Hildegard Goss-Mayr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hildegard Goss-Mayr
Født22. januar 1930 (87 år)
Wien
Ektefelle Jean Goss
Utdannet ved Universitetet i Wien
UtdannelsePh.D fra Universitetet i Wien
Yrke Aktivist og teolog
NasjonalitetØsterrike Østerriksk
Utmerkelser Bruno Kreiskys menneskerettspris, Pacem in Terris Award

Hildegard Goss-Mayr (født i Wien 22. januar 1930) er en østerriksk ikke-voldsaktivist og teolog.

Liv og engasjement[rediger | rediger kilde]

Hildegard Goss-Mayr er datter av Kaspar Mayr som grunnla den østerrikske grenen av International Fellowship of Reconciliation (IFOR). Hun studerte filosofi i Wien og New Haven, og tok en Ph.D ved Universitet i Wien i 1953. Samme år begynte hun å jobbe i IFOR.[1] I 1958 giftet hun seg med den franske fredsaktivisten Jean Goss (1912–1991), og de fikk to barn sammen.

Sammen med ektemannen jobbet hun for forsoning mellom øst og vest i Europa på 1950-tallet. Hun organiserte blant annet en konferanse for ortodokse, katolske og evangeliske kirker fra både øst og vest om ikkevold.[1] Under Andre Vatikankonsil var de i Roma og drev lobbyvirksomhet for å få Den katolske kirke til å anerkjenne totalnektelse av verneplikt. På 1960- og 70-tallet bodde og jobbet de i Sør-Amerika. De trente grupper i ikke-vold, og hjalp til under stiftelsen av Servicio Paz y Justicia SERPAJ, som fikk Adolfo Pérez Esquivel som sin første president.

De trente også opp grupper i ikke-vold i mange land i Europa, Asia, Midtøsten og Afrika. De deltok også i forberedelsene til den ikke-voldelige revolusjonen på Filippinene i 1986.[2]

Jean Goss og Hildegard Goss-Mayr fikk flere fredspriser sammen, blant annet Bruno Kreiskys menneskerettspris, i Østerrike i 1979 og Pax Christi USA Pope Paul VI Teacher of Peace Award i 1986. De ble også nominert til Nobels fredspris i 1979, 1981 og 1987.

I 1991 fikk Hildegard Goss-Mayr den japanske Niwano-prisen og i 2009 Pacem in Terris Award fra det katolske bispedømmet i Davenport, Iowa. I 1988 ble hun utnevnt til æresdoktor i «divinity» ved Kalamazoo, Michigan. Hun er nå ærespresident i IFOR.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Une autre révolution. Violence des non-violents, Paris, Cerf, 1969.
  • Der Mensch vor dem Unrecht. Spiritualität und Praxis. Gewaltlose Befreiung, Vienna, 1976.
  • Gérard Hoover, Jean et Hildegard Goss-Mayr, La non-violence, c'est la vie, Arudis, Utovie, 1986.
  • Évangile et luttes de paix, Paris, Bergers et Mages, 1989.
  • Friede braucht Bewegung. Analysen und Perspektiven der Friedensbewegung in Österreich, med Thomas Roithner og Pete Hämmerle.
  • Oser le combat non-violent aux côtés de Jean Goss, Paris, Cerf, 1998, forord av kardinal Franz König.
  • Sammen med Jo Hanssens, Jean Goss. Mystique et militant de la non-violence, Namur, Fidélité, 2010, forord av Adolfo Pérez Esquivel.

Biografi[rediger | rediger kilde]

  • Richard Deats, Marked for life. The story of Hildegard Goss-Mayr, Hyde Park (NY), New City Press, 2009.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brief Personal History of Hildegard Goss-Mayr Arkivert 4. mai 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 26. mars 2014
  2. ^ Richard Deats, Marked for life. The story of Hildegard Goss-Mayr, Hyde Park (NY), 2009 and Stephen Zunes, « The Origins of People Power in the Philippines », i Nonviolent Social Movements. A Geographical Perspective, Malden, 1999, s. 138.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]