Niwano-prisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fem prismottakere: Philip Potter (mottok prisen 1985), Maha Ghosananda (1998), Rabbis for Human Rights (2006), Hassan av Jordan (2008), Ela Bhatt (2010)

Niwano-prisen er en japansk fredspris som blir delt ut for å hedre og oppmuntre personer som er aktive i interreligiøs dialog for å skape fred, og for å gjøre anstrengelsene deres kjent. Niwano Peace Foundation, som deler ut prisen, håper at prisen vil føre til økt samarbeid på tvers av religioner og at flere mennesker vil føre interreligiøs dialog. Prisen blir ofte sett på som en slags Nobels fredspris for medlemmer av ulike trossamfunn.[1]

Mottakerne[rediger | rediger kilde]

Prisen har blitt delt ut årlig siden 1983 og består av et diplom, en gullmedalje og 20 millioner yen (ca. 1,2 millioner kroner i 2013).[2]

Av mottakerne er det tretten kristne, sju buddhister, tre hinduer, to tverreligiøse organisasjoner, to muslimer, én jøde, én unitar, én som praktiserer urfolksreligion og én jøde som ble hedret for arbeid på sekulære premisser. Disse kommer fra 23 nasjoner. Fire priser har gått til USA, og tre har gått til Israel, mens Uganda, India og Brasil har fått to priser. Atten menn, åtte kvinner og seks organisasjoner har blitt hedret.

Den foreløpig siste prisen gikk i 2015 til Esther Ibanga, grunnleggeren og lederen for «Women Without Walls Initiative», en organisajon som har gitt kvinner med ulik religiøs bakgrunn en plattform for å jobbe for fred.[3]

Niwano-stiftelsen[rediger | rediger kilde]

Niwano Peace Foundation er en Tokyo-basert organisasjon som ble grunnlagt av japaneren Nikkyo Niwano som en del av den buddhistiske legorganisasjonen Rissho Kosei Kai. I forbindelse med Rissho Kosei Kais 40-årsjubileum i 1978, ble Niwano Peace Foundation etablert for å fremme verdensfred «i en religiøs ånd».[4] Nikkyo Niwano var en av få ikke-kristne observatører under Andre Vatikankonsil. Sønnen hans, Nichiko Niwano, er etterfølger som leder for Rissho Kosei Kai, som blant annet jobber for interreligiøs dialog.

Fra 2002 har det blitt satt ned en komite som skal peke ut hvem som skal få prisen. Denne komiteen er satt sammen av elleve religiøse ledere fra ulike religioner og med ulik geografisk tilhørighet. Alle kontinentene skal være representert, og det skal være kjønnsbalanse i gruppen. I 2014 består komiteen av to muslimer, to buddhister, én jøde og seks kristne der den ene også praktiserer en lokal, nordamerikansk religion. Medlemmene kommer fra USA, Japan, Thailand, Storbritannia, Finland, Senegal, Sør-Afrika, Canada og Sør-Korea, og det er fem kvinner og seks menn i komiteen.[5]

Av tidligere medlemmer er det ti kristne, en buddhist, to hinduer, tre muslimer og én jøde som kommer fra Norge, Thailand, Sverige, USA, Sør-Korea, Italia, Sør-Afrika, India, Israel, Argentina, Kirgisistan, Senegal og Colombia.[6] Medlemmene velger mottakeren blant kandidater som er nominert av religiøse ledere og andre intellektuelle fra hele verden.

Liste over mottakere[rediger | rediger kilde]

