Julebukk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Julbocken, svensk julebukk med dombjeller, nisse og julegaver, tegnet av eventyrillustratøren John Bauer i 1912. Julebukken har hatt forskjellig betydning og rolle i juletradisjonene i Skandinavia og Nord-Europa, blant annet ved å komme med gaver.[1]

Julebukk eller julegeit[2] (på svensk julbock[3] og julgumse (dalmål),[4] dansk julebuk,[5] juleged[6] og nytårsbuk, estisk joulosak og latvisk joulopuk) omfatter flere gamle, folkelige skikker i Norge, Skandinavia og Nord-Europa knyttet til jul. Nøyaktig opphav er usikkert, men de varierende tradisjonene rundt geitebukken som symboljulefeiring, som julevette,[7] anfører i karnevalsopptog, gaveutdeler[1] og annet, stammer fra både førkristne og kristne skikker, det vil si germanske og norrøne forestillinger, kirkelige markeringer og seinere bondetradisjoner.

I dag har tradisjonen med «å gå julebukk» utviklet seg til en lek for barn som kler seg ut i romjula, på nyttårsaften eller 13. dag jul (helligtrekongersdag), går fra dør til dør, synger julesanger og får godteri og julekaker som belønning.[8] Skikken var tidligere utbredt i hele Norden og Baltikum, men er nå i hovedsak bare levende i Norge.

Bakgrunn, historikk og europeiske paralleller[rediger | rediger kilde]

Ordet julebukk har blitt brukt om en geitebukk som ble slaktet til jul, kanskje for å få et godt år og feire fruktbarheten eller for å markere slutten på arbeidsåret.[9] Seinere ble julebukk også betegnelse på en person som «går julebukk», det vil si en som går fra hus til hus i juletida sammen med en lite følge der alle er utkledt. Opprinnelig var en i flokken eller opptoget utstyrt med en bukke- eller hornmaske og en raggete skinnfell,[9][10][11] siden var det vanligvis utkledt ungdom som var innom gårdene, sang, danset og tøyset, ble skjenket og fikk julemat.[12] Tradisjonene med å gå julebukk kan være en rest etter maskeskikker fra sør i Europa, katolske opptog med djevelfigurer og julespill i middelalderen[9] eller en dramatisering av Oskoreia (julereia).[8] Inn på 1800-tallet kunne julebukken også komme med julegaver som en forløper og siden hjelper til julenissen[1][7]

I eldre tradisjon har julebukk dessuten blitt brukt om en farlig vette (på dansk julevætte)[13] som overvåket juleforberedelsene og kunne straffe folk og skremme barn,[7] på samme måte som til dels julesveinene[9] og Lussi.[8]

Julebukk kan også betegne en halmfigur som forestiller en bukk med krumme horn og røde bånd, og som brukes som pynt til jul. Julebukk har i tillegg vært navn på visse typer kaker, brød og selskapsleker.[3]

Geitebukk i antikken og middelalderen[rediger | rediger kilde]

Forestillinger om den norrøne torden-guden Tors to geitebukker Tanngrisner og Tanngnjost kan ha påvirket den rollen julebukken fikk seinere. Illustrasjon av bukkene, Tor og Tyr tegnet av Lorenz Frølich til Den ældre Eddas Gudesange, utgitt 1895.

Tradisjonen med julebukk har av noen blitt tolket som en feiring eller markering av guden Tor i norrøn mytologi. Han hadde en vogn som ble dratt av de to bukkene Tanngnjost («den tanngnissende») og Tanngrisner («åpne mellomrom mellom tennene»). Bukkene kunne han spise, men de var like levende neste dag, så lenge han samlet alle beina i hudene etterpå. Når han kjørte over himmelen med vogna si, bråkte det forferdelig, dette kaltes Tor-drønn («torden»). Jotnene var redde for Tor, så de gjemte seg når de hørte ham. Forestillingene om disse to bukkene kan ha overlevd innføringen av kristendommen i form av julebukker, både som pynt og den bukken som delte ut julegaver før julenissen ble vanlig.

