Lierdalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den gamle Drammenbanen ved Gullaug, utsikt oppover Lierdalen.

Lierdalen er en dal som strekker seg fra Sylling i nord til Lier ved Drammensfjorden i sør. Gjennom dalen renner Lierelva.

Omtrent midt i dalføret ligger Lierbyen. Fra Lierbyen og nordover går en lite trafikkert 18 km lang bilvei langs den tidligere Lierbanen som ble lagt ned i 1936. Veien går nordover til Sylling og Holsfjorden.

I Lierdalen dyrkes store mengder frukt og grønnsaker, noe som gjenspeiles i Liers kommunevåpen, som viser en epleblomst.[trenger referanse]

Landskapsformene viser spor etter slutten av siste istid med blant annet tre endemorener: Egge-morenen, Meren-morenen og Sylling-morenen. Over morenene ligger marin leire. Dissene områdene benyttes til jordbruk. Egge- og Meren-morenen benyttes også til grustak. Sylling-morenen demmer opp Holsfjorden i Lier.[trenger referanse]

Før landhevingen etter istiden var Lierdalen en fjordarm som forbandt Holsfjorden med Drammensfjorden.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dokken, Øyvind mfl (1999). Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø. Oslo: Cappelen. ISBN 8202173078.