Glenn T. Seaborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Glenn T. Seaborg
Glenn Seaborg - 1964.jpg
Født19. april 1912
Ishpeming, Michigan
Død25. februar 1999 (86 år)
Lafayette, Contra Costa County, California
Ektefelle Helen L. Seaborg (1942–)
Barn David Seaborg
Utdannet ved University of California, Berkeley, University of California, Jordan High School
Doktorgradsveileder George Ernest Gibson
Beskjeftigelse kjemiker, universitetslærer
Nasjonalitet Amerikansk
Medlem av Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
National Academy of Sciences
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
American Philosophical Society
American Association for the Advancement of Science
American Physical Society
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Utmerkelser
21 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (1951), Willard Gibbs-prisen (1966), Priestleymedaljen (1979), Perkinmedaljen (1957), John Scott Medal (1952), Franklinmedaljen (1963), ACS Award in pure chemistry (1947), Enrico Fermi-prisen (1959), Swedish American of the Year (1962), Willard Gibbs-prisen (1966), Æreslegionen (1973), Oppfinnernes æresgalleri (2005), Clark Kerr Medal (1986), Vannevar Bush Award (1988), National Medal of Science (1991), Nordstjerneordenen (1992), American Institute of Chemists Gold Medal (1973), Centenary Prize (1956), Silliman Memorial Lectures (1956), Washington Award (1965), Fellow of the American Physical Society
InstitusjonerUniversity of California, Berkeley
Manhattanprosjektet
Atomic Energy Commission
FagfeltKjernefysikk
Signatur
Glenn T. Seaborgs signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1951

Glenn Theodore Seaborg (født 19. april 1912 i Ishpeming, Michigan, død 25. februar 1999 i Lafayette, Contra Costa County, California) var en amerikansk kjemiker og kjernefysiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Seaborg, som var av svensk opprinnelse, studerte kjemi ved UCLA (University of California in Los Angeles) og ved Berkeley. I 1946 ble han professor i kjemi ved Berkely-universitetet og egnet seg hovedsakelig til undersøkelser av egenskapene til ulike grunnstoffer. Han oppdaget mer enn 100 ulike isotoper og greide i samarbeid med andre forskere å isolere og identifisere de såkalte transurane grunnstoffene, nemlig grunnstoff nr. 94 plutonium, 95 americium, 96 curium, 97 berkelium, 98 californium, 99 einsteinium, 100 fermium, 101 mendelevium og 102 nobelium.

Sammen med fysikeren Edwin M. McMillan ble Seaborg i 1951 tildelt nobelprisen i kjemi for oppdagelser angående de transurane grunnstoffenes kjemi.[1]

Seaborgium[rediger | rediger kilde]

I 1997 ble grunnstoff 106 gitt navnet seaborgium til ære for ham.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1951». www.nobelprize.org. Besøkt 21. juli 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]