Philipp von Lenard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Philipp Lenard (eng)
Lénárd Fülöp (ung)
Phillipp Lenard in 1900.jpg
FødtPhilipp Eduard Anton von Lenard
7. juni 1862[1][2][3][4]
Bratislava[5]
Død20. mai 1947[1][2][3][4] (84 år)
Messelhausen
Gravlagt Stuttgart
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg
Doktorgradsveileder Robert Wilhelm Bunsen (1886), Georg Hermann Quincke (1886)
Beskjeftigelse Fysiker, politiker, oppfinner, universitetslærer
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Ungarsk
Tysk
Medlem av
6 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskapsakademien, Kampfbund für deutsche Kultur, Det ungarske vitenskapsakademiet, Heidelberger Akademie der Wissenschaften (19091934), Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg
Utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1905)[6][7], NSDAPs partimerke i gull, Rumfordmedaljen, Matteucci-medaljen (1896), Franklinmedaljen (1932)
EtnisitetTysk
InstitusjonerUniversitetet i Budapest
Universitetet i Wrocław
RWTH Aachen
Universitetet i Heidelberg
Universitetet i Kiel
FagfeltFysikk
Kjent forKatodestråler
Akademisk graddoktorgrad

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1905

Philipp Eduard Anton von Lenard (født 7. juni 1862 i Pressburg (Bratislava) i Kongedømmet Ungarn, død 20. mai 1947 i Messelhausen i Tyskland) var en tysk fysiker, som leverte fremragende bidrag innen atomfysikken og forskningen på kondensert materie. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1905. Lenard er også husket som en sterk nasjonalsosialist, som avviste engelsk fysikk, fordi han mente de hadde stjålet sine ideer fra Tyskland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lenard var sønn av en vinhandler fra Tirol. Familien fikk arvelig adelstittel i 1722, skjønt fra utganen av 1800-tallet sluttet etterhvert etterkommerne å benytte den.[trenger referanse]

Lenard gikk på det kongelige ungarske gymnasium i Pressburg, hvor han ble undervist på ungarsk. I sin ungdom var han ungarsk nasjonalist.[trenger referanse] Han skrev navnet sitt for det meste som Fülöp Lenard eller Lenardi.[trenger referanse]

Han studerte fra 1880 først naturvitenskaper i Budapest og Wien, og begynte så å arbeide i farens vinforretning i Pressburg vor.[trenger referanse] I 1883 fortsatte han studiene i Heidelberg under Georg Hermann Quincke og Robert Bunsen. Han hadde også et studiesemester hos Hermann von Helmholtz i Berlin.

Fysiker[rediger | rediger kilde]

Lenard ble i 1886 doktor ved universitetet i Heidelberg, i 1893 dosent i Bonn, i 1894 professor i fysikk ved universitetet i Breslau (Wrocław) og i 1895 ved Den tekniske høyskolen i Aachen. Han ble i 1896 professor i teoretisk fysikk ved universitetet i Heidelberg, i 1898 i eksperimentell fysikk i Kiel og i 1905 i Heidelberg.

Lenard mottok Nobelprisen i fysikk i 1905 for sine arbeider om katodestråler. Vitenskapelig er han mest husket for sine eksperimentelle arbeider om fotoelektrisk effekt.[trenger referanse] Han var den første som benyttet spiraler av vismut for å måle styrken av magnetiske felt.[trenger referanse]

Lenard anså at den moderne fysikk måtte være feilaktig, ettersom den var abstrakt og stred mot fornuften.[trenger referanse] Sammen med Johannes Stark rettet han i begynnelsen av 1920-tallet kritikk mot relativitetsteorien, kombinert med antisemittiske angrep mot Albert Einstein.[trenger referanse]

Lenard var i 1922 den første erkjente vitenskapsmann som åpent solidariserte seg med NSDAP og Adolf Hitler.[trenger referanse] Partimedlem ble han først i 1937.

Antirelativismen fikk stadig færre tilhengere med årene, men Lenard og Stark nådde nye ledende stillinger etter nazistenes maktovertakelse på 1930-tallet. Det fysikalske institutt ved universitetet i Heidelberg fikk i 1935 det nye navn Philipp-Lenard-Institut. Han utgav en lærebok i Deutsche Physik (4 deler, 1936, «tysk fysikk»), der han fremholdt at anlegg for vitenskap fulgte med rasen, og at ariere var de best egnede, mens relativitetsteorien og kvantemekanikken ble avfeid som «jødisk fysikk».[trenger referanse] Bokens tittel har også fått betegne hele bevegelsen av fysikere i Nazityskland som under disse årene sluttet seg til disse synspunkter. Denne «tyske fysikk» tapte imidlertid innflytelse etter at et antall tyske forskere hadde vært forsamlet til overlegninger i München i november 1940, og blitt enige om at relativitetsteorien er en nødvendig del av fysikken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Philipp Lenard, biography/Philipp-Lenard
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12487187n
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Philipp Eduard Anton Lenard, lenard-philipp-eduard-anton
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ 3. aug. 2015, Nobelstiftelsen, engelsk, The Nobel Prize in Physics 1905, http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1905/index.html
  7. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beyerchen, Alan (1977). Scientists under Hitler: Politics and the physics community in the Third Reich. New Haven, CT: Yale University Press. ISBN 0300018304. 
  • Cornwell, John (2003). Hitler's Scientists: Science, War and the Devil's Pact. Penguin Books. ISBN 0142004804. 
  • Physics and National Socialism: An anthology of primary sources. Basel: Birkhaeuser. 1996. ISBN 3764353120. 
  • Walker, Mark (1995). Nazi science: Myth, truth, and the German atomic bomb. New York: Harper Collins. ISBN 0306449412. 
  • Wolff, Stephan L. (2003). «Physicists in the 'Krieg der Geister': Wilhelm Wien's 'Proclamation'». Historical Studies in the Physical and Biological Sciences. 33 (2): 337–368. doi:10.1525/hsps.2003.33.2.337. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NobelprisstubbDenne Nobelprisrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.