Mens geitebukken kunne representere virilitet i den norrøne kulturen, ble den ofte forbundet med direkte kåtskap i blant annet gresk antikk, gjerne i form av bukkeliknende satyrer.[14] Disse egenskapene ga imidlertid bukken også en negativ, dyrisk rolle, særlig i kristen middelalder da seksualiteten skulle tøyles. Da kunne bukken blant annet framstilles som symbol på de som ble dømt til evig helvetesestraff, som ridedyr for hekser og som djevelen selv.[14]

Juleslakt[rediger | rediger kilde]

Engelsk tegning fra 1836 av Old Christmas som kommer ridende på en geitebukk. Denne «julenissen» er framstilt med misteltein i håret, julemat i en kurv og et barn i armene. Bollen er merket med «wassail», navnet på en britisk juletidsfest med røtter tilbake til middelalderen og på en krydret drikk til denne feiringen.

Én teori er at julebukk er navnet på en geitebukk som i førkristen tid ble slaktet til jól, antakelig for å få et godt år.[8]

Halmfigur[rediger | rediger kilde]

Geita hadde en viktig plass i førkristen kultur, og at dens betydning har overlevd i Norden dels i navnet på en halmfigur som i dag brukes som julepynt. Overleveringer som en skikk med å bringe en halmbukk usett inn i huset til naboer, og så naboen forsøke å bringe den usett tilbake, forteller at bukken har hatt en betydning.[trenger referanse]

Å gå julebukk[rediger | rediger kilde]

Det humoristiske maleriet «Julereia» (1922) av Nils Bergslien viser et kaotisk, feststemt følge av underjordiske, vetter, nisser, trollkjerringer, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun julenatta. Opptoget er en variant av oskoreia, et nattlig følger av gjengangere, og henspiller på tradisjonen med å gå julebukk som en lystig feiring fra gård til gård. På bildet sees også en nisse som rir på en geitebukk, fanden med fele på ryggen av et reinsdyr, en snømann og et julenek.
Utkledte barn på et julefrimerke fra Ukraina 2001. Å kle seg ut og synge julesanger for å bli belønnet med godteri og julekaker er den vanligste betydningen av «(å gå) julebukk» i dag.

Julebukk betegner også i folketradisjonen en person som kler seg ut, gjerne i en lodden fell og med bukkemaske, og tigger mat og drikke i romjula, det vil si en person som følger tradisjonen med «å gå julebukk». Her er det bånd tilbake til gamle skikker kjent fra middelalderen, hvor oppfatningen om oskoreia (på 1800-tallet romantisert til «Åsgårdsreien») fortalte om allslags skrømt ute nattestid, gjerne ledet av en skikkelse med horn.[trenger referanse] I senere århundre kledde folk seg ut i gamle klær, symboliserende de døde, ledet av en skikkelse ikledd bukkemaske og dyreskinn, og danset og bråkte gårdimellom i romjulen. Julebukken var blitt en skremmende, nærgående skikkelse, som ofte krevde mer enn litt godteri. Han dukket opp plutselig i selskapet, og selv om alle visste at det bare var en kjenning som hadde kledd seg ut med hode og horn, var det en truende skapning som skremte barna, og til og med «kunne gjøre fruentimmere med barn, uten at de visste det».[trenger referanse]

I Norge har julebukktradisjonene vært mange og sprikende, og forskjellige fra bygd til bygd, fra by til by og fra generasjon til generasjon. Mens skikken i dag mest gjelder barn som går ut i romjula for å få godteri i belønning, var den tidligere også vanlig blant ungdommer og voksne. De skulle være ukledt til det ugjenkjennelige, og noe av poenget var å gjette hvem julebukkene egentlig var. De store fikk tradisjonelt en dram dit de kom på besøk.

Et trekk som skriver seg fra gammel og alminnelig maskeskikk, er at julebukken, som julenissen, snakker «nissemål», «julebukkmål» eller «trollmål», det vil si med forvrengt stemme i fistel.[2] I Alf Prøysens kjente julevise «Romjulsdrøm» fra 1968, som handler om å være «fire år i romjul'n» og komme «julbokk tel et bæassmorhem» heter det for eksempel at julbukken «(...) kvinke julbokkmål «Godkvell, godkvell».»[15]

Personer som gikk julebukk i eller etter nyårsrshelga, har flere steder i Norge blitt kalt «nyårsgeit» eller «nyttårsgeit».[16]

Liknende opptog og juleskikkelser[rediger | rediger kilde]

Figurer og skikkelser som er knyttet til tradisjonell julefeiring i Sverige, blant annet stjärngossar og julbock.
Lammaspukk eller lammbocken er en slektning av julebukken som forekom i forbindelse med kekri, en tradisjonell finsk fest som markerer slutten på bondes arbeidsår. Bilde trolig fra tidlig på 1900-tallet.

