Julegave

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tegning av et julemarkedkontinentet på 1800-tallet. Kvinnen på bildet har kjøpt inn et lite juletre og leketøy til julegaver.
Julenissen (Merry Old santa Claus) med julegaver til barn, framstilt i det amerikanske bladet Harper's Weekly i 1881.
Barn, julegaver og juletre i USA 1908

En julegave eller julepresang er en gave som gis i forbindelse med jul. I vestlige land er det vanlig at familiemedlemmer, nære slektninger og venner gir hverandre slike gaver, særlig fra voksne til barn.

Julegaver kan være små og store, billige og dyre, selvlagde eller ferdigkjøpte. Det kan for eksempel være leketøy, spill, sportsartikler, klær eller penger til barn, nyttegjenstander, elektronikk, pynteting, bøker, plater og gavekort til de voksne. Julegaver kan også være firmagaver, venninnegaver og liknende.

Julegavehandelen i desember er årets store salgsperiode for mange forretninger.

Overrekkelse og utdeling av gaver[rediger | rediger kilde]

Julekort med vintermotiv og julegaver ca. 1919. Ukjent kunstner og utgiver.
Juletre i et tysk hjem med julegaver pakket i gavepapir under.

Julegavene pakkes inn i fargerikt julegavepapir, merkes med navnelapper og fordeles før julaften. Pakkene åpnes vanligvis hjemme, i Skandinavia som regel under familiefesten på julaften, i Storbritannia og USA første juledag. I norske småbarnsfamilier blir mange av gavene delt ut av en utkledd julenisse som kommer med dem i sekken sin. Ellers er det vanligst å samle julegavene i en haug under juletreet og åpne dem når familien er samlet.

Moderne norske julegaveskikker[rediger | rediger kilde]

Mange familier har den tradisjonen at man gir små julegaver til alle i slekta, til de blir konfirmert. Da slutter de helt. Dette kan i større familier føre til at personer går fra å ha fått et 30-talls pakker året før, til å bare få kanskje 15 eller færre.

Spesielt barn ser på julegavene som høydepunktet i jula.

Det er vanlig i de fleste familier å organisere pakkeåpningen. I større familier, kan det ofte være snakk om flere hundre gaver som skal deles ut. En vanlig taktikk er å ha en person til å lese opp kortet på en og en pakke, som den som får den kommer og henter. På kortet står det tydelig hvem som har finansiert gaven og hvem som skal få den. Det er flere som legger stor ære i det å få være utdeler, og tenker nøye over taktikken sin.

Den sikkert vanligste taktikken er å dele ut gaver til hver person, en og en, slik at oppakkingen går på rundgang og folk slipper å vente så veldig lenge på å få åpne neste pakke. Problemet med denne taktikken er at det helt tydelig avslører hvem som har fått færrest gaver. En annen taktikk, om den kan kalles det, er bare å ta tilfeldige gaver. Med dette risikerer man imidlertid å skape et visst kaos, spesielt i større familier der det er lettere å miste oversikten over alle barna og gavene.

Det er generelt sett alltid slik at man venter med å gi gavene fra foreldre til sist, fordi disse gavene ofte er de flotteste og bør spares til sist, når mange begynner å bli leie av hele greia.

Julegavers plassering før julaften er en ting som ofte er et stort tankekors for foreldre. Mange vil skjule dem, slik at barna ikke får se dem før «Julenissen» kommer bærende inn med dem. Andre orker ikke dette, og stuer bare alt under juletreet fra starten av. Enkelte har her intet valg, fordi de har så mange gaver – Enkelte har ikke en gang plass til alt under juletreet.

En vanlig ulempe med et høyt antall julegaver er den store mengden innpakkingspapir som lett hoper seg opp. I papirmassene kan det fort forsvinne både gaver og allerede utpakkede gjenstander. Dessuten er det en ikke sjelden hendelse at gavelappen som fulgte gaven blir borte i mylderet. Mange har derfor opplevd problemer med å huske hvem som har gitt hva. Talløse er de episoder der fornærmede slektninger og andre gavegivere forgjeves har ventet på takkekort og barnas takknemlige blikk. Det uteblitte takkekortet blir ofte feiloppfattet som at barnet ikke har satt pris på gaven. Dette stemmer ofte ikke, barnet er bare forvirret over den ofte overveldende mengden av gaver og endeløse opphopning av innpakningspapir som lett ødelegger julestemningen rundt treet.

I mange barnehager og på enkelte barneskoler blir det også arrangert juletrefester av foreldrene før eller etter jul, der en julenisse deler ut små gaver til barna, ofte en enkel mandarin eller en rosineske.

Alternative julegaver[rediger | rediger kilde]

Det har blitt reist sterk kritikk mot det voldsomme kjøpepresset og sløseriet i forbindelse med varehandelen før jul. Alternative julegaver skal være en miljøvennlig motvekt til dette og ikke sløse med ressursene og ødelegge miljøet gjennom ekstremt forbruk. Alternative gaver gis istedenfor dyre, ofte unyttige kjøpeting som har krevd mye materialer og energi, og slike gaver kan være vennetjenester, opplevelser, egenproduserte gjenstander eller pengestøtte til veldedige formål.

Se også[rediger | rediger kilde]