Misteltein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Misteltein
Misteltein
Vitenskapelig(e)
navn
:
Viscum album
L., 1753
Norsk(e) navn: misteltein
Hører til: trådurtfamilien,
Santalales,
egentlige tofrøbladete planter
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: andre planter
Utbredelse: Europa

Misteltein (Viscum album) er en plante som lever som parasitttrær, i Norge bl.a. på lind, lønn, rogn, eple og pære. I Norge finnes arten bare ved Oslofjorden, med desidert størst forekomst i Horten. På øya Mølen i Buskerud finnes også en god bestand. Planten er vintergrønn og derfor lettest å oppdage om vinteren når vertstrærne er uten løv. Den spres ved hjelp av bær som spises av fugl. Frøene er fortsatt spiringsdyktige etter å ha passert gjennom fuglekroppen, og de fester seg lett på greiner. Bærene er hvite.

Mistelteinen ble som første planteart i Norge fredet i 1956. Senere er fredningen utvidet til også å gjelde vertstrærne. Trær med misteltein kan derfor ikke felles eller skades. Selv om den er fredet, er den ingen truet art, og misteltein er vurdert som livskraftig i forbindelse med nasjonal rødliste.[1]

Bærene til misteltein er giftige hvis de kommer inn i blodomløpet.

Tradisjon[rediger | rediger kilde]

I mange land er det skikk å henge mistelteinen opp under taket til jul. En skikk som stammer fra engelskspråklige land er at når en kvinne står under mistelteinen, må hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere. For hvert kyss skulle mannen opprinnelig plukke et bær av mistelteinen; og når det ikke var fler igjen, var det slutt på kyssingen.[2]

Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land har blitt brukt til produksjon at et spesielt lim. Dette limet har fra gammelt av blitt brukt til limpinnefangst av fugl.

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Germanerne betraktet mistelteinen som hellig. Ifølge nordisk mytologi laget Loke en pil av misteltein. Guden Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen mot ham. I beretningen om Balders død, der mistelteinen stadig er en dødelig plante; man hadde bare glemt hvorfor. Det særlige ved misteltein – at den vokser som snylteplante på andre trær – ser ut til å ha vært ukjent for både Snorre i Den yngre Edda og forfatteren av Den eldre Edda. Begge beskriver den som en plante som vokser i jord.[3]

Tidligere ble den ansett som en trylleplante som kunne åpne dødsrikets porter, gjøre ufruktbare dyr fruktbare, og virke som serum mot alle typer gift.

Misteltein er i Mellom-Europa mye brukt som legemiddel, og skal virke svulsthemmende, blodtrykkssenkende, hjertestyrkende, senker hjerterytmen, styrker og mykner opp kapillærårenes vegger, forbedrer blodsirkulasjonen, krampeløsende, muskelavslappende, urindrivende, immunstyrkende, beroligende, nervestyrkende og øker motstandskraften mot stress.[4]

I Norge er det regna som legemiddel og derfor reseptpliktig.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Misteltein i Artsdatabanken. Besøkt 19. januar 2016.
  2. ^ http://landscaping.about.com/cs/winterlandscaping1/a/mistletoe.htm
  3. ^ Lotte Hedeager: Skygger av en annen virkelighet (s. 71-2), forlaget Pax, Oslo 1999, ISBN 82-530-2098-8
  4. ^ [http://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/visc_alb.htm

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.