Drammenselva
| Drammenselva | |||
|---|---|---|---|
 Drammenselva | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommuner | Drammen, Øvre Eiker, Modum | ||
| Lengde hovedløp | 47,3 km[1] | ||
| Lengde totalt | 310,2 km[2] | ||
| Nedbørfelt | 17 110,6 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 314,4 m³/s[2] | ||
| Start | Tyrifjorden | ||
| – Høyde | 63 moh. | ||
– Koord.  | 59°57′55″N 9°59′57″Ø | ||
| Munning | Drammensfjorden ved Drammen | ||
– Koord.  | 59°43′54″N 10°14′19″Ø | ||
| Sideelver | Snarumselva (Kista), Simoa, Bingselva, Hoenselva, Vestfosselva, Loselva | ||
   Drammenselva (Buskerud) | |||
 Drammenselva 59°43′54″N 10°14′19″Ø | |||
Drammenselva (også kalt Dramselva[3]) dannes ved utløpet av Tyrifjorden ved Vikersund og renner ut i Drammensfjorden ved Drammen. Elva utgjør nedre del av Drammensvassdraget. Vassdraget har en total lengde på 310,2 kilometer, hvorav Drammenselva utgjør 47,3 kilometer.
Drammenselva passerer en rekke stryk og fossefall. De største er Vikerfoss, Geithusfoss, Kattfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefossen. Elva mottar mange sideelver underveis. De største er Snarumselva (Kista), Simoa, Bingselva, Hoenselva, Vestfosselva og Loselva.
Det er tre bebodde øyer i Drammenselva, den største av de er Loesmoen, som ligger på grensen mellom Drammen og Øvre Eiker, deretter kommer Fallagsøya og Langesøy, som begge ligger i Drammen. Her ligger også øya Holmen som nå ikke lenger er bebodd men som det er betydelig handel og industri på.
Historie
[rediger | rediger kilde]
I istiden var landet opp mot 200 meter lavere enn i dag og slik at områdene langs Drammenselva, Eikeren og i Lierdalen var under havnivå da isen trakk seg tilbake.[4]
En teori antar at en morene ved Ryggkollene i forhistorisk tid sperret elvens løp slik at store deler av tidligere nedre Eiker var en innsjø, vannstanden kan ha vært nesten så høy som Haug kirkes murer, kanskje 15-16 meter over havet. Stedsnavn som Eknæs og Viken, steder som nå ligger høyt over elven, er i samsvar med denne teorien. En gang i tidlig vikingtid gravde elven seg gjennom sandmorenen og innsjøen forsvant på relativt kort tid.[5][6] I middelalderen var det fergested over Drammenselva ifølge Ekroll.[7]
På slutten av istiden var havet omkring 200 meter høyere enn i dag. Da isen trakk seg tilbake ble Drammensdalen fylt av havvann. Ved Eiker er den marine grensen på 190-195 meter slik at Drammensdalen var en del av ett fjordsystem med Drammensfjorden og Tyrifjorden. Da de første menneskene kom til området var kanskje vannstanden 50 meter over dagens slik at Eikeren var en arm av havet. I bronsealderen var havet fortsatt 9 til 14 meter høyere enn i dag slik at Drammenselvas dalføre var en smal fjord i forlengelse av Drammensfjorden. Den tids Drammensfjord gikk opp til og forbi Hellefossen. I overgangen mellom eldre og yngre jernalder hadde landet hevet seg så mye at Hellefossen kom til syne som et stryk. De eldste gårdene ble anlagt da vannstanden var høyere slik at gårdene nær elva er yngre. I vikingtid var vannstanden om lag 4 meter høyere enn i vår tid slik at det som idag er lavtliggende jorder var under vann. Det er fun.net flere gjenstander fra vikingtiden i området, den mest kjente er Hoenskatten. Nedre del av Drammenselva var i vikingtid fortsatt en smal arm av Drammensfjorden.[8] Dersom teorien om at Ryggkollen dannet en innsjø i Nedre Eiker er riktig, kan Hellefossen ha kommet til syne i vikingtid og over relativt kort tid.[6]
Drammensfjorden mellom Drammen og Svelvik ble på vikingtiden oppfattet som en innsjø. Hellig-Olav styrte inn Oslofjorden til «det vann som heter Drofn» for å unngå Knut den mektige. Svelvikstrømmen ble på den tiden oppfattet som vassdragets munning.
