Horn (anatomi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hos de fleste hjortedyr er det bare hannene som har gevir (takker). Et unntak er reinsdyr der også hunnen utvikler hornkrone, slik som simla med kalven på bildet. Gevir er dekket av håret hud inntil kort tid før felling. Ekte horn er ikke dekket av hud og felles ikke.
Triceratops, en planteetende dinosaur fra krittida, hadde horn festet til ei beskyttelsesplate på baksida av hodeskallen.
Neshornbille (Oryctes nasicornis) med hornliknende utvekster på hodet. Det ytre skjelettet er harde hudplater som støtter og beskytter de indre bløte organene.

Horn er bentapper som vokser ut på hodeskallen til enkelte, særlig plantetende pattedyr; kuer, sauer og geiter. Vanligvis forekommer horn parvis på hver side av skallen, men neshorn kan ha enkelthorn. Den største forskjellen på gevir og horn er at hornene sitter på livet ut og vokser i takt med dyret, mens gevir utvikles og felles årlig. Horn brukes i kamp om revir og til beskyttelse mot rovdyr, og er bygd opp av keratin, det samme stoffet som negler og hår er oppbygd av, samt andre proteiner. Horn brukes også til å rote opp jord med, og til å rive bark av trær.

Argalisauen har verdens største horn. De kan bli 1,9 m lange og har bueform.

Mennesker har siden de eldste tider brukt dyrehorn til å lage bruks- og kunstgjenstander, alt fra drikkehorn og blåseinstrumenter til fiskekroker og knapper.

Se også[rediger | rediger kilde]