Folkeminne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Illustrasjon av Theodor Kittelsen til eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907
Illustrasjon hentet fra Richard Burtons 1885-utgave av 1001 natt.
Dansk Sankthansbål med "heks", 2007.

Folkeminner eller folklore er en samlebetegnelse på tradisjonsoverført kunst, litteratur, kunnskap og praksis. Folklore overføres gjerne muntlig eller gjennom handlinger fra menneske til menneske og generasjon til generasjon[1], og folkloren har ofte tilhørt den uformelle, ikke-kommersielle sfæren av kulturen. I dagligtale assosieres gjerne folklore med kulturelementer som tilhører bønder, i gamle dager. Det er likevel ikke noe i veien for, og det skjer hele tiden, at folklore overføres skriftlig, gjennom massemedier, blant eliten i en kultur like mye som blant lavere klasser, i dag like så mye som i eldre tider, og så videre. En mye brukt akademisk definisjon er Dan Ben-Amos’ "folklore er kunstnerisk kommunikasjon i små grupper" [2].

Forstavelsen «folk» i begrepene folkeminne og folklore kan være vanskelig å få tak på. Den amerikanske folkloristen Alan Dundes foreslo provoserende i 1965 å definere «folk» som «en hvilken som helst gruppe mennesker som har i det minste én fellesfaktor» [3]. Fellesfaktoren skaper en eller annen form for felles identitet. Det betyr at i teorien kan både en etnisk gruppe, et bygdesamfunn, en skoleklasse, mennesker med samme sykdom[4] eller et samboerpar og så videre kan være et «folk» i denne sammenhengen - og dermed dele folklore.

Flere betydninger[rediger | rediger kilde]

Begrepet folklore har flere ulike betydninger i dagligtale og akademia. På engelsk kan termen vise til selve forskningsfaget like mye som emnet man studerer. På den annen side ser man også ordet folklore brukt om en viss type mote (innen interiør, klesstil osv.) - gjerne av den fargerike sorten inspirert av urbefolkningers klesskikk [5].

Sjangre[rediger | rediger kilde]

Begrepet folklore omfatter en mengde uttrykk og praksiser, og kan være vanskelig å avgrense. Vanlige sjangre å inkludere er i det minste:

  • Materiell kultur i form av blant annet folkekunst (som rosemaling, eller graffiti) og tradisjonelle håndverksteknikker (enten det gjelder tekstilhåndverk eller båtbygging)
  • Fortellertradisjoner (som folkeeventyr, sagn, vandrehistorier, spøkelseshistorier - eller kortformer som vitser og ordtak)
  • Folkelig religion (både praksis og mytologi)
  • Lek og spøk (fra aprilsnarr i massemedia til ulike regionale varianter av sisten)
  • Mattradisjoner (i Norge for eksempel tradisjoner knyttet til tilberedning og presentasjon av lutefisk)
  • Folkemusikk (ballader, stev, viser, barnesangtradisjoner)
  • Nettfolklore (fra mer eller mindre humoristiske praksiser som internettmemer, "hoax"er, emoticons osv. til folkelige sørgepraksiser på sosiale medier[6].)

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Selve ordet folkeminne er en nesten direkte oversetting fra det tyske «Volkskunde». Folklore er et lånord fra engelsk (der «lore» betyr kunnskap), et ord opprinnelig funnet på av den britiske skribenten William Thoms [7].

Folklore som fagfelt[rediger | rediger kilde]

Folkeminner og folklore har i Norden vært et eget studiefelt ved universitetene – emne for fag som etnologi, litteraturvitenskap, antropologi – og ikke minst folkloristikk (studiet av folklore). D Flere nordiske forskere har vært internasjonalt anerkjente for sin samling og analyse på feltet – de første i rekken i Norge var P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. Utnevnelsen av Jørgen Moes sønn, Moltke Moe til professor i "norsk Folkesprog og norsk Folketradition" regnes gjerne som starten på folkloristikken som fag i Norge[8].

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ American folklore societys definisjon av folklore, lest 8. desember 2015
  2. ^ Ben-Amos 1972
  3. ^ Dundes 1965:2
  4. ^ Oring 1986:1
  5. ^ Klein 2001
  6. ^ Kverndokk 2013, Dobler 2009
  7. ^ Sims, Martha; Martine Stephens (2005). Living Folklore. Utah State University Press. side 23.
  8. ^ Amundsen, Arne Bugge, i Rogan og Eriksen 2013:27

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ben-Amos, Dan 1972: “Toward a Definition of Folklore in Context”, i: Américo Paredes and Richard Bauman (red.) Toward New Perspectives in Folklore. Austin: University of Texas Press for the American Folklore Society
  • Bø, Olav: Utsyn over norsk folkedikting. Det Norske Samlaget. Oslo 1972. ISBN 82-521-0071-6
  • Dobler, Robert 2009: "Ghosts in the Machine. Mourning the MySpace Dead, i: Folklore and the internet. Vernacular Expression in a Digital World, Utah State University Press
  • Dundes, Alan 1965: “What is Folklore?”, i: The Study of Folklore, Englewood Cliffs, N.J. Prentice-Hall Inc.
  • Evans, Ivor H. 1993: Dictonary of Phrase & Fable. Wordsworth Editions Ltd. Hertfordshire (Nytt opptrykk 1996.) ISBN 1-85326-300-1
  • Klein, Barbro 2001: "Folklore". I: International Encyclopedia of the Social and Behavioral Sciences. Volume 8. Elsevier.
  • Kverndokk, Kyrre 2013: "Negotiating Terror, Negotiating Love. Commemorative Convergence in Norway after the Terrorist Attack on 22 July 2011" Side 133-156. I: Camilla, Asplund Ingemark. Theraputic Uses of Storytelling. An interdisiplinary Approach to Narration as Therapy. Nordic Academic Press. 208 sider. ISBN: 978-91-87351-15-0.
  • Oring, Elliott 1986: Folk groups and folklore genres. An introduction. Utah State University Press
  • Rogan og Eriksen 2013: Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk bok om norsk kulturhistorie. Instituttet for sammenliknende kulturforskning. Novus forlag.