Drammenselva var viktig for tømmerfløtingen allerede i middelalderen. Elva var eneste transportmulighet og fløtingen førte til at Drammen var Norges største eksporthavn for trelast på 1800-tallet. Det ble anlagt flere hengsler langs elva, et hengsle er et sorteringsanlegg for tømmer. Betegnelsen hengsler blir stort sett brukt for anlegg i Drammenselva, i andre vassdrag blir disse sorteringsanleggene kalt lenser. Anleggene ble holdt på plass av dopper (påler) som var slått ned i elve-bunden og kjettinger, tau og ståltau festet til fjell på land. Til doppene ble festet det som langs Drammenselva kalt lenser, en lense bestod av stokker som var sammenkjededet ende mot ende med stål-kramper og kjetting-løkker, ofte ble to stokker koblet parallelt for å gjøre lensen mer solid. På gamle kart kan man se navn som Heftahængsle (nedstrøms for Døvikfoss), Hyttestøhængsle (nedstrøms for Skotselv), Kværkhængsle (oppstrøms for Hellefoss) og Stenberghængsle (ved Steinberg).[9][10]
Når det var flom og det var store mengder tømmer i hengsle ble påkjenningen på kjettinger og ståltau stor og det var fare for at hengsle kunne ryke. Røk hengsle ville store mengder tømmer flomme nedover elva og kunne ta med seg bruer, brygger og annet langs elva. Det var det som hente med Kverk hengsle under flommen i 1916, tømmeret i elva fløt så tett at det ikke nyttet å bruke båt. Tømmerfløterne ble i største hast sendt til alle bruene nedenfor hengsle, helt ned til Landfallbrua, for å holde tømmeret unna brukarene.[11]
En liten dampbåt med navn DS Nøkken gikk fra Drammen til Hokksund fra 1862. Den skal ha blitt avløst av den litt større DS Oskar etter forholdsvis kort tid, men driften opphørte på begynnelsen av 1870-tallet. Konkurransen med jernbanen, som ble åpnet på strekningen 1868, ble for stor.[12]
I Drammenselva og Vestfosselva ble det på begynnelsen av 1900-tallet satt i drift en kjettingdrevet dampbåt/pram. Den slepte tømmerflåter fra Steinberg hengsle 4 km oppover Drammenselva til utløpet av Vestfosselva. Videre gikk kjettingen 5 km oppover Vestfosselva til sagene ved Vestfossen. Total lengde på kjetting var 9 km. Før man brukte den kjettingdrevede båten ble arbeidet utført av tømmerdragere med hest.
Mellom 1930, og 1950 begynte lastebil og tog å overta for tømmerfløtingen, i Drammenselva opphørte fløtingen ved Steinberg hengsle i 1968. Enkelte steder i Drammenselva kunne man se dopper som minnet om tiden med tømmerfløting helt frem til for noen år siden.[13]
Det var en rekke sager ved alle sideelvene, men med dampsagene trengte ikke lenger sagene å ligge ved fosser. Den første dampsag ved Drammenselva var etablert på Holmen i 1859 og allerede i 1875 var det på strekningen fra Mjøndalen til Holmen 17 dampsager. Senere ble det også etablert tremasseindustrien langs elva.[11][14]
Ved Hokksund lå også Nøstetangen glassverk (1741–1777) som var Norges første glasshytte for fremstilling av krystallglass (hvittglass).
