Hopp til innhold

Inga Landgré

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inga Landgré
FødtInga Linnéa Lundgren
6. aug. 1927[1][2]Rediger på Wikidata
Stockholm (Sverige)
Død31. juli 2023[3]Rediger på Wikidata (95 år)
Norberg (Västmanlands län, Sverige)
BeskjeftigelseSkuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleNils Poppe (19491959)
BarnAnja Landgré
Dan Landgré
NasjonalitetSverige
UtmerkelserLitteris et Artibus (2008)
Aktive år1943
IMDbIMDb

Inga Linnéa Landgré (født 6. august 1927 i Stockholm i Sverige, død 31. juli 2023 i Norberg i Västmanlands län) var en svensk skuespiller.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Inga Landgrés far var en musiker som slet med et alkoholproblem som belastet foreldrenes ekteskap. Moren var serveringsdame.[4] De ble skilt tidlig i 1930-årene, da Inga var bare fem fem år gammel. Hun var enebarn.[5]

Utdannelse, debut

[rediger | rediger kilde]

Hun ble utdannet ved Calle Flygare Teaterskola og debuterte på scenen i 1943 ved Blancheteatern som Anja i Körbärsträdgården.[6] Samtidig fikk hun sine første filmroller - Landgrés filmdebut var i Ordet (1943), regissert av Gustaf Molander.

Hun var engasjert ved Upsala Stadsteater, Norrköpings stadsteater, Riksteatern, Västernorrlands regionteater, Unga Klara og Dramaten. Det meste av livet var Landgré ansatt ved Stockholms stadsteater.[7]

Inga Landgré 1950.

I løpet av 1940-årene fikk hun som oftest gestalte uskyldige og romantiske unge kvinner, som i Pengar (1946, der hun spilte mot Nils Poppe) og Ingmar Bergmans debutfilm Kris (1946). Med tiden og alderen fikk Landgré spille mer modne kvinnelige rolleskikkelser. Hun sa selv at rollen i Bergmans Kvinnodröm (1955) var hennes første virkelige voksenrolle. Fortsettelsen av rollen kan sees i hennes tolkning som ridder Antonios Blocks hustru i Det sjunde inseglet (1957, - norsk: Det syvende segl. Ridderen ble spilt av Max von Sydow). Hun ble hyllet for sin teaterrolle som Ingrid i Sara Lidmans Job Klockmakares dotter (1957).[7]

På 2000-tallet deltok hun i film- og TV-produksjoner som Carin Mannheimers TV-drama Solbacken: Avd. E (2003), Nina Frisk (2007), hadde gjesteopptredender i fjernynsserier som Irene Huss, og spilte en mindre rolle i The Girl with the Dragon Tattoo (2011).[7]

I 1972 mottok Landgré Teaterförbundets Vilhelm Moberg-stipendium og i 1978 mottok hun De Wahl-stipendiet. I 2008 ble hun tildelt den kongelige medaljen Litteris et Artibus. I 2012 mottok hun det svenske filminstitutts hedersguldbagge.[7] I 2013 ble hun tildelt Teaterförbundets gullmedalje for «ekstraordinær kunstnerisk gjerning».

I 1962 ga Inga Landgré ut boken Vinterturné.[7] Inga Landgré var sommerleder i radioprogrammet Sommar i P1 den 3. august 2013.

Før valget i 2014 deltok Landgré i satireserien Valobservatören i P4; blant annet ble hun hørt som sistegangsvelger.[8] I januar 2018 var Landgré en av prisene -givere av gullbillen til årets film på Guldbaggegallarn sammen med Anita Wall og Lena Söderblom.

I oktober 2020 og i juli 2021 ble dokumentaren Om Inga vist på SVT, der Fanny Risberg tar Inga Landgré med på en tur til Hellas.[9] Risberg er datter av Landgrés svigersønn, Kenneth Risberg.

Ekteskap, politisk engasjement

[rediger | rediger kilde]

Inga Landgré var gift med skuespilleren Nils Poppe fra 1949 til 1959. Paret hadde to barn, av hjem en også ble skuespillerinne.[10] I 1960-årene assisterte hun som en kurér for sin venn Andreas Papandreou, som senere ble statsminister i Hellas; hun bragte mikrofilm til mottakere i Hellas.[6]

Inga Landgré døde i Norberg den 31. juli 2023, i en alder av 95 år.[11]

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 195035[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0484736, besøkt 17. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Skådespelaren Inga Landgré har dött – blev 95 år gammal», verkets språk svensk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Inga Landgré». Sveriges Radio. 3. august 2013. Besøkt 4. mars 2017. 
  5. ^ «Inga Landgré - skådespelare och spion». Sveriges Radio. 9. april 2009. Besøkt 4. mars 2017. 
  6. ^ a b «Generationer av erfarenhet har format henne». Svenska Dagbladet. 3. august 2004. 
  7. ^ a b c d e Qvist, P O. «Svensk Filmdatabas Inga Landgré». Svensk Filmdatabas. Besøkt 24. januar 2012. 
  8. ^ http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=125&artikel=5948794
  9. ^ «Om Inga». SVT. 23. oktober 2020. Besøkt 26. oktober 2020. 
  10. ^ «Poppe ändrade sitt testamente på sin dödsdag». Aftonbladet. 21. desember 2000. 
  11. ^ Skådespelaren Inga Landgré har dött – blev 95 år gammal

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]