Befana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
La Befana.
La Befana i Gubbio.
Tre befane.

La Befana (en forvanskning av latin epifania (= «guddommens tilsynekomst», «feiring av tilsynekomsten») er en skikkelse i italiensk folklore. Navnet kommer fra den katolske kirkefesten epifania som feires helligtrekongersdag, men innholdsmessig kan skikkelsen har overlevd fra Romerriket, der Strenua eller Strenia var gudinne for nyttår, renselse og velvære. Hennes helligdom lå på toppen av Via Sacra. 1. januar ble kvister fra Strenuas lund båret i et opptog.[1]

La Befana besøker barna i Italia natt til 6. januar for å fylle strømpene deres. Har de vært snille, får de karameller og sjokolade. Har de vært slemme, finner de en kullbit i strømpen sin. Og som en god husmor, feier la Befana ofte gulvet før hun drar igjen.

La Befana blir ofte beskrevet som en gammel kone som rir på et kosteskaft gjennom lufta. Til forskjell fra heksa er hun blid og smiler, og har med seg en sekk fylt med søtsaker, gaver - og kull. Men iblant er det søtsaker som bare ser ut som kull.[2]

Legenden[rediger | rediger kilde]

Ifølge legenden skal de tre vise menn som var underveis med gaver til Jesusbarnet, ha banket på hos en gammel kone for spørre om veien til Betlehem og få hvile litt. Hun ga dem drikke, og de forklarte henne ærendet sitt, at de var underveis til en ny konge som var født for å gi ham gaver. De tilbød henne å slå følge med dem, men hun sa at hun ikke hadde tid, ettersom hun hadde rent for mye husarbeid hun skulle ha gjort. Vismennene dro sin vei, men mens hun feide gulvet, ombestemte la Befana seg og besluttet at hun ville da og se denne nyfødte kongen likevel. Hun samlet noen søtsaker som gave, og løp etter vismennene, men de var for lengst forsvunnet. Hun fulgte stjernen de hadde utpekt, og la igjen godterier der det bodde barn i håp om å finne Jesusbarnet. Dette har hun fortsatt med. I en moderne forvanskning av historien har la Befana fått på seg heksehatt; men hun går med feiekost fordi hun er en god casalinga (husmor), ikke fordi hun er noen heks som flyr på kosteskaftet sitt. For la Befana er kosten en forbannelse, siden den distraherte henne fra å følge med vismennene.[3]

En annen historie forteller om la Befana som en vanlig kvinne med et barn hun elsket over alt på jorda. Men barnet døde, og hun ble helt fra seg av sorg. Da hun så hørte nyheten om Jesus, dro hun ut for å finne ham i troen på at han var hennes sønn. Hun fant ham til slutt og ga ham presanger for å gjøre ham glad. Jesus ble henrykt og ga henne en presang tilbake: Hun skulle bli mor til alle barna i Italia. Etter det har la Befana delt ut gaver av kjærlighet til alle snille barn i tida rundt epifania (6. januar).

En tredje historie knytter historien om la Befana til kong Herodes' massakre på alle guttebarn i landet, fordi han hadde hørt om at det var født en ny konge. La Befana skal ha vært mor til et av disse guttebarna som ble drept av Herodes, og i sin frustrasjon og sorg dro hun på leting etter sin tapte sønn i håp om at han fortsatt kunne være i live. På sin leting kom hun til Bethlehem og besøkte Jesusbarnet i krybben. Jesusbarnet velsignet henne slik at hun en dag i året får være mor til alle verdens barn. Dette er den 5. januar som er julaften etter juliansk kalender.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Feiringen av la Befana har sitt opphav i gamle førkristne sagn, tatt opp i og omdannet innenfor den kristne tradisjonen. Opprinnelsen til skikkelsen kommer sannsynligvis fra hedenske agrartradisjoner relatert til tida rundt det nye året. Den gamle kvinnen representerer det gamle året som akkurat har gått, klar til å bli brent for å gjenoppstå som et nytt år. I mange europeiske land eksisterer tradisjonen med å brenne ei dokke som forestiller en gammel kvinne ved begynnelsen av det nye året.

En hypotese forbinder la Befana med en romersk fest som finner sted på begynnelsen av det nye året til ære for guden Janus og gudinnen Strenia (strenna er julegave på italiensk). Dette er den tida på året da romerne pleide å gi hverandre presanger.

Dikt og vers[rediger | rediger kilde]

La Befana i Campomarino di Maruggio.

Piazza Navona i Roma arrangeres det hvert år et populært marked – Fiera della Befana[4] – fra midten av desember fram til begynnelsen av januar. Her kan romerske barn kjøpe leker og sukkertøy, men i 2019 ble dette markedet stengt av romersk politi pga manglende brannsikkerhet.[5]

Festen til la Befanas ære i Roma er udødeliggjort gjennom utallige vers på romersk dialekt av den romerske dikteren Giuseppe Gioacchino Belli (1791- 1863).[6]

Her er en versjon:

La Befana vien di notte
con le scarpe tutte rotte,
col vestito alla romana.
Viva, viva La Befana![7]

I norsk oversettelse:

La Befana kommer om natta
med helt ødelagte sko,
kledd på romersk vis.
Lenge leve la Befana!
Ha le mani al petto in croce,
e la neve è il suo mantello,
ed il gelo il suo pannello,
ed il vento la sua voce.
Ha le mani al petto in croce.
Hun har hendene sine krysset på brystet,
og snøen er hennes kappe,
og isen er klærne hennes,
og vinden er stemmen hennes.
Hun har hendene sine krysset på brystet.[8]

La Befana vien di notte er også tittelen på en italiensk spillefilm.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]