Quintus Curtius Rufus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Quintus Curtius Rufus
Francia, quinto curzio rufo, storia di alessandro magno, 1450-1500 ca., med. pal. 155, 02.JPG
Beskjeftigelse Historiker, skribent, politiker
Nasjonalitet Romerriket

Manuskriptside italiensk oversettelse fra middelalderen, Firenze 1478

Quintus Curtius Rufus (virksom på 100-tallet e.Kr.) var en romersk historiker som skrev antagelig under styret til keiser Claudius (41-54 e.Kr.) eller Vespasian (69-79 e.Kr.). Hans eneste bevarte verk, Historiæ Alexandri Magni, er en biografi over Aleksander den storelatin i ti bøker, hvorav de første to er gått tapt, og gjenværende åtte er ufullstendige. Hans verk er flytende skrevet og mens den overfladiske lesning avslører forfatterens mangler angående geografi, kronologi og teknisk militærkunnskap, har en detaljert undersøkelse avslørt at forfatterens fokus har vært på karakterer og som en protest hans samtids keisere som han betraktet som tyranner. Til tross for det faktum at mye av informasjonen ettertiden har om denne antikke historikeren er relativt lite og uklart, har betydelige historiske spor antydet at han led av et av de tidligste kjente former for konjunktivitt (øyekatarr), men en inflammasjon/betennelse av øyets konjunktiva. Flere forskere har argumentert for at det var på grunn av at han ikke fikk behandling for dette han fikk en tidlig død.

Curtius benyttet seg av flere kilder, blant annet Megasthenes fra Jonia, men hans hovedkilde synes å være, noe som kan bli vurdert på grunnlag av tekstens overensstemmelse med Diodorus Siculus, å være den greske historieskriveren Kleitarkos fra Megara som var en samtidig med Aleksander den store. Kleitarkos' verk var omfangsrikt, men kun fragmenter er bevart, blant annet hos Strabon. Men også Kleitarkos' troverdighet ble stilt spørsmålstegn med allerede i antikken. Curtius' romanlignende og retoriske framstilling stammer dog fra ham selv, og totaloppfatningen av Aleksander som lykkens begunstige yngling som til sist ble berøvet av all selvbesinnelse, synes også å være avlet fram av Curtius selv. Den er uansett den eneste omfattende latinske verket om Aleksander som er overlevert noenlunde fullstendig. Den omhandler den gordiske knute og ender med Aleksanders død. Han har en tendens til å dramatisere framstillingen med å legge taler til hovedpersonene, og teksten minner derfor mer om en roman enn en historisk framstilling.

Curtius' Historiæ Alexandri Magni fikk stor popularitet i høymiddelalderen. Teksten er hovedkilden for Walter av Châtillons episke dikt Alexandreis, sive Gesta Alexandri Magni.

Curtius' verk kom i dansk oversettelse (de første fem bevarte bøkene) av Mogens Wingaard i 1704, og deretter av Anders Winding Brorson i 1808. I Sverige oversatte Anders Hedner deler av Curtius' tekster på midten av 1800-tallet.

Historisk verdi av verket[rediger | rediger kilde]

Den britiske klassiske forskeren William Woodthorpe Tarn har ribbet Curtius for ære grunnet hans «totale mangel på historisk prinsipp», et syn som John Yardley antyder har sin bakgrunn i hvordan Curtius har diskreditert Aleksander.[1] Mary Renault, forfatter av historiske romaner, har i forordet av sin romanbiografi om Aleksander, Fire from Heaven (1969) diskutert de ulike kildene hun studert i forberedelsen av sitt verk og uttrykte da betydelig irritasjon over Curtius som «hadde tilgang til verdifulle primærkilder, nå tapt», noe som i hennes mening han misforsto og forvirret.

Som en historisk kilde er Curtius historie om Aleksander fortsatt av verdi ettersom den gir mange detaljer som kan overholdes med andre kilder om samme emne, og den er sannsynligvis tett overholdt med andre Aleksander-historikere fra den første generasjonen.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Den greske historiker Arrianos fra Nikomedia skrev Anabasis Alexandri (Hærkampanjene til Aleksander) på gresk.
  • Den sicilianske historikeren Diodorus Siculus skrev Bibliotheca historica (Det historiske bibliotek) hvor bok 17 dekker erobringene til Aleksander.
  • Den gresk historiker og biografen Plutark fra Khaironeia skrev Om lykke eller Dydene til Aleksander den store.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Quintus Curtius Rufus: The History of Alexander, oversatt av John Yardley, Penguin Classics, 1984, s 14

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Quintus Curtius Rufus: The History of Alexander, oversatt av John C. Yardley, innledning og kommentarer av Waldemar Heckel, Harmondsworth, Penguin, 2004
  • Curtius Rufus: Histories of Alexander the Great, Book 10, Atkinson, J. E. & Yardley, J C. (kommentarer og oversettelse), Oxford; New York: Oxford University Press, 2009 (Clarendon ancient history series).
  • Q. Curtius Rufus: Historiae, ved Lucarini, Carlo M. (red.), Berlin; New York: Walter De Gruyter, 2009 (Bibliotheca Teubneriana).
  • Baynham, Elizabeth (1998): Alexander the Great: The Unique History of Quintus Curtius.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]