Det lå også mange teglverk langs elva som produserte murstein og takstein. I Modum lå teglverk som Buskerud hovedgård teglverk og Mælum teglverk, i Øvre Eiker lå noen mindre teglverk men det var i Nedre Eiker de fleste teglverken langs elva lå, Dahler Teglverk, Solberg Teglverk, Langesø Teglverk og Åserud Teglverk for å nevne noen. Også rundt Drammen lå det teglverk som Smiths Teglverk og Drammen Teglverk på Strømsø. Fram til 1940-50 tallet ble steinen transportert nedover eller oppover elva i store robåter (ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede) rodd av menn, som hadde yrkestittelen røyert.[15][16][17]
Tidligere var Drammensvassdraget kjent for stor treforedlingsindustri med en rekke tresliperier, cellulose- og papirfabrikker lokalisert langs elva og sideelver. Den eldste papirbedriften var Den Eegerske Papiir Fabrique (Eker Papirfabrik) fra 1802 og på det meste var det 33 treforedlingsbedrifter langs Drammenselva.[18][19]
Allerede på 1800-tallet klaget grunneiere langs elva over forurensning og dårlig fiske. Forurensningen kom ikke kun fra fabrikkene men også fra kloakken som gikk rett ut i elva. Etter vært som fabrikkene langs elva ble nedlagt hjalp det mye på forurensingen men på midten av 1980-tallet var Drammenselva fremdeles kraftig forurensning og den hadde et negativt miljørykte. Med «Miljøpakke Drammen» ble det brukt store summer, blant annet på rensing av kloakk, nye renseanlegg ble bygget og kilometervis med nye kloakkledninger ble lagt. Arbeidet med rensing av elva pågikk i sju år og ble fullført i 1995. Tidligere var elva full av gift men noen år etter rensingen av kloakken, nedleggelsen av fabrikker og rensetiltak av de gjenværende fabrikkene var elva igjen så ren at man kunne bade i den.[20]
Navn
[rediger | rediger kilde].jpg)
Elven har hatt ulike navn. Vannløpet fra Vikersund helt til Svelvik ble fra gammelt kalt Drofn, Drafn eller Dramn. Rundt 1600 hadde den fått navnet Storelven eller Ekerelven mens Drammen var navnet på fjorden ut til Svelvik. I 1811 ble Bragernes og Strømsø slått sammen og stedet fikk navnet Drammen. På kart fra 1900-tallet er elven oppført med navnet Dramselven, men etter hvert begynte folk å kalle elven for Drammenselva og Drammensfjorden ble også vanlig.[5].
Vannføring
[rediger | rediger kilde]Gjennomsnittlig vannføring (såkalt middelvannføring) ved utløpet av elva er cirka 314 m³/s. Middelflom ved utløpet under års- og vårflommer er ifølge NVE beregnet til cirka 1 070 m³/s, mens en 10-årsflom og en 50-årsflom er beregnet til henholdsvis 1 640 og 2 220 m³/s.[21]
Kritisk vannstand for den nedre delen av Drammenselva er 2,86 meter over normalvannstanden.
Fiske
[rediger | rediger kilde]Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i 1163. I 1309 måtte paven dømme i en strid om rettighetene til laks ved Døvikfoss. Biskopen på Hamar eide gården Biskopsrud og dermed vestre side av fossen.
Ved Hokksund har laksefiske vært en viktig innkomst helt frem til 1950-60 tallet. På et maleri av Hellefossen malt av J. C. Dahl (1838) kan man se fangstredskap for laksen henge i fossen, maleri henger i Nasjonalgalleriet.
Elva er nå best kjent for sportsfiske på strekningen fra Drammen og opp til Hellefoss ved Hokksund. Det er laksetrapp ved Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Elva har siden 1987 vært infisert med lakseparasitten gyrodactylus salaris og på grunn av dette slippes ikke laksen lenger enn til Døvikfoss.