År Mottaker Land Religion Hvorfor
1983 Hélder Câmara Brasils flagg Brasil Kristendom For å fremme fred og rettferdighet for fattige gjennom religion, og for stort arbeid med religiøst samarbeid.[7]
1984 Homer A. Jack USAs flagg USA Unitarisk universialisme For hans arbeid med menneskerettigheter, særlig borgerrettigheter i USA, atomnedrustning og interreligiøst samarbeid, særlig gjennom World Conference on Religion and Peace.[8]
1985 Zhao Puchu Kinas flagg Kina Buddhisme For hans store humanitære arbeid og arbeid for religionsfrihet og tverreligiøs dialog gjennom rollen som president for det kinesiske buddhistforbundet.[9]
1986 Philip Potter Dominicas flagg Dominica Kristendom For hans utholdende arbeid for økumenikk og verdensfred gjennom sin rolle som generalsekretær i Kirkenes Verdensråd.[10]
1987 World Muslim Congress Pakistans flagg Pakistan Islam For å ha skapt enhet og solidaritet innen islam, klargjort islams konsepter og fremmet dialog med andre religioner.[11]
1988 Ikke utdelt
1989 Etai Yamada Japans flagg Japan Buddhisme For arbeidet sitt med å fremme religion og promotere interreligiøst samarbeid gjennom sin rolle som leder for den buddhistiske retningen Tendai.[12]
1990 Norman Cousins USAs flagg USA Jobbet gjennom sekulære kanaler For å fremme fredsarbeid gjennom 35 år som redaktør for Saturday Review.[13]
1991 Hildegard Goss-Mayr Østerrikes flagg Østerrike Kristendom For å jobbe for fred og rettferdighet gjennom interreligiøs dialog og ikke-voldelig konfliktløsning gjennom et livslangt arbeid i International Fellowship of Reconciliation.[14]
1992 A. T. Ariyaratne Sri Lankas flagg Sri Lanka Buddhisme For å jobbe med rural utvikling gjennom Sarvodaya Shramadana-bevegelsen, inspirert av buddhistisk og hinduistisk lære.[15]
1993 Neve Shalom/Wahat al-Salam Israels flagg Israel Interreligiøst For å forsøke å virkeliggjøre fredlig sameksistens mellom palestinere og jøder i Israel.[16]
1994 Paulo Evaristo Arns Brasils flagg Brasil Kristendom For å være en pådriver for demokrati, menneskerettigheter, miljøvern og utvikling i kraft av sin stilling i Den katolske kirke.[17]
1995 M. Aram Indias flagg India Hinduisme For hans lange arbeid for fred i flere sammenhenger, og hans hengivenhet til fred og rettferdighet, basert på interreligiøst samarbeid.[18]
1996 Marii Hasegawa Japans flagg Japan/USAs flagg USA Buddhisme For hennes rolle i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, for hennes bidrag til fred og rettferdighet, og for å uttrykke [komiteens] dype beundring for hennes kjærlighet til hele menneskeheten, i tråd med religionens ånd.[19]
1997 Corrymeela Community Nord-Irlands flagg Nord-Irland Kristendom For å ha fremmet fred og rettferdighet, inspirert av religiøst samarbeid og menneskelig verdighet.[20]
1998 Maha Ghosananda Kambodsjas flagg Kambodsja Buddhisme For hans arbeid for å fremme forsoning i Kambodsja gjennom flere ikke-voldelige aksjoner.[21]
1999 Comunità di Sant'Egidio Italias flagg Italia Kristendom For deres humanitære arbeid, for å fremme religionsdialog og for å forsone parter i væpnede konflikter.[22]
2000 Kang Won Yong Sør-Koreas flagg Sør-Korea Kristendom For å jobbe for internasjonal religionsdialog og jobbe for sosial likhet i hjemlandet gjennom sin rolle som en sentral kristen leder.[23]
2001 Elias Chacour Israels flagg Israel Kristendom For å jobbe for forsoning mellom israelere og palestinere gjennom utdannelse.[24]
2002 Samuel Ruiz García Mexicos flagg Mexico Kristendom For hans rolle som fredsmegler og arbeid for fattige i Mexico.[25]
2003 Scilla Elworthy Storbritannias flagg Storbritannia Kristendom For hennes arbeid for å skape fred som leder for Oxford Research Group.[26]
2004 The Acholi Religious Leaders Peace Initiative (ARLPI) Ugandas flagg Uganda Interreligiøst For deres arbeid for å skape fred mellom ulike folkegrupper i Øst-Afrika, for å fremme menneskerettigheter og sosial likhet.[27]
2005 Hans Küng Tysklands flagg Tyskland Kristendom For sitt bidrag til interreligiøs dialog og samarbeid, samt for å fremme «Global Ethic» som en måte å nå verdensfred.[28]
