Glenn T. Seaborg
| Glenn T. Seaborg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. april 1912 Ishpeming, Michigan | ||
| Død | 25. februar 1999 (86 år) Lafayette, Contra Costa County, California | ||
| Ektefelle | Helen L. Seaborg (1942–) | ||
| Barn | David Seaborg | ||
| Utdannet ved | University of California, Berkeley, University of California, Jordan High School | ||
| Doktorgradsveileder | George Ernest Gibson | ||
| Beskjeftigelse | kjemiker, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Amerikansk | ||
| Medlem av | Royal Society Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien National Academy of Sciences Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi American Philosophical Society American Association for the Advancement of Science American Physical Society Bayerische Akademie der Wissenschaften |
||
| Utmerkelser | 21 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (1951), Willard Gibbs-prisen (1966), Priestleymedaljen (1979), Perkinmedaljen (1957), John Scott Medal (1952), Franklinmedaljen (1963), ACS Award in pure chemistry (1947), Enrico Fermi-prisen (1959), Swedish American of the Year (1962), Willard Gibbs-prisen (1966), Æreslegionen (1973), Oppfinnernes æresgalleri (2005), Clark Kerr Medal (1986), Vannevar Bush Award (1988), National Medal of Science (1991), Nordstjerneordenen (1992), American Institute of Chemists Gold Medal (1973), Centenary Prize (1956), Silliman Memorial Lectures (1956), Washington Award (1965), Fellow of the American Physical Society
|
||
| Institusjoner | University of California, Berkeley Manhattanprosjektet Atomic Energy Commission | ||
| Fagfelt | Kjernefysikk | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i kjemi 1951 |
Glenn Theodore Seaborg (født 19. april 1912 i Ishpeming, Michigan, død 25. februar 1999 i Lafayette, Contra Costa County, California) var en amerikansk kjemiker og kjernefysiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Seaborg, som var av svensk opprinnelse, studerte kjemi ved UCLA (University of California in Los Angeles) og ved Berkeley. I 1946 ble han professor i kjemi ved Berkely-universitetet og egnet seg hovedsakelig til undersøkelser av egenskapene til ulike grunnstoffer. Han oppdaget mer enn 100 ulike isotoper og greide i samarbeid med andre forskere å isolere og identifisere de såkalte transurane grunnstoffene, nemlig grunnstoff nr. 94 plutonium, 95 americium, 96 curium, 97 berkelium, 98 californium, 99 einsteinium, 100 fermium, 101 mendelevium og 102 nobelium.
Sammen med fysikeren Edwin M. McMillan ble Seaborg i 1951 tildelt nobelprisen i kjemi for oppdagelser angående de transurane grunnstoffenes kjemi.[1]
Seaborgium[rediger | rediger kilde]
I 1997 ble grunnstoff 106 gitt navnet seaborgium til ære for ham.
Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1951». www.nobelprize.org. Besøkt 21. juli 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i kjemi 1951 hos Nobelprize.org
- (en) Glenn T. Seaborg hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1951
| ||||||||
|