Rekord for laks tatt i elva er 34 kg (fra 1934). Laksefisket varer frem til 1. november. Laksefisket og laksestammen opprettholdes derfor gjennom kultivering og utsetting av laksunger, basert på lokal stamfisk. Fangsten av laks ligger vanligvis mellom 5 000 til 10 000 kg.
Ved siden av laksefiske i elva er det også bra med gjedde. Den største gjedda ble tatt (og satt ut igjen) av Martin G.Karlsen i mars 2012 og var på 17,65 kg [22]
Det skal være påvist hele 42 sorter fisk i elven, for uten laks og gjedde er det abbor, ørret, sik, ål, vederbuk, stam, mort, brasme, laue, sørv, gullbust, karuss, hork, krøkle, ørekyte og noe som er spesielt for Drammenselva er at også en del sorter saltvannsfisk, blant annet flyndrer, kan gå et stykke oppover elven.[23]
Det har enkelte ganger svømt sel helt opp til Hellefossen. I 1964 gikk en 4,5 meter lang hvithval opp Drammenselva helt opp til Hellefossen. Den oppholdt seg ved Hokksund i en uke og tusener strømmet til for å se den ved Hokksund-brua.[24]
Turveier og parker langs elva
[rediger | rediger kilde]
Før i tiden var man opptatt av å ha det ryddig og ordentlig langs elven. Elven var da viktig for transport av folk og varer, og fiske var også viktig. På 1950 og 60-tallet var dette ikke lenger så viktig å man begynte å bruke elvebakkene som søppelfyllinger, det man ikke lenger så var jo borte. Også fyllmasse ble tippet i elven flere steder. For eksempel når man i Drammen utvidet Nedre Strandgate fylte man bare ut masse slik at elvebredden bestod av store steiner og var totalt ufremkommelig. Sener har man heldigvis kommet på andre tanker og man har flere steder laget turveier og parker langs elva.
Ved utløpet av Drammenselva, helt nede ved Brakerøya og fjorden ligger Fjordparken. Turveien i Fjordparken fortsetter videre inn i Bragernes elvepark ved Holmenbrua og går på nordsiden av elva, utenfor Nedre Strandgate, og helt til Øvre Sund bru.
På sydsiden går det turveier fra Holmenbrua og opp til Union scene, den går videre fra Pølse-svingen, forbi Gulskogen gård og opp til Lillemoen. Også på Åssiden er det en stor park langs elva sin nordside, helt fra Muusøya opp til Berskog. Fra parken kan man også gå ut til Pålsøya, og på sydsiden av elva kan man gå ut til Sølfastøya hvor det er en park med lekeplass og store plenarealer for ballspill og annen aktivitet.
Fra sydenden av Nedre Eiker bru og til rundkjøringen hvor Steinbergveien begynner går det også en gangvei. Her kan man følge en tursti videre helt til Hokksund. Ved Loesmoen kan man også komme ut til øya Nedre Sandøra.
Ovenfor Hokksund brua kan man følge en gammel sti på Sundbakken, dette var tidligere eneste adkomst til flere av husene som ligger her. Også på nordsiden av elva går det en sti fra Gamle Hokksund og opp til Hellefoss som er meget brukt av laksefiskerne. Også videre oppover langs elva finnes det mange stier.
Tekniske inngrep
[rediger | rediger kilde]Randsfjordbanen følger elven til Tyrifjorden og krysser elven ved Kattfoss og Døvikfoss, mellom Drammen og Hokksund inngår den i Sørlandsbanen.
.jpg)
Broer
[rediger | rediger kilde]Drammenselva krysses av E18 på Drammensbrua (Norges lengste) ved munningen. Drammensbanen krysser elva på to bruer, Holmenbruene (Norges lengste og nest lengste), like ved Drammensbrua. Her ligger også veibroene Holmenbrua, over Bragernesløpet (227 m), og Strømsøbrua, over Strømsøløpet (454 m).
