sven Oluf Sørensen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. nov. 1920[1] Paris | ||
| Død | 16. sep. 2017[1] (96 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, kunstsamler | ||
| Far | Henrik Sørensen | ||
| Mor | Gudrun Klewe | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1991) | ||
Sven Oluf August Kleve Sørensen (født[2] 26. november 1920 i Paris, død[3] 16. september 2017 i Oslo) var en norsk fysiker og kunstsamler.[2] Storparten av livet var han ansatt ved Universitetet i Oslo hvor han utforsket egenskaper ved elementærpartikler i eksperiment ved det internasjonale laboratoriet CERN i Genève. Han var en kulturpersonlighet og bygde opp flere gallerier til minne om norske kunstmalere.[4]
Sørensen var sønn av kunstmaler Henrik Sørensen (1882–1962) og Gudrun Kleve (1884–1944). Moren var fra Kongsberg og søster til Halfdan Cleve (1879–1951) som var pianist og komponist. Han var født i Paris med kunstmaleren Joronn Sitje (1897–1982) som jordmor[5] og bodde der til 1927. Somrene ble tilbrakt ved den norske kunstnerkolonien i Holmsbu.
Etter examen artium fra Vestheim skole i 1939, begynte han å studere realfag ved Universitetet i Oslo. Der kom han også under innflytelse av Arne Næss. En del av tiden under andre verdenskrig tilbrakte han ved Mauritzberg i Sverige hvor han lærte seg kryptering. Dette fikk han brukt da han kom tilbake til landet.[6]
Sommeren 1945 hadde han bestemt seg for å ta hovedfag i kjernefysikk i Oslo da han visste at de hadde en Van de Graaff-akselerator der. Han oppsøkte professor Roald Tangen som var ansvarlig for denne aktiviteten. Da han forlot Tangens kontor, fikk han vite at amerikanerne samme dag hadde droppet en atombombe over Hiroshima.[7]
I 1947 ble Sørensen cand.real. på oppgaven Undersøkelser med en betastrålespektrograf og fortsatte der som stipendiat finansiert av NTNF i de følgende årene. Med et ekstra reisestipend kunne han tilbringe det akademiske året 1949-50 i forskningsgruppen til Cecil Powell i Bristol. Her lærte han seg bruk av fotoemulsjoner til registrering av kosmisk stråling og dens effekter på atomkjerner. Dette lå til grunn for at han i 1952 mottok doktorgraden fra Universitetet i Oslo med avhandlingen On the emission of heavy fragments in nuclear disintegrations.[8]
Fra 1961 ble han utnevnt til professor i fysikk på samme sted og bygde opp en gruppe i eksperimentell elementærpartikkelfysikk som etterhvert ble landets største. Hans forelesninger ble satt stor pris på av studentene. Han gikk av fra stillingen i 1987, men var faglig aktiv frem til sin bortgang.[9]
Han ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1965 og i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim i 1990. I 1987 mottok han Norsk Datas fysikkpris[10] og en St. Olavs Orden i 1992 «for fortjeneste av naturvidenskapelig forskning og norsk bildende kunst».[11]
Kulturelt virke[rediger | rediger kilde]
Sven Oluf Sørensen vokste opp omgitt av malere og andre intellektuelle fra barnsben av. Derfor kom kunsten til å ha en viktig plass i hele hans liv. Allerede som tenåring var han selv en dyktig tegner og laget blant annet lange tegneserier inspirert av en mulig reise til Mars. Senere begynte han også å male og utviklet en egen stil, ofte med motiver fra Holmsbu.[9]
Han donerte i 1963 farens malerier til Holmsbu billedgalleri ved Drammensfjorden. Her samlet han også kunstverk av Oluf Wold-Torne, Thorvald Erichsen og andre fra den gamle kunstnerkolonien der.[12] Galleriet var tegnet av Bjart Mohr og bygget i lokal granitt. Det ble åpnet i 1973 og siden holdt i gang ved hjelp av ildsjeler som Solveig Myhre og andre.[9] For dette fikk Sørensen i 1978 Hurum kommunes kulturpris og Buskerud fylkes kulturpris.[13]
Gjennom en periode på nesten 40 år var Sørensen regelmessig om sommeren i Smørklepp i Vinje hvor han ofte malte sammen med vennen Harald Kihle. Her fikk han bygget opp Vinje Biletgalleri som åpnet i 1991. Det var også tegnet av Bjart Mohr og inneholder flere malerier av Henrik Sørensen.
