Louis Moe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Louis Moe
Louis Maria Niels Peder Halling Moe
Louis Moe at his beloved Juvlandsæter ca 1910 (21477093489).jpg
Louis Moe på Juvlandsæter ca. 1910
Født20. april 1857
Arendal
Død23. oktober 1945 (88 år)
København
Utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi
Beskjeftigelse Illustratør, maler
Nasjonalitet Norge
FeltTegning, illustrasjon, bokkunst, maleri
UtdannelseKunstakademiet i København
Elev avJulius Middelthun, Johan Frederik Nikolai Vermehren, Jørgen Roed, Laurits Tuxen, Carl Locher, Alfred Jacobsen

Louis Maria Niels Peder Halling Moe (født 20. april 1857 i Tromøy ved Arendal, død 23. oktober 1945 i København) var en norsk-dansk maler, tegner, illustratør og forfatter. Han var en av Nordens viktigste bokillustratører i tida før og rundt første verdenskrig, med en stor produksjon av blant annet bilde- og eventyrbøker i en periode på femti år.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

«Thorkild hos Udgaardsloke».

Moe begynte på Den kongelige tegneskole i Kristiania samtidig med Theodor Kittelsen som senere ble den store nasjonale eventyrtegneren[1]. I 1875 reiste Louis Moe til København der han året etter begynte på Kunstakademiet og fra 1882 til 1883 var elev av Lauritz Tuxen. Han bosatte seg fast i Danmark fra 1881 og ble dansk statsborger 1919. I 1896 bygde han imidlertid Juvlandsæter i Vrådal i Kviteseid kommune i Telemark der han ferierte om somrene. Der er det i dag galleri.

Moe bidro med fantasifulle illustrasjoner til klassiske verker som Saxo i 1898 og Eddadiktene i 1890, samt en mengde eventyrsamlinger og barnebøker, særlig om dyr. Han skrev og illustrerte Langt, langt borte i skove! i 1904 og Den blaa fugl i 1912, og illustrerte verker av blant annet Vilhelm Krag, Jacob B. Bull og Knut og Marie Hamsun. Han arbeidet også med grafikk, særlig radering fra 1900 og litografi fra 1905. Moe utviklet også en mørk symbolisme i sin kunst, særlig da han begynte å arbeide med grafikk i 1900. De tildels bisarre dommedags- og undergangsmotivene skiller Moe fra de samtidige Edvard Munch og Kittelsen.[2] I Norge er Moe mest kjent for eventyrbildene og blonde barn fra barnebøker. Kunstner Sverre Malling mener at Moe forøvrig havnet i skyggen av Kittelsen. Malling tror det kan skyldes at symbolismen sto svakt i Norge og at Moe ikke passet inn i et nasjonalt prosjekt.[3]Interessen og oppmerksomheten rund Moe har dog vokst etter hans død.

Moe var anerkjent i hele Norden innen bok-, tegne- og illustrasjonskunst, samt radering og litografi. Han var også godt kjent i USA. Hans bildehistorier uten tekst kan sees som forløpere for tegneseriene, og han har av enkelte blitt kalt Danmarks Walt Disney.[4] Andre har sammenliknet barnebøkene og de vakre, kolorerte pennetegningene hans med engelske Beatrix Potters idylliske historier om dyr med klær.

Bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

Lista viser et utvalg bokutgivelser. Årstallene viser til førsteutgaver og nyutgivelser.

Egne tekster (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1893: Gammelt Eventyr om Ulven og Ræven
  • 1894: De tre Venner
  • 1894: Lille Maries Køer
  • 1894: Den lille Peters Hestehandel
  • 1896: Barnets Billedbog
  • 1896: Børnerim og Remser
  • 1896: Rim og Remser
  • 1898:Fuglebogen
  • 1899: Børnerim og Remser
  • 1899: Børnevers
  • 1899: Julemandens Bog
  • 1901: Kærlighedshistorier, tre, for Børn
  • 1901: Gamle Børnerim og Lege med nye Billeder[5]
  • 1901: Aarets Bog
  • 1902: Bro Bro Brille
  • 1903: Skovens Bog
  • 1904: Langt, langt bort i skove![6]
  • 1904: Havets Bag
  • 1905: Blomsternes Bog eller «Rosens Bryllup med Sommerfuglen»
  • 1912: Den blaa fugl
  • 1929: Ragnarok. En Billeddigtning
  • Bamse – ein liten bjørnunges eventyr (1990)
  • Festen hos Skogkongen (1990)

Illustrasjoner til andres tekster (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morgenbladet 28. juni 2013.
  2. ^ Morgenbladet 28. juni 2013.
  3. ^ Dag og Tid 21. juni 2013.
  4. ^ Hagemann, Sonja: De tegnet for barna. Norske kunstneres illustrasjoner i bøker for barn, Oslo: Tiden, 1986, s. 85.
  5. ^ Digital blakopi av Gamle Børnerim og Lege med nye Billeder (1901)
  6. ^ Digital blakopi av Langt, langt bort i Skoge! (Bjørn Ringstrøms antikvariat, 1999)
  7. ^ Digital blakopi av Cyrus Granér: Burre-Busses eventyr i Afrika (Samlaget, 1992)
  8. ^ Digital blakopi av Cyrus Granér: Burre-Busse i trollskogen (Samlaget, 1995)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]