Elias Chacour
| Elias Chacour | |||
|---|---|---|---|
 Erkebiskop Elias Chacour i 2015. | |||
| Født | 18. sep. 1939 (84 år)Kafr Bir'im | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1965–), naturviter, katolsk biskop (2006–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
Elias Chacour (arabisk: الياس شقور, hebraisk: אליאס שקור født 29. november 1939) er erkebiskop for Akko, Haifa, Nasaret og hele Galilea i Den melkittiske kirke. Han er kjent for sitt arbeid for å skape forsoning mellom arabere og israelere, og har skrevet to bøker om opplevelsene til palestinerne i dagens Israel. Han beskriver seg selv som en «palestinsk-arabisk-kristen-israeler».
Biografi[rediger | rediger kilde]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Chacour ble født i landsbyen Kafr Bir'im i Øvre Galilea i Palestinamandatet av palestinske, kristne foreldre som tilhørte den melkittiske kirken. Familien søkte tilflukt i nabolandsbyen, Jish etter at Bir'im ble okkupert av Yishuv-styrker.[1] Chacour og familien ble israelske statsborgere i 1948 da staten ble etablert. Han gikk på internatskole i Haifa og videregående i Nasaret. Han studerte teologi ved seminaret knyttet til Saint-Sulpice i Paris. Han kom tilbake til Israel i 1965, og ble ordinert av erkebiskop Georg Selim Hakim av Akko, Haifa, Nasaret og hele Galilea, som ble patriark Maximos V Hakim to år senere. Han studerte Bibelen og Talmud i tillegg til aramaisk og gammelsyrisk ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, og ble den første araber til å ta en høyere grad der.
Chacour flyttet til landsbyen I'billin i 1965. Han ble der oppmerksom på mangelen på utdanningsmuligheter for arabere over åttendeklasse, og bestemte seg for å starte en skole for alle de lokale barna, uavhengig av religiøs tilknytning.[2][3] Tidlig på 1980-tallet, i en ledig fjellside som nå er kjent som «Lysfjellet» (Jebel an-Nour) ble det bygd et bygg med klasserom. Den nystartede videregående skolen flyttet fra midlertidige lokaler i landsbyen til de nye lokalene så snart de var klare. Det som opprinnelig var en videregående skole har vokst betraktelig, og har nå barneskole og også høyere utdannelse. Mar Elias Educational Institutions har 4500 studenter, blant dem muslimer, kristne og drusere[3]
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Chacour var i I'billin fram til 2006 da han ble erkebiskop for Akko, Haifa, Nasaret og hele Galilea og flyttet til Haifa.[2] Denne stillingen har han fremdeles. Den viktigste byen i hans bispedømme er Haifa, den største byen i det nordlige Israel. Han ble vigslet til biskop i St. Elias-kirken i I'billin og innsatt som erkebiskop fra katedralen i Haifa. Chacour er visepresident for Sabeel Ecumenical Liberation Theology Center[4]
Meninger og priser[rediger | rediger kilde]
Chacour forfekter ikkevold, og reiser mye i Midtøsten og land i resten av verden og snakker om dette. I tillegg kommer mange besøkende, personer som søker opplysninger og pilegrimer til I'blilin.
Chacour har fått mange priser og utmerkelser for sitt humanitære arbeid, blant annet World Methodist Peace Award, den franske Æreslegionen, Peacemakers in Action Award fra Tanenbaum Center for Interreligious Understanding og Niwano-prisen i tillegg til æresdoktorgrader fra fem univerisiteter, deriblant Duke og Emory.[3] i 2001 ble Chacour utpekt som «Årets mann» i Israel.[3]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
Chacour har gitt ut to bøker: Blood Brothers og We Belong to the Land. Blood Brothers omhandler barndommen hans, hvordan han vokste opp i Biram, utviklet seg til en ung mann og hans tidlige år som prest i I'billin. Boken har blitt oversatt til over tjue språk.[1]
We Belong to the Land forteller om arbeidet hans med Mar Elias Educational Institutions fra den spede begynnelsen til en stor skole for å utdanne palestinsk ungdom og for å skape forsoning. Boken har blitt oversatt til 11 språk.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Leonce (?-1686)
- Patriark Athanasius Dabbas (1647–1724) *bispeviet 1685
- Biskop Néophytos Nasri (?–1731) *1722
- Biskop Euthyme Fadel (Maalouly) (?–1774) *1724
- Patriark Cyril VII (François) Siaj (Siage) (?–1796) *1763
- Patriark Agapios III Matar (1736–1812) *1795
- Patriark Maximos III Michel Mazloum (1779–1855) *1810
- Patriark Clément Bahous (1799–1882) *1836
- Patriark Grégoire II Youssef (Sayyour) (1823–1897) *1856
- Patriark Peter IV Géraigiry (1841–1902) *1886
- Patriark Cyril IX Mogabgab (1855–1947) *1899
- Patriark Maximos V (George) Hakim (1908–2001) *1943
- Erkebiskop Georges El-Murr (1930–2017) *1992
- Erkebiskop Elias Chacour[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Chacour, Elias (2003). Blood Brothers. Chosen Books.
- ^ a b Abuna Elias Chacour - Pilgrims of Ibillin
- ^ a b c d David Hazard, "A Hopeful Word After", in Elias Chacour, Blood Brothers, ISBN 0-8007-9321-8, pp. 232ff
- ^ Elijah Interfaith Institute Arkivert 10. februar 2010 hos Wayback Machine.
- ^ chac, lest 14. november 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Oppslag for Elias Chacour hos Giga-Catholic Information
- Pilgrims of Ibillin