I mange år arbeidet han med en biografi om sin fars liv og virke. Dette kulturhistoriske verket på mer enn fire hundre sider kom ut 2003.[14]
Møtet med Niels Bohr[rediger | rediger kilde]
Niels Bohr var våren 1940 invitert til å gi et foredrag i Ingeniørenes Hus i Oslo. Det fant sted fredag den 5. april og Sven Oluf Sørensen var tilstede. Bohr snakket her om de siste oppdagelser innen atomfysikken. På slutten kom han inn på kjernespalting av uran og muligheten for å lage bomber som kunne «sprenge i stykker et helt land».[15]
Bohr som var meget interessert i malerkunst, kjente godt til faren Henrik Sørensen, og sønnen hadde allerede året før møtt Bohr i hans bolig i København. Søndag etter foredraget i Oslo ble faren oppringt av Bohr fra Grand Hotel og uttrykte et ønske om å få se norsk malerkunst. Den unge Sørensen fikk være med på omvisningen. Ved lunchen etterpå på Frognerseteren ble han spurt av Bohr om de skulle treffes neste formiddag på hotellet. Sørensen var da bare 19 år og hadde kun et par semester med studier bak seg.
Mandag 8. april møttes de på Bohrs hotelrom og snakket sammen i to timer. Hovedtema var Heisenbergs usikkerhetsrelasjon. Sørensen beholdt det stykke papir hvor Bohr begrunnet hvorfor denne måtte være riktig. Om ettermiddagen var Bohr invitert til middag hos kongefamilien, og om kvelden gikk han på nattoget fra Oslo Ø til København. Da han ankom neste morgen den 9. april 1940, var Norge og Danmark okkupert av den tyske militærmakt.[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sven_Oluf_Sørensen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sven Oluf Sørensen i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Dødsannonser i Aftenposten den 27. september 2017.
- ^ Sørensen, Sven Oluf i Hvem er Hvem, 1973.
- ^ Dagens navn i Aftenposten den 26. november 1985
- ^ Hallstein Høgåsen, minnetale i Det Norske Videnskaps-Akademi.
- ^ E. Osnes og J. Rekstad, Festskrift til Roald Tangen i anledning hans 80-årsdag 8. februar 1992, Fysisk Institutt rapport 92-33. ISSN-0332-5571.
- ^ Sørensen 80 år, Fra Fysikkens Verden 4, s. 102 (2000).
- ^ a b c Ø. Grøn, H. Høgåsen og K.M. Danielsen, In memoriam: Sven Oluf A.K. Sørensen, Fra Fysikkens Verden 4, s. 125 (2017).
- ^ Norsk Datas pris i elementærpartikkelfysikk vil bli tildelt, Aftenposten den 16. juni 1987.
- ^ St. Olav for forskning og billedkunst, Aftenposten den 17. februar 1992.
- ^ Heidi Borud, Lidelser på lerret, Aftenposten innsikt den 1. februar 2015.
- ^ Vivi Skalleberg, Henrik Sørensens verk lever videre i sønnens galleri, Drammens tidende den 15. juli 2009.
- ^ S.O. Sørensen, Henrik Sørensens liv og kunst. Andresen & Butenschøn, Oslo (2003). ISBN 82-7694-137-0.
- ^ a b S.O. Sørensen, Møte med Niels Bohr og hans forsvar av usikkerhetsrelasjonen, Fra Fysikkens Verden 3, s. 74-78 (2013).