Philip Potter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Phillip Potter
Philip Potter (1972).jpg
Philip Potter (1972)
Født19. august 1921 (96 år)
Roseau
Død31. mars 2015 (93 år)
Ektefelle Bärbel Wartenberg-Potter, biskop av Lübeck
UtdannelseDoktorgrad i teologi
Beskjeftigelse Prest
NasjonalitetDominica Dominikisk
Utmerkelser Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin, Honorary doctor of the University of Vienna, æresdoktor ved Uppsala universitet

Philip A. Potter (født 19. august 1921, Roseau i Dominica, død 31. august 2015 i Lübeck i Tyskland[1]) var en dominikisk teolog som var leder i Metodistkirken og den generalsekretær i Kirkenes Verdensråd (1972–1984).

Potter var gift med Bärbel Wartenberg-Potter, som var luthersk biskop av Lübeck fra 2001 til 2008.

Barndom og det tidlige arbeidet[rediger | rediger kilde]

Potter ble født inn i en kristen familie, med en mor som var protestant og en far som var katolikk.

Fra tidlig alder var han aktiv i kirken, og han ble etterhvert legpastor og ordinert til prest etter å ha studert teologi ved Caenwood Theological College i KingstonJamaica og ved Richmond Theological College, som er knyttet til London University.[2] Han jobbet på øyen Nevis og med de kreolsk-talende på landsbygda i Haiti, før han gikk inn i staben ved Methodist Missionary Society i London. På verdenskonferansen for kristen ungdom som ble holdt i Oslo i 1947, representerte han den kristne studentbevegelsen på Jamaica. På de to første generalforsamlingene til Kirkenes Verdensråd, i Amsterdam i 1948 og Evaston i Illinois i 1954 var han talsperson for de unge i kirken.

Kirkenes Verdensråd[rediger | rediger kilde]

Potter flyttet til Genève i 1954 for å jobbe i KVs ungdomsavdeling. Han ble hos KV fram til han gikk av med pensjon. Fra 1960 til 1968 var han generalsekretær for World Student Christian Federation, fra 1961 til 1966 var han sekretær for Vest-Afrika og De vestindiske øyer for den britiske metodistkirken og fra 1967 til 1972 hadde han sentrale verv i KV, før ha generalsekretær for KV fra 1972 til 1984.[2] Han ble regnet som en av lederne i verdens økumeniske bevegelse.

I sitt arbeid for Kirkenes Verdensråd jobbet han mye med nedrustning, og talte blant annet to ganger om dette til FN. Han organiserte også humanitært arbeid i Kambodsja.[2][3]

I 1986 fikk han Niwano-prisen for sitt utholdende arbeid med økumenikk og for verdensfred.[3]

I en tale i forbindelse med Potters 85-årsdag, ved KVs 9. generalforsamling som ble holdt i Porto Alegre i Brasil i februar 2006 sa Samuel Kobia som da var generalsekretær at det ble tatt store steg under Potters ledelse.[trenger referanse] Blant de viktige tingene han fikk gjennomført var utviklingen av dokumentet Dåp, nattverd, embede (også kalt Limadokumentet), fortsettelsen av en hard linje mot apartheid i Sør-Afrika og andre former for rasisme over hele verden, en viktig debatt om den post-koloniale kristne misjonen, et koordinert vitnesbyrd om fred i den kalde krigen, sammen med utforskning av nye former for spiritualitet, gudstjenesteliv og kristen musikk basert på de ulike tradisjonene i kirken.

27. november 2009 gav Kirkenes Verdensråd sitt store bibliotek i Genève navnet «Philip A. Potter Library» for å hylle Potter sitt arbeid for organisasjonen og økumenikken. Biblioteker og bøker har hele livet interessert Potter.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «World Council of Churches lauds Philip Potter, one of its most famed leaders», Ecumenical News, 31. mars 2015. Lest 17. november 2017.
  2. ^ a b c Brief Personal History of Dr. Philip A. Potter Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 23. februar 2014
  3. ^ a b Why Dr. Philip A. Potter Was Selected as the Fourth Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 23. februar 2014
  4. ^ (engelsk) Ecumenical Library renamed Philip A. Potter Library[død lenke] - Lest 27.11.09

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Eugene Carson Blake 
Generalsekretær i kirkenes verdensråd
Etterfølger:
 Emilio Castro