Zola-prisen
| Zola-prisen | |||
|---|---|---|---|
| Innstiftet | 1999 | ||
| Land | Norge | ||
| Nettsted | www | ||
Zola-prisen, forening til fremme av sivilt mot ble stiftet 12. oktober 1998, under navnet Foreningen til fremme av sivilt mot, men skiftet navn til Zola-prisen i 2011.
Foreningen deler hvert år ut en pris, kalt Zola-prisen. Prisen tildeles «personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge.» Foreningen ønsker å inspirere enkeltpersoner til å vise sivilt mot gjennom utdelingen av prisen.
Tildeling skjer i Nobelinstituttets festsal den 13. januar hvert år. Årsaken til denne datoen er at Émile Zola den 13. januar 1898 utga artikkelen «J’accuse…!» om Dreyfus-saken i avisen l’Aurore.[1]
Prismottakere
[rediger | rediger kilde]- 1999 Magnus Hole Jacobsen, jurist og tidligere personalsjef i Norsk Hydro, for avsløring av lovstridig overvåking av arbeidstakere.
- 2000 Eva Nordland, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, for sterkt og langvarig engasjement i arbeidet for fred og nedrustning.
- 2001 Kadra Noor, for avsløring av miljøer i Norge som praktiserer kjønnslemlestelse av kvinner.
- 2002 Ole Kopreitan, for utrettelig arbeid i organisasjonen Nei til atomvåpen.
- 2003 Thomas Mathiesen, rettssosiolog, professor ved Universitetet i Oslo, for nærmere 40 års innsats for svake grupper i samfunnet.
- 2004 Gunnar Stålsett, tidligere biskop i Oslo, for tydelig budskap om alle menneskers likeverd, uavhengig av livssyn og livsskjebne.
- 2005 Tore Sandberg, privatetterforsker, for sitt arbeid med avdekking av justismord, blant annet i Liland-saken og Moen-saken.
- 2006 Tordis Stigen Klausen, tannhelsesekretær, for utrettelig arbeid og forskning på skadevirkninger av kvikksølv i tannhelsetjenesten.
- 2007 Per-Yngve Monsen, for å ha varslet om Siemens’ overfakturering og bedrag av det norske Forsvaret.
- 2008 Tove Smaadahl, for innsats mot kvinnemishandling.
- 2009 Erling Borgen, for sitt virke som undersøkende journalist.
- 2010 Amal Aden, for sitt arbeide med norsk innvandrings- og integreringspolitikk.[2]
- 2011 Kjetil Karlsen, for sterk og uredd innsats for å bedre fangenes kår, spesielt under fengselskonflikten i Tromsø.
- 2012 Kåre Bakken, for «sin utrettelige innsats gjennom mange år for å hjelpe papirløse flyktninger».
- 2013 Margreth Olin, for «sitt usedvanlige engasjement for mennesker som befinner seg i randsonen av vår oppmerksomhet».
- 2014 Jan Harsem, for sin «utrettelige innsats for skadelidte, ny gransking og etterforskning etter mordbrannen på Scandinavian Star i 1990».
- 2015 Marius Andersen og Joakim Volden, for sin «uredde kamp mot innføringen av urimelig detaljerte evalueringsskjemaer i barneskolen i Sandefjord kommune».[3]
- 2017: Runar Kjørsvik, for at han forsvarte de ansattes interesser, slik verneombudet skal.
- 2018: Sumaya Jirde Ali, for «sivilt mot» og kampen for likeverd.[4]
- 2019: Arne Viste
- 2020: Thee Yezen Al-Obaide, for sin «modige kamp og sitt langsiktige arbeid for å fremme et inkluderende og trygt miljø for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre ikke kjønnsnormative med muslimsk bakgrunn i Norge».[5]
- 2021: Ingen utdeling grunnet koronaviruspandemien.
- 2022: Ella Marie Hætta Isaksen, for sitt arbeid med å sette lys på samiske rettigheter og fornorskingspolitikk.[6]
- 2023: Julie Sandanger og Caroline Grainger, for å rapportere trakassering i Forsvaret.[7]
- 2024: Uma Feed, for å ha vist stort sivilt mot, stor utholdenhet og stor oppfinnsomhet i sin mangeårige kamp for å rette søkelys på tvilsomme sider og ulovlige sider ved norsk utenlandsadopsjon.
- 2025 Anonym etiopisk kvinne som gikk til sak mot den norske staten for umenneskelig behandling på Trandum utlendingsinternat.[8]
- 2026 Natalina Jansen, for sin utrettelige kamp for norske rom.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «J’accuse». Encyclopædia Britannica. Besøkt 21. januar 2026. «J’accuse, celebrated open letter by Émile Zola to the president of the French Republic in defense of Alfred Dreyfus, a Jewish officer who had been accused of treason by the French army. It was published in the newspaper L’Aurore on Jan. 13, 1898.»
- ^ «Amal Adens tale ved mottak». 13. januar 2010. Arkivert fra originalen 9. november 2016.
- ^ Petter Mejlænder. «Zola-prisen 2015 - Tale til Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. november 2016. «på grunn av sin uredde kamp mot innføringen av urimelig detaljerte evalueringsskjemaer i barneskolen i Sandefjord kommune. De mente at ordningen med halvårige vurderings-skjemaer med 70 kryssalternativer virket nedbrytende på elever, lærere, foreldre samt skolemiljøet, og viste et forbilledlig engasjement og et sterkt sivilt mot da de nektet å adlyde ordre.»
- ^ «Zola-prisen 2018 til samfunnsdebattant og skribent Sumaya Jirde Ali (20)». Medier24.no (på norsk). Besøkt 17. januar 2018.
- ^ Bakken, Jenny Dahl (13. januar 2020). «Muslimsk homoaktivist får Zola-prisen: – Betyr utrolig mye». Vårt Land (på norsk). Besøkt 20. januar 2026.
- ^ «Ella Marie Hætta Isaksen får Zola-prisen 2022». Arkivert fra originalen 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022.
- ^ Muladal, Ane; Widerøe, Rolf J.; Tobiassen, Markus (17. januar 2023). «Varslet om snikfilming i dusjen – mottar pris». VG (på norsk). Besøkt 20. januar 2026.
- ^ NTB (21. januar 2025). «Zola-prisen til etiopisk kvinne utsatt for nakenvisitasjoner på utlendingsinternat». Utrop (på engelsk). Besøkt 20. januar 2026.
- ^ NTB (19. januar 2026). «Natalina Jansen er årets mottaker av Zola-prisen». adressa.no. Besøkt 20. januar 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (no) Zola-prisen på Facebook
Autoritetsdata