Hopp til innhold

Julekrybbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En julekrybbe er en fremstilling av Jesu fødsel med figurer av Den hellige familie og ofte med et stort antall andre figurer.

Julekrybben viser vanligvis Jesus liggende i en krybbe, Josef og Maria i en stall (eller i en hule innrettet for dyr). Det er også en okse og et esel i stallen; de er riktignok ikke nevnt i den nytestamentlige skildring i Lukasevangeliet, men er avledet av Jesaja 1,3. Krybben har som regel også figurer av hyrder og sauer, engler og av betlehemsstjernen. De tre vise menn med deres kameler og tjenere blir vanligvis satt inn i krybben på De hellige tre kongers fest tretten dager etter juledag.

Julekrybber blir ofte innrettet på offentlige steder i juletiden, særlig i katolske land. Den julekrybben som settes opp på Petersplassen i Vatikanet foran Peterskirken har figurer i naturtro størrelse.

Julekrybben kalles på engelsk nativity scene, crib eller crèche, på spansk Belen (dvs. Betlehem), presebre (i for eksempel Argentina) eller nacimento (for eksempel i Mexico), på tysk Weihnachtskrippe, på fransk Crèche de Noël, og på italiensk Presepe. En krybbe kan tradisjonelt langes av en rekke materialer.[1]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Giotto di Bondones freske av Frans som lager den første julekrybbe

Den gjengse fortelling om julekrybbens tilblivelse, setter dette til år 1223. Da besluttet Frans av Assisi at han ville gjøre Kristi fødsel mer nærværende for alminnelige mennesker.[1][2][3] I landsbyen Greccio[1][4] i Italia fortalte han en god venn at han ønsket å gjøre i stand noe «til minne om spedbarnet som ble født i Bethlehem og vise hvordan det blev lagt i en krybbe med halm, mellom et esel og en okse. Jeg vil gjerne se alt dette med egne øyne». Fødselstablået som Frans inspirerte til er første gang beskrevet i Bonaventuras verk St Frans av Assisis liv, skrevet rundt 1260.[5] Den ble iscenesatt i en grotte nær Greccio, og med «levende figurer»[1], altså et slags «tableau vivant», med mennesker og dyr i bibelske roller.[6] Pave Honorius III gav sin velsignelse til tablået.[7] Frans fikk således sitt ønske oppfylt, og heretter ble krybber av forskjellig slag overalt hvor fransiskanerbrødrene kom.

Selv om det er Frans av Assisi som har fått æren for å ha oppfunnet den tredimensjonale betlehemsscenen, viser eldre tegninger og malerier at dette likevel ikke var første gang. Frans' krybbespill i Greccio i Italia i 1223 gjorde et særlig inntrykk blant annet ved sin bruk av levende dyr.

Deretter fulgte en tilsynelatende kontinuerlig videreutvikling og videreutbredelse av julekrybben, men denne ble avbrutt ved reformasjonen for protestantenes del. Julekrybben ble da et rent katolsk fenomen, og ble ikke fullt akseptert eller godt kjent i ikkekatolske land som for eksempel Norge før godt ut på 1900-tallet.[trenger referanse]

Styrket av Tridentinerkonsilet (1545–1563) forsøkte fremfor alt jesuittene, men også servittene og fransiskanerne å gi de bibelske fortellinger en mer levende form med skuespill og plastiske fremstillinger. Den europavide utbredelse av julekrybben tok ikke til for alvor før fra ca. 1560, det året da jesuittene satte opp sin første julekrybbe i en kirke i Portugal.[trenger referanse] Julekrybber av den utforming som man er fortrolig med på 2000-tallet så man ikke før i 1562 da en slik ble oppsatt i en jesuittkirke i Praha.[trenger referanse] Siden jesuittene var en av den katolske kirkes fremste misjonsordener, spredte skikken seg raskt til andre verdensdeler også. Men også andre katolske ordener, mannlige og kvinnelige, har vært med på utbredelsen av denne juleskikken.

Regionale tradisjoner

[rediger | rediger kilde]
Scene fra Krýzovy jesličky.

