Holmen (Drammen)
| Holmen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
.jpg) | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Viken | ||||
| Kommune | Drammen | ||||
| Bydel | Bragernes | ||||
 Holmen (Drammen) 59°44′11″N 10°13′42″Ø | |||||
Holmen, tidligere også Møllerholmen[1] og Tyveholmen[2], er en øy på 0,6 km²[3] som ligger ved utløpet av Drammenselva i Drammen, Viken, og den eneste i Drammen sentrum som fortsatt er adskilt fra fastlandet (i motsetning til blant annet Strømsø, Brakerøya og Landfalløya).[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
For 400 år siden var Holmen en sandbanke, men landhevingen etter siste istid har gjort den til en øy.[1] Den har gradvis økt i areal etter flere utfyllinger med masse gjennom årene, i det siste blant annet fra utgraving av tunneler på Østlandet. Den sørligste delen var tidligere en egen øy som het Risgarden. Det er planer om å fylle ut Holmen videre til 0,9 km².[3] Opprinnelig var Holmen en del av gården Brakar. Rundt 1670 ble en vindmølle anlagt, som ble nedlagt etter kort tid, i ettertid ble stedet lenge kalt Mølleholmen. I 1779 ble det første Holmen Skibsverft anlagt av Anders Robsahm, Anders Søberg og Gabriel Omsted. Bare to skip ble bygd før verftet ble avviklet i 1786.[4] Holmen var i bruk som lysthus og sommer-fehus da Caspar von Cappelen i 1798, kjøpte øya av Hans Andreas Widerøe. I 1838 ble øya solgt til stadshauptmann Johan Frederik Thorne for 8000 Speciedaler. Han fraktet store mengder leire fra Brantenborg til Holmen for å forbedre jorden. Han anla skipsverft, trankokeri og bygde en fabrikk for fremstilling av blåfarge.[5] Etter Thornes konkurs ble fabrikken solgt til Hermann Arnemann, som i 1855 bygget den om til Drammens første dampsag, mens resten av Holmen ble solgt til et interessentskap hvor Jacob Krog Borch senere overtok.[6][7] Drammen kommune kjøpte i 1916, 100 mål på Holmen til havneformål. Holmen er i hovedsak et nærings- og industriområde, men på vestsiden mot Drammenselva er det opprettet en park som heter Holmenokken.[8][9]
Den høyeste bygningen på øya er kornsiloen (54 m). Da den ble bygget i 1971, ble det laget et hemmelig rom på toppen, som PST brukte til å overvåke havna, og spesielt sovjetiske bilimportfirmaer, fram til 1992. De mistenkte at flere av de ansatte var KGB-agenter. Denne bruken av kornsiloen var ukjent for de fleste fram til Drammens Tidende skrev en artikkel om den i 2012.[10]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Stamnetthavnen Drammen havn holder til her, med Norges største importhavn for biler. Over 70% av bilene som importeres til Norge går via havna pr 2021. I siste halvdel av 2020 kom det over 70000 biler.[11].
Holmens plassering midt i utløpet av Drammenselva gjør den viktig for infrastrukturen i Drammen. Riksvei 291 forbinder Brakerøya og Strømsø med to veibruer fra Holmen. I tillegg står Drammensbrua fundamentert på øya. Videre går Drammensbanen over Holmen på Holmenbruene, med sidespor inn til bilhavna. Jernbanebroene er de lengste i Norge og den første kom på plass i 1872.[12]
Vestenden av øya, som kalles Holmenokken, er en park der det blant annet har blitt feiret sankthans med bål.[13]
Galleri[rediger | rediger kilde]
Kraner for lossing av skip
Kranene opplyst av blått lys
Holmenokken
Holmen er en samling av fire øyer på dette kartet fra 1854.
Holmen, 1870
Holmen, 1888
Holmen, 1966, med bilvei til Brakerøya
.jpg)
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Borgen, Per Otto. «Drammen Byleksikon». Besøkt 4. mai 2021.
- ^ https://byleksikon.drmk.no/tyveholmen/
- ^ a b «Forsvarer utbyggingen av Drammen havn». Arkivert fra originalen 4. mai 2021. Besøkt 4. mai 2021.
- ^ https://byleksikon.drmk.no/omsted-gabriel/
- ^ https://byleksikon.drmk.no/thorne-johan-fredrik-1801-1854/
- ^ https://byleksikon.drmk.no/arnemanns-sag/
- ^ https://byleksikon.drmk.no/borch-jacob-krog/
- ^ https://byleksikon.drmk.no/holmen/
- ^ https://byleksikon.drmk.no/holmennokken/
- ^ «Kornsiloens hemmelighet». 14. januar 2012. Besøkt 9. mai 2021.
- ^ «Krever større bilhavn». Besøkt 4. mai 2021.
- ^ «Drammen havns historie». Besøkt 4. mai 2021.
- ^ «St. Hans 2019 på Holmenokken». Besøkt 4. mai 2021.