2006 Rabbis for Human Rights Israels flagg Israel Jødedom For å være en unik stemme som løfter fram medfølelse, omsorg for andre, kjærlighet og rettferdighet, noe som ligger i kjernen av jødedommen, og også alle andre religioner.[29]
2007 Cheng Yen Taiwans flagg Taiwan Buddhisme For arbeidet hun har gjort gjennom en årrekke med Tzu Chi-stiftelsen.[30]
2008 Hassan av Jordan Jordans flagg Jordan Islam For å ha jobbet ustoppelig for å fremme bedre relasjoner mellom religioner, og for pasjonert å jobbe for fred.[31]
2009 Gideon Byamugisha Ugandas flagg Uganda Kristendom For sitt arbeid med å opprettholde verdigheten og menneskerettighetene til mennesker som lever med hiv/aids.[32]
2010 Ela Bhatt Indias flagg India Hinduisme For å gi kvinner makt, gjennom å gjøre dem i stand til å forsørge seg selv.[33]
2011 Sulak Sivaraksa Thailands flagg Thailand Buddhisme For å gi nytt liv til gammel buddhistisk lære om ikkevold, fred og rettferdighet.[34]
2012 Rosalina Tuyuc Guatemalas flagg Guatemala Tradisjonell mayareligion For hennes ekstraordinære og langvarige arbeid for fred. For å vise potensialet og visdommen urfolk kan bringe inn i kampen for fred. For å vise kvinners viktige rolle i kampen for fred og betydningen av deres åndelighet.[35]
2013 Gunnar Stålsett Norges flagg Norge Kristendom For hans store arbeid for fred gjennom lederstillinger i organisasjoner som Luthersk Verdensforbund, World Conference of Religions for Peace og European Council of Religious Leaders.[36]
2014 Dena Merriam USAs flagg USA Hinduisme For å ha ledet Global Peace Initiative of Women.[37]
2015 Esther Ibanga Nigerias flagg Nigeria Kristendom For å ha grunnlagt «Women Without Walls Initiative», en organisajon som har gitt kvinner med ulik religiøs bakgrunn en plattform for å jobbe for fred.[3]
2016 Center for Peace Building and Reconciliation (CPBR) Sri Lankas flagg Sri Lanka Multireligiøs For å arbeide for fred og forsoning.
2017 Munib Younan Palestinas flagg Palestina Kristendom For utholdenhet og kjærlighet i arbeidet for å oppmuntre dialog mellom de ulike religiøse gruppene i Det hellige land.[38]
2018 Adyan Foundation Libanons flagg Libanon Kristendom og islam [39]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Niwano Peace Prize to WCRP-President Emeritus Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. - European Council of Religious Leaders. Lest 16. mai 2013
  2. ^ Gunnar Stålsett mottok fredspris - Vårt Land. Lest 16. mai 2013
  3. ^ a b Esther Abimiku Ibanga, Founder and president of The Women Without Walls Initiative to receive the Niwano Peace Prize Arkivert 2016-02-05, hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 2. september 2015
  4. ^ Niwano Peace Foundation Arkivert 13. april 2014 hos Wayback Machine. - Rissho Kosei-Kai. Lest 14. april 2014
  5. ^ The International Committee for the Niwano Peace Prize Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 6. april 2014.
  6. ^ All the past Committee Members Arkivert 9. desember 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 6. april 2014.
  7. ^ Why Archbishop Helder Pessoa Camara Was Selected as the First Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 10. mars 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 10. mars 2014
  8. ^ Why Dr. Homer A. Jack Was Selected as the Second Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 24. februar 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 15. februar 2014
  9. ^ Why Mr. Zhao Pu Chu was Selected as the Third Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 28. februar 2014 hos Wayback Machine. -Niwano Peace Foundation. Lest 19. februar 2014
  10. ^ Why Dr. Philip A. Potter Was Selected as the Fourth Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 23. februar 2014
  11. ^ Why World Muslim Congress Was Selected as the Fifth Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 22. februar 2014
  12. ^ Why Etai Yamada Was Selected as the Sixth Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 6. mars 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 25. februar 2014]
  13. ^ Why Norman Cousins Was Selected as the Seventh Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 10. mars 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 10. mars 2014.]