I början var inte tidpunkten bestämd, utan varje by firade när arbetet med skörd och tröskning var klart och boskapen tagits in från betet. Det var först under 1800-talets första hälft som man började fira festen den 1 november. Eftersom den sammanföll med Allhelgonadagen fick den delvis karaktären av en fest för de avlidna.


Her er parallellen til de mange tradisjonene i alperegionene, hvor samme førkristne skikkelse har overlevd i en utkledd manns- eller kvinneskikkelse med geitehorn og dyreskinn: Krampus (Grampus), Klaubauf, Bartl/Bartel, Niglobartl, Wubartl, Pelzebock/Pelznickel, Gumphinckel, Parkelj, Čert, Badalisc og så videre.[trenger referanse]

Island, Færøyene og Shetland er julebukktradisjonen knyttet til Grýla, en trollkjerring i folketroen. Man går julebukk utkledt som vetter.[17]

Gjentagende er skikkelsens utseende med horn og dyreskinn. Interessant er også de forskjellige skikkelsene som følger «bukken»: I store områder er det selveste Sankt Nikolas som har Krampus med seg for å ta for seg de «slemme» barna.[trenger referanse] I det protestantiske nord fikk den hornkledde følge av Kristusbarnet (Christkindl), et lite barn i hvite klær og tente lys. Da denne skikkelsen ofte ble utført av en ung kvinne, ble barnet tradert til lyspiken Santa Lucia i Norden.[trenger referanse] Mens det i Nord-Tyskland er bukken som er i fokus, og Christkindl som følger, er det «lysbarnet» eller helgenen som opptrer alene i Skandinavia. I Nederland er det Sinterklaas (St. Nicolaus/Santa Claus) som er hovedfiguren, men alltid fulgt av Zwarte Piet («Svarteper»), i begynnelsen med horn og med oppgave å skremme slemme barn og ta dem med seg, i de siste 150 årene har han tatt form som en afrikaner - gjerne som barn - i eksotiske tjenerklær, og mindre truende.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Halloween, natta før allehelgensdag 1. november som blant annet også feires med utkledte barn som ber om godteri i nabolaget[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Svensk julebukk med gaver i Elsa Beskow: Petter og Lottes jul (opprinnelig utgitt 1947, side 8 og 28)
  2. ^ a b Lily Weiser Aall: Julenissen og julegeita i Norge (1954)
  3. ^ a b Oppslagsordet julbock i Svenska Akademiens ordbok (svensk bruk og etymologi)
  4. ^ Oppslagsordet «julbock» i Svensk etymologisk ordbok (1922)
  5. ^ Oppslagsordet julebuk i Ordbog over det danske Sprog (dansk bruk 1700-1950 og etymologi)
  6. ^ Oppslagsordet juleged i Ordbog over det danske Sprog
  7. ^ a b c Populär historia: Julbocken – i maskopi med mörka makter Arkivert 31. desember 2012 hos Wayback Machine.
  8. ^ a b c d Om julebukk i Knut Anders Berg: Julen i norsk og utenlandsk tradisjon (1993, side 79)
  9. ^ a b c d Om julebukk i artikkelen «jul» i Store norske leksikon
  10. ^ a b c Nordiska museet om julbockhufvud 1915
  11. ^ a b c Illustrasjon til artikkelen «jul» i Nordisk familjebok (1910)
  12. ^ Om julebukk i Ann Helene Bolstad Skjelbred: År og dag - tradisjoner i årets løp -bibliotekarens lille oppslagsbok (1995, side 37)
  13. ^ Oppslagsordet Julebuk i Salmonsesns konversationsleksikon (1922)
  14. ^ a b Oppslagsordet «bukk» i Hans Biedermann: Symbolleksikon (1992, side 60)
  15. ^ Teksten til Alf Prøysens «Romjulsdrøm» i Julens sanger og leker (1992) side 35
  16. ^ Bloggen ordoguttrykk.wordpress.com om «nyårsgeit» eller «nyttårsgeit»
  17. ^ Gunnell, Terry (1995). The Origins of Drama in Scandinavia (engelsk). Cambridge: D.S. Brewer. s. 162–167. ISBN 978-0-85991-458-1. 
  18. ^ aftenposten.no (NTB) 31.12.2012: Halloween tar knekken på julebukkene

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]