Herman Van Rompuy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herman Van Rompuy
FødtHerman Achille Van Rompuy
31. okt. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Etterbeek
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Embete
  • Presidenten for Det europeiske råd (2009–2014)
  • Belgias statsminister (2008–2009)
  • medlem av Representantkammeret (1995–2009)
  • senator (1988–1995)
  • Belgias budsjettminister (1993–1999)
  • medlem av Representantkammeret (2007–2008)
  • member of the Flemish Parliament (1994–1995) Rediger på Wikidata
Akademisk gradLicentiate (1971) (studieretning: samfunnsøkonomi, utdannet ved: Katholieke Universiteit Leuven)
baccalaureus (1968) (studieretning: filosofi, utdannet ved: Det katolske universitetet i Leuven)
Utdannet vedDet katolske universitetet i Leuven (19651968) (akademisk grad: baccalaureus, studieretning: filosofi)
Sint-Jan Berchmanscollege (–1965)
Katholieke Universiteit Leuven (19681971) (akademisk grad: licentiate, studieretning: samfunnsøkonomi)
EktefelleGeertrui Windels
FarVic Van Rompuy
SøskenTine Van Rompuy
Eric Van Rompuy
Anita Van Rompuy
BarnPeter Van Rompuy
PartiChristen Democratisch en Vlaams
Det europeiske folkeparti
NasjonalitetBelgia
Utmerkelser
16 oppføringer
Karlsprisen (2014)[5]
Storoffiser av Æreslegionen
Storkors av Stjerneordenen
Otto Martin von der Gablentz-prisen (2012)[6]
Storbånd av Leopoldsordenen (2009)
Storkors av Ungarns fortjenstorden
2. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2014)[7]
Ordenen for enestående tjenester
Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen
Æresdoktor ved universitetet i Gent
Æresdoktor ved Université catholique de Louvain
Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven
Æresdoktor ved Universidad CEU San Pablo
Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden
Storbånd av Den oppadstigende sols orden (2016)[8]
Gouden Penning (2011)[9]
Signatur
Herman Van Rompuys signatur

Herman Van Rompuy (født i Etterbeek 31. oktober 1947) er en belgisk, flamsk greve og politiker for partiet Christen-Democratisch en Vlaams (Kristendemokratisk og flamsk) som var Det europeiske råds president. Han var Belgias statsminister fra den 30. desember 2008 til den 25. november 2009. Før det var han president for den belgiske nasjonalforsamlings underhus.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Herman Van Rompuy er sønn av Victor Van Rompuy og Germaine Geen. Han ble uteksaminert i 1965 fra Sint-Jan Berchmans-College i Brussel og studerte så ved Katholieke Universiteit Leuven der han tok bachelorgrad i filosofi i 1968 og i 1971 mastergrad i økonomi.

Partileder[rediger | rediger kilde]

Van Rompuy var sitt partis partileder fra 1988 til 1993, og Belgias budsjettminister fra 1993 til 1999. 2007–2008 var han president for underhuset i nasjonalforsamlingen.

Regjeringssjef[rediger | rediger kilde]

Etter at statsminister Yves Leterme leverte sin avskjedssøknad i desember 2008 fikk partifellen Van Rompuy i oppdrag av kongen å danne en ny regjering, i koalisjon med de samme parter som de Leterme regjerte med: Flamske liberale og demokrater (Vlaamse Liberalen en Democraten) og de frankofone partiene Reformbevegelsen (Mouvement Réformateur), Sosialistpartiet (Parti socialiste), og Demokratisk, humanistisk sentrum (Centre démocrate humaniste). Da han trakk seg som statsminister til fordel for å tiltre Det europeiske råds presidentembede, overtok Yves Leterme som Belgias statsminister igjen.

Europarådet[rediger | rediger kilde]

Den 19. november 2009 ble han utnevnt til Det europeiske råds første faste president.[10][11] Han tiltrådte stillingen 1. januar 2010. Van Rompuy sitter i to og et halvt år, og kan også utpekes enda en gang.[12]

Annet[rediger | rediger kilde]

Van Rompuy har blant annet utgitt en diktsamling i den japanske haiku-genren. Han ble tildelt Karlsprisen for 2014.[13]

I 2015 ble Van Rompuy adlet med tittelen greve.[14] Tittelen er ikke arvelig.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

  • Styreleder for det nasjonale CVP's ungdomsråd (1973–1977)
  • Medlem av det nasjonale CVP's kontor (1978–)
  • Medlem av Belgias Senat (1988–1995)
  • Sekretær i departementet for finans og små og mellomstore bedrifter (1988)
  • Leder i CVP (1988–1993)
  • Visestatsminister – Minister for budsjett (1993–1999)
  • Medlem av Belgias Representantkammer (1995–2009)
  • «Minister van Staat» (en belgisk ærestittel som gis på livstid)(siden 2004)
  • President Belgias Representantkammer (2007–2008)
  • Statsminister i Belgia (2008–2009)
  • Første faste president for Det europeiske råd (2010–2014)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herman-Van-Rompuy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Europalexikon, Europalexikon ID 177328[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000027781, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=herman;n=van+rompuy[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Der Karlspreisträger 2014 Herman Van Rompuy», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ verkets språk nederlandsk, arkiv-URL web.archive.org, duitslandinstituut.nl, besøkt 4. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 27. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.kobe-u.ac.jp[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ kvab.be[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Blair taper EU-president-jobben til Van Rompuy Arkivert 22. november 2009 hos Wayback Machine.
  11. ^ The Guardian: «Profile: Herman Van Rompuy, Belgium's Mr. Fixit», 19. november 2009. Besøkt 24. april 2001.
  12. ^ Europaveien.no: «Nye ansikter til nye jobber»[død lenke], 23. november 2009. Besøkt 24. april 2011.
  13. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
  14. ^ «Koning verheft Herman Van Rompuy in adelstand». De Redactie. 17. juli 2015. Besøkt 15. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Yves Leterme 
Belgias statsminister
Etterfølger:
 Yves Leterme 
Forrige mottaker:
Dalia Grybauskaitė
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
Martin Schulz