  14. ^ Why Hildegard Goss-Mayr Was Selected as the Eighth Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 26. mars 2014.]
  15. ^ Why Dr. A.T. Ariyaratne Was Selected as the Ninth Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 26. mars 2014.]
  16. ^ Why Neve Shalom/ Wahat al-Salam Was Selected as the Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 2. april 2014]
  17. ^ Why Cardinal Paulo Evaristo Arns Was Selected as the Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 6. april 2014]
  18. ^ Why Dr. M. Aram Was Selected as the Recipient of the Twelfth Niwano Peace Prize Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 6. april 2014
  19. ^ Why Ms. Marii K. Hasegawa Was Selected as the Recipient of the Thirteenth Niwano Peace Prize Arkivert 18. februar 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 22. januar 2013
  20. ^ Why the Corrymeela Community Was Selected as the Recipient of the Fourteenth Niwano Peace Prize Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 6. april 2014
  21. ^ Why Maha Ghosananda Was Selected for the Niwano Peace Prize Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 6. april 2014
  22. ^ Why the Community of Sant 'Egidio Was Selected for the Niwano Peace Prize Arkivert 6. mars 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 25. februar 2014
  23. ^ Why Dr. Kang Won Yong Was Selected for the Niwano Peace Prize Arkivert 2. januar 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 1. januar 2014
  24. ^ Why Rev. Elias Chacour Was Selected for the 18th Niwano Peace Prize Arkivert 31. desember 2013 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 29. desember 2013
  25. ^ Why Bishop Samuel Ruiz García Was Selected as the Recipient of the 19th Niwano Peace Prize Arkivert 15. desember 2013 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 8. desember 2013
  26. ^ Why Dr. Priscilla Elworthy Was Selected for the 20th Niwano Peace Prize Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 23. november 2013
  27. ^ Why the Acholi Religious Leaders’ Peace Initiative Was Selected For the 21st Niwano Peace Prize Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 27. oktober 2013
  28. ^ Dr. Hans Kung to Receive 22nd Niwano Peace Prize - PR Newswire. Lest 16. oktober 2013
  29. ^ Why Rabbis for Human Rights was selected to receive the 23rd Niwano Peace Prize[død lenke] - Niwano Peace Foundation. Lest 16. oktober 2013
  30. ^ Why Dharma Master Cheng Yen was selected to receive the 24th Niwano Peace Prize Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 2. oktober 2013
  31. ^ Why HRH Prince El Hassan bin Talal was selected for the 25th Niwano Peace Prize Arkivert 6. januar 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 2. august 2013
  32. ^ Why the 26th Niwano Peace Prize is being awarded to The Reverend Canon Gideon Baguma Byamugisha. Arkivert 6. januar 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 25. juli 2013
  33. ^ Why the 27th Niwano Peace Prize is being awarded to Ms. Ela Ramesh Bhatt Arkivert 6. januar 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 10. juni 2013
  34. ^ Why the 28th Niwano Peace Prize is being awarded to Mr. Sulak Sivaraksa Arkivert 6. januar 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 20. mai 2013
  35. ^ Why the 29th Niwano Peace Prize is being awarded to Ms. Rosalina Tuyuc Velásquez Arkivert 6. januar 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 19. mai 2013
  36. ^ Why the 30th Niwano Peace Prize is being awarded to Bishop Gunnar Stålsett Arkivert 28. august 2013 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 16. mai 2013
  37. ^ Dena Merriam, Founder and leader of The Global Peace Initiative of Women to receive the Niwano Peace Prize Arkivert 10. mars 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 10. mars 2014
  38. ^ 34th Niwano Peace Prize: Bishop Dr. Munib A. Younan Arkivert 2018-01-14, hos Wayback Machine. Niwano Peace Foundation. Lest 13. januar 2018
  39. ^ «NIWANO PEACE FOUNDATION». NIWANO PEACE FOUNDATION (japansk). Besøkt 5. november 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]