Saxo Grammaticus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Saxo Grammaticus
Saxo Grammaticus.jpg
Født 1150
Død 1220
Yrke Historiker, skribent
Nasjonalitet Danmark
Religion kristendom

Saxo Grammaticus (ca. 1160 – ca. 1220) var en dansk lærd, skriver og historiker fra middelalderen. Man vet så godt som ingenting om hans liv, men det finnes et par opplysninger i hans eget verk, Gesta danorum (Danskenes bedrifter). Her nevner han selv at både hans far og hans farfar hadde tjent som soldater under kong Valdemar den store, og at han kunne ønske seg å tjene Valdemar Seier, men helst på en mer åndelig måte.

Saxo arbeidet for Absalon, erkebiskop i Lund, selv om hva hans nøyaktige beskjeftigelse ikke er kjent, men antagelig var han skriver. Hans elegante og klassiske latin kan tyde på at han fikk sin utdannelse utenfor Danmark, kanskje i Paris eller i en fransk klosterskole.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Chronica Jutensis (dansk: Jyske krønike), et lite historisk verk fra midten av 1300-tallet, skrevet på latin, bevitner at Saxo ble født på Sjælland. Det er usannsynlig at han ble født før 1150 og det er antatt at han døde en gang rundt 1220. Hans navn Saxo (Sakse) var et vanlig navn i middelalderens Danmark. Det latinske tilnavnet Grammaticus («Den lærde») ble først tillagt ham i Chronica Jutensis, omkring år 1342, og i den eldre delen av Chronica Sialandie (Sjælland-krøniken) refererer til Saxo cognomine Longus, som løselig kan oversettes som «Saxo med tilnavnet den lange».[1]

Saxo levde i en tid med krig og dansk ekspansjon, ledet av erkebiskop Absalon (1128-1201) i Lund, og Valdemar-kongene. Danskene var også truet av vendere som angrep over den danske sørgrensen og fra sjøen.[2] Valdemar I hadde akkurat vunnet borgerkrigen og senere hadde Valdemar II (med tilnavnet Seier) ledet en hær over elven Elben for invadere Holstein.[3]

Sven Aggesen, en dansk adelsmann og forfatter av en noe tidligere Danmarkshistorie enn den til Saxo, beskrev sin samtidige Saxo som hans contubernalis, altså hans teltkamerat. Det bevitner at Saxo og Sven kan ha vært soldater sammen, kanskje tjenestegjort sammen for den danske kongens hærtokt. Det kan være sant for Svens tilfelle, men for Saxo er det få om noen bevis som støtter denne hypotesen. Det finnes også en Saxo på en liste over prester ved Lund og hvor en Sven også var nedtegnet som erkediakon.

Begge argumenter, både for en sekulær og en religiøs Saxo, bekrefter at han var godt utdannet. Som prest ville han ha fått undervisning i latin og sønner av store eller rike menn ble ofte sendt til Paris for høyere utdannelse og dannelse.[4] Saxo kom fra en soldatfamilie og han skrev selv at han var klar for å bli soldat. Han forteller at både hans far og farfar hadde tjenestegjort som soldater under Valdemar den store og at han selv kunne tenke seg å tjene Valdemar Seier, men helst på en mer åndelig måte.

Saxos utdannelse og dyktighet støtter tanken at han ble utdannet utenfor Danmark. En del forskere har foreslått at tittelen «Grammaticus» ikke henviser til hans utdannelse, men heller til hans velformulerte latinske stil.[5] Fra hans skrifter er det kjent at han var tjeneste og mottok støtte fra erkebiskop Absalon. I sitt testamente ga Absalon tilgivelse til sin skriver Saxo for en liten gjeld på to og en halv merker sølv, men ber ham om levere tilbake to lånte bøker til klosteret på Sorø. [6] Arven etter Saxo Grammaticus var seksten håndskrevne bøker (eller deler) av danskenes heroiske historie kalt for Gesta Danorum.

Gesta Danorum[rediger | rediger kilde]

I forordet til verket skrev Saxo at hans beskytter, erkebiskop Absalon, hadde oppmuntret ham til å skrive en heroisk historie om danskenes historie. Det er antatt verket ble påbegynt en gang rundt 1185, etter at Sven Aggesen skrev sin historie.[7] Målet med Gesta Danorum var som Saxo selv skrev, å ære fedrelandet, noe han gjør etter modell av eposet Æneiden av Vergil,[8] men også etter inspirasjon av Platon, Cicero og den mer samtidige kvasihistoriske forfatteren Geoffrey av Monmouth.[9]

Saxos verk var i 16 håndskrevne bind, og det ble trykket allerede i 1514. Eldre forskning gikk ut fra at Saxo hovedsakelig bygger på sagnstoff i de første ni bindene. Det plasserte Gesta danorum som et supplement til Eddadiktningen. I de senere år har man begynt å helle mer til den oppfattelsen at Saxo videre gir faktiske overleveringer minst fra det tredje bindet. Derimot må han anses for å være tendensiøs, og han er også tilbøyelig til å forklare uforståelige forhold med henvisning til at gudene griper inn.

Inspirasjon[rediger | rediger kilde]

William Shakespeare skapte sin tragedie Hamlet ut fra en historie som bygget på beretningen om Amletus (dansk: Amlet, Amleth eller Amled) i Gesta Danorum. Det er dog tvil om Shakespeare noen gang leste Saxos fortelling om Amlet, eller om han hadde lest eller fått høre en gjendiktning eller sammendrag av historien.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Friis-Jensen, Karsten (1989): Was Saxo Grammaticus a Conon of Lund? (PDF), Cahiers de I'institut du moyen-ge grec et latin, 59, s. 331-357
  2. ^ Westergaard, (1952), s. 167
  3. ^ Fisher (1980), bind 2, s. 20
  4. ^ Davidson (1980), s. 9-11
  5. ^ Davidson (1980), s. 1
  6. ^ Davidson (1980), s. 10
  7. ^ Jones (1968), s. 44
  8. ^ Fisher (1979), bind 1, s. 2-4
  9. ^ Davidson (1980), s. 6-9
  10. ^ Skovmand, Michael (1. februar 1992): «Verdens bedst kendte dansker – Hamlet er så levende som aldrig før», kronikk i Århus Stiftstidende

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Davidson, Hilda Ellis (1980): Introduction to Saxo Grammaticus The History of the Danes, Book I-IX. Volume II: Commentary. Redigert av Hilda Ellis Davidson. Cambridge: D. S. Brewer.
  • Fisher, Peter, overs.; Saxo Grammaticus (1979): The History of the Danes, Book I-IX. Volume I: Text. Redigert av Hilda Ellis Davidson. Cambridge: D. S. Brewer.
  • Fisher, Peter, overs.; Saxo Grammaticus (1980): The History of the Danes, Book I-IX. Volume II: Commentary. Redigert av Hilda Ellis Davidson. Cambridge: D. S. Brewer.
  • Jones, Gwyn (1968): A History of the Vikings. London: Oxford University Press.
  • Westergaard, Waldemar (Juni1952): «Danish History and Danish Historians» i: The Journal of Modern History 24 (2), s. 167-180

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]