Ypsilon (2008) er en gangbru i Drammen mellom Papirbredden på Strømsø siden til byparken på Bragernes siden.
Andre veibroer:
- Bybrua i Drammen er 260 meter og er kun tillatt trafikkert av busser, taxi, syklende og gående (1936) det er planer om ny bru, da skal den gamle rives
- Øvre Sund bru er 148 meter (2011)
- Landfalløybrua er 154 meter (1967). En kopi av det gamle vippebruspennet fra 1867 står ved siden av brua
- Nedre Eiker bru er 281 meter (1991)
- Mjøndalsbrua er 220 meter (1913)
- Hokksund bru er 187 meter (1958)
- Skotselv bru (1928)
- Åmot bru, den gamle Aamodt brua ble flyttet til Oslo
- Gravfoss bru er 22,5 meter
- Geithus bru er 90 meter (1909)
Andre jernbanebruer:
- Døvikfoss bru er 103 meter
- Kattfoss bru 132,5 meter
Kraftverk
[rediger | rediger kilde]- Hellefoss kraftverk ovenfor Hokksund utnytter et fall på 6 m i elva.
- Døvikfoss kraftverk, utnytter et fall på 6,75 m
- Embretsfoss kraftverk, utnytter et fall på 16 m
- Gravfoss kraftverk I og kraftverk II, utnytter et fall på 20 m
- Geithusfoss kraftverk, utnytter et fall på 9,5 m, nær utløpet av Tyrifjorden
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
- ^ Faarlund, Thorbjørn (1976). Fra sted til sted i Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203066763.
- ^ Drammenregionen: Geologi. Utgitt av rådet for Drammensregionen, Drammen, 1972.
- ^ a b Borgen, Per: Hvor Drammenselven iler. Drammen: Forlag for by- og bydgehistorie, 1997.
- ^ a b Ek, Bent (1998). Fabrikken ved Hellefossen : Borregaard Hellefoss 1898–1998. Hokksund: Borregaard.
- ^ Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk. Oslo: Samlaget. s. 207. ISBN 8252147542.
- ^ Johansen, Øystein Klock (1994). Fra fangstmann til viking. Hokksund: Øvre Eiker kommune.
- ^ «Steinberg hengsle – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 16. september 2022.
- ^ «Kverk Hengsle i Øvre Eiker | Eiker Arkiv». Besøkt 16. september 2022.
- ^ a b Rønniksen, Av Nils Johan; dagsavisen.no. «Arbeidsliv på gyngende grunn». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 16. september 2022.
- ^ «Nøkken, D/S | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 18. mars 2024.
- ^ «Tømmerfløting 1871–1999 - Siste slep for "Axel"». www.ssb.no. Besøkt 16. september 2022.
- ^ «Drammenselva – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 23. juli 2021.
- ^ «Teglverk.no - Forside». teglverk.no. Besøkt 16. september 2022.
- ^ «Teglverk i Drammens-distriktet | Eiker Arkiv». Besøkt 16. september 2022.
- ^ «Steinroerne på Drammenselva – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 23. juli 2021.
- ^ «Drammenselva – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 16. september 2022.
- ^ «Vår felles historie - på vei inn i en ny tid». Drammen kommune (på norsk). Besøkt 16. september 2022.
- ^ «1987: Krise for elva». Drammens Tidende (på norsk). 26. juli 2010. Besøkt 16. september 2022.
- ^ Turid-Anne Drageset. (2001). Flomberegning for Drammenselva (012.Z). Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Arkivert 12. februar 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 2013-05-23
- ^ Alexander Jansen. (2012). Tok monstergjedde i Drammenselva. dt.no. Besøkt 2013-05-23
- ^ «Drammenselva – Prima-villmark.com» (på engelsk). Besøkt 23. juli 2021.
- ^ «Historien om hvithvalen i Hokksund | Eiker Arkiv». Besøkt 26. juli 2022.