Det finnes en rekke variasjoner over krybbene, som Weihnachtsberg (julefjell) fra Tyskland og Tsjekkia, papirový betlém eller 'papirkrybber' fra Tsjekkia, szopka fra særlig Kraków i Polen, og caganer-tradisjonen fra Catalonia.[8] I Jindřichův Hradec-området i dagens Jihočeský kraj (Sør-Bøhmen) i Tsjekkia er det tradisjon for å lage særdeles omfattende julekrybber. En julekrybbe laget av Tomáš Krýza over seksti år, Krýzovy jesličky, ble tatt med i Guinness rekordbok som verdens største mekaniske konstruksjon. Krybben omfatter 1389 figurer der 133 av dem rører på seg. Den er stilt ut ved Muzeum Jindřichohradecka sammen med andre store julekrybber fra området.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Dues, Greg.Catholic Customs and Traditions: A Popular Guide Twenty-Third Publications, 2000.
  2. ^ Thomas, George F.. Vitality of the Christian Tradition. Ayer Co. Publishing, 1944.
  3. ^ «#MyLivingNativity». Upper Room Books (på engelsk). Besøkt 31. oktober 2018. 
  4. ^ Johnson, Kevin Orlin. Why Do Catholics Do That? Random House, Inc., 1994.
  5. ^ St. Bonaventure. «The Life of St. Francis of Assisi». e-Catholic 2000. Arkivert fra originalen 14. juni 2014. Besøkt 28. september 2013. 
  6. ^ Santino, Jack. All Around the Year: Holidays and Celebrations in American Life. University of Illinois Press, 1995. ISBN 0-252-06516-6.
  7. ^ Christmas in Italy. World Book Encyclopedia, Inc., 1996, 1979.
  8. ^ Sarah Rainsford (23. desember 2010), A traditional Nativity scene, Catalan-style, BBC News, http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-12059969 
  9. ^ http://www.mjh.cz/expozice-muzea/kryzovy-jeslicky

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Rudolf Berliner (utg.): Denkmäler der Krippenkunst. Verlag Filser, Augsburg 1926/30 (Lfg. 1–21).
  • Gerhard Bogner: Das neue Krippenlexikon. Wissen – Symbolik – Glaube. Ein Handbuch für den Krippenfreund. Fink, Lindenberg 2003 ISBN 3-89870-053-4
  • Christoph Daxelmüller, Jörg Paczkowski: Krippen aus aller Welt (Sammlung Christoph Daxelmüller) – Ausstellung im Hist. Museum für Stadt u. Grafschaft Wertheim 10.12.1981 – 6.1.1982.. Wertheim 1981. ISBN 3-921999-03-0.
  • Christoph Daxelmüller: Krippen in Franken. Echter Verlag, 1978. ISBN 3-429-00572-8.
  • Wilhelm Döderlein: Alte Krippen. Callwey Verlag, München 1960.
  • Erich Egg, Herlinde Menardi: Das Tiroler Krippenbuch. Die Krippe von den Anfängen bis zur Gegenwart. 2. Aufl. Tyrolia, Innsbruck 2004 ISBN 3-7022-2604-4.
  • Nina Gockerell, Walter Haberland: Krippen im Bayerischen Nationalmuseum (Kataloge des Bayerischen Nationalmuseums, Neue Folge, Band 1). München, Hirmer, 2005. ISBN 3-7774-2855-8.
  • Erich Lidel: Die schwäbische Krippe (Beiträge zur Landeskunde von Schwaben, 5). Verlag, Konrad, Weißenhorn 1987. ISBN 3-87437-148-4.
  • Franz Grieshofer (utg.): Krippen. Geschichte, Museen, Krippenfreunde. Pinguin-Verlag, Innsbruck, 1987, ISBN 3-7016-2270-1.
  • Helena Johnova: Volkstümliche Weihnachtskrippen. Nationalmuseum, Prag 1967.
  • Ursula Pfistermeister: Barockkrippen in Bayern. Theiss, Stuttgart 1984 ISBN 3-8062-0398-9.
  • Alfons Rudolph, Josef Anselm Graf Adelmann von Adelmannsfelden: Schwäbische Barockkrippen. Theiss, Stuttgart 1989. ISBN 3-8062-0815-8.
  • Luciano Zeppegno: Krippen. Entstehung in Italien und Höhepunkt in Neapel; ein farbenfroher Überblick über die frühe Krippenkunst auf dem Weg zu uns. Südwest-Verlag, München 1970. ISBN 3-517-00187-2.
  • Reinhard Linß, Ursula Müller (utg.): Weihnachtskrippen im Sächsischen Erzgebirge (Schriftenreihe „Erzgebirgische Volkskunst“; Bd. 10). Husum Verlag, Husum 1998, ISBN 978-3-88042-882-9 (im Auftrag der Berufsfachschule für Tourismus, Chemnitz).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Julekrybbe&oldid=24122548»