Tanngrisner og Tanngnjost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Thor kører sine bukke», skulpturgruppe av Carl Bonnesen reist på Carlsberg Bryghus i København 1906, viser den norrøne tordenguden Tors vogn med geitebukkene Tanngrisner og Tanngnjost foran.

Tanngrisner, eller Tanngrisne, (norrønt Tanngrisnir, «den som har glisne tenner») og Tanngnjost (Tanngnjóstr, Tanngiost, «den som skjærer tenner») er i nordisk mytologi de to bukkene som trekker vogna til tordenguden Tor med hammeren over himmelen.[1] Torden ble forklart som lyden av kjerra når Tor, i Gylvaginning kalt «Ake-Tor» (Öku-Þórr),[2] var ute og kjørte med geitene, mens lyn var gnister når han slo med Mjølner (Mjollne), den veldige hammeren sin.

Beskrivelser og fortellinger[rediger | rediger kilde]

Ifølge mytene har geitene den egenskapen at de kan gjenoppstå etter at de er slaktet dersom beinrestene blir lagt tilbake i dyreskinnet etter at kjøttet er spist. I historien om Tors reise til Utgårdsloke slaktes begge bukkene på kvelden, men blir levende igjen da Tor svinger Mjølner over kjøttbeina neste morgen.[3] I en annen fortelling besøker Tor en gård der han slakter bukkene for å by vertsfolket på et måltid. Tjalve, sønnen på gården, brekker i hemmelighet løs et kjøttbein for å suge ut margen, selv om det er forbudt. Da Tor bringer bukkene tilbake til livet og oppdager at den ene halter, straffer han Tjalve ved å ta ham og søstera Roskva med seg til Åsgård som tjenere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]