Kjettingdrevet båt

Kjettingdrevet båt eller kjedebåt er bedre kjent under den tyske betegnelsen Kettenschleppschiff eller den engelske betegnelsen Chain boat^[1]^[2] eller chain tug^[3] om en båt med kjettingsdrift.

Dette fartøyet trakk seg selv og sine prammer eller tømmerflåter i slep langs elva eller kanalen ved å dra opp stålkjettingen fra bunnen med en maskindrevet vinsj og så slippe den nedover. Kjettingen ble dratt opp på en bom i baugen på båten passerte gjennom vinsjen og ned i vannet igjen på en bom i akterenden. Man kunne styre båtene ved å svinge bommen som kjettingen kom opp på i baugen og bommen kjettingen gikk ned i akterenden, og man kunne på denne måten følge elvens svinger.^[2]^[4]^[5]

Fordelen med denne båttypen var at de kunne kjøre i grunne elver fordi de ikke hadde skovle eller propell som kunne skades av grunner, stokker og annet som var i elva. Skovle og propell-drift forårsaket også vannturbulens som førte til erosjon langs breddene. En annen fordel var at dampfartøyet ikke kunne forsere sterk strøm i elva, men ved hjelp av kjettingen på elvebunnen kunne man dra seg motstrøms og ikke drive ut av kurs.

Man hadde problemer med å produsere lange kjettinger, først og fremst på grunn av tyngden lange kjettinger fikk å muligheten til å håndtere disse. Derfor måtte båtene bytte fra kjetting til kjetting, da benyttet man sjakler til å skjøte seg på en ny kjetting. Denne operasjonen var tidkrevende og kunne ta fra 25 til 45 minutter. Kjettingene var dyre å produsere, de måtte vedlikeholdes og hadde kun en levetid på 5 – 10 år.

Før kjettingdrevet båter ble prammene trukket med hester som gikk på elvebredden eller med varpebåter. Varpebåter ble mye brukt innen tømmerfløting. Også flåter med hestevandring ble brukt. I Norge ble kjettingdrift omtalt som «finsk metode» fordi man i Finland hadde en tradisjon med å bruke kjettingdrevet båter innen tømmertransport.

Denne unike fremdriftsmetoden eksisterte på den siste halvdelen av 1800-tallet og inn i det tjuende århundret på mange europeiske elver og kanaler, for det meste i Finland, Frankrike og Tyskland. Forskjellige elvefraktselskaper var operatører av båttyper med denne fremdriftsmetoden, på elver som Elben, Rhinen, Neckar, Main, Saale, Havel, Spree og Saône, samt andre elver i Belgia og Nederland. De kjettingdrevne båtene ble også brukt i USA og Russland. På begynnelsen på 1900-tallet ble de erstattet med dampfartøyer med større motorytelse på elver og kanaler. I Tyskland har man forskjellige betegnelser, Kettenschleppschiff, Kettenschlepper, Kettendampfer eller Kettenschiff og i Frankrike brukes toueur.^[4]^[6]

I Drammenselva og Vestfosselva ble det på begynnelsen av 1900-tallet satt i drift en kjettingdrevet dampbåt/pram. Den slepte tømmerflåter fra Steinberg hengsle 4 km oppover Drammenselva til utløpet av Vestfosselva. Videre gikk kjettingen 5 km oppover Vestfosselva til sagene ved Vestfossen. Total lengde på kjetting var 9 km. Før man brukte den kjettingdrevede båten ble arbeidet utført av tømmerdragere med hest. Man benyttet da en robåt til å frakte et tungt anker og et flere hundre meter langt tau oppover elven, i den retningen båten skulle, og slippe ankret på bunnen. Deretter dro hestevandringen båten oppover til ankeret og oppresjonen ble gjentatt.

Referanser

^ National Geographic Society (1937). The National Geographic Magazine, Jan-Jun 1937, pp. xxi and 552.
^ ^a ^b John MacGregor (1867). The voyage alone in the yawl "Rob Roy": from London to Paris, and back etc., London: Maranda merrill, Son and Marston, pp. 97-99.
^ McKnight, Hugh (1985). Cruising French Canals and Rivers. Seven Seas Press. s. 126. ISBN 9780915160822.
^ ^a ^b Kettenschifffahrt definition in Schifffahrts-Lexikon, by J. Friedrichson, p. 149. Retrieved 1 Mar 2014.
^ Willi Zimmermann: Über Seil und Kettenschiffahrt, Beiträge zur Rheinkunde 1979, Rheinmuseum Koblenz (digitalized version by Peter Haas Arkivert 23. september 2012 hos Wayback Machine. Arkivert 2012-09-23 hos Wayback Machine; pdf; 5.9 MB)
^ Roger Pilkington (1965). Small boat in Southern France, Melbourne, Toronto, p. 33.

Litteratur

Online bøker

Kettenschifffahrt definition in Schifffahrts-Lexikon, by J. Friedrichson, p. 149. Retrieved 1 Mar 2014.
Preble George Henry: A Chronological History of the Origin and Development of Steam Navigation, 1883, page 268, ISBN 978-1-113-19107-6
Tauerei. In: Meyers Konversations-Lexikon. Band 15, 1888, S. 15.543.
Prospect für die Ketten-Schleppschifffahrt auf der Ober-Elbe von Magdeburg bis Schandau. Blochmann, Dresden 1869. (Digitalisat)

Bøker

Ewald Bellingrath: Ein Leben für die Schifffahrt. In: Sigbert Zesewitz, Helmut Düntzsch, Theodor Grötschel: Schriften des Vereins zur Förderung des Lauenburger Elbschiffahrtsmuseums e. V. Band 4, Lauenburg 2003.
Sigbert Zesewitz, Helmut Düntzsch, Theodor Grötschel: Kettenschiffahrt. VEB Verlag Technik, Berlin 1987, ISBN 3-341-00282-0.

Eksterne lenker

Autoritetsdata

[1] National Geographic Society (1937). The National Geographic Magazine, Jan-Jun 1937, pp. xxi and 552.

[JM-2] John MacGregor (1867). The voyage alone in the yawl "Rob Roy": from London to Paris, and back etc., London: Maranda merrill, Son and Marston, pp. 97-99.

[3] McKnight, Hugh (1985). Cruising French Canals and Rivers. Seven Seas Press. s. 126. ISBN 9780915160822.

[Lex-4] Kettenschifffahrt definition in Schifffahrts-Lexikon, by J. Friedrichson, p. 149. Retrieved 1 Mar 2014.

[Haas_2009-5] Willi Zimmermann: Über Seil und Kettenschiffahrt, Beiträge zur Rheinkunde 1979, Rheinmuseum Koblenz (digitalized version by Peter Haas Arkivert 23. september 2012 hos Wayback Machine. Arkivert 2012-09-23 hos Wayback Machine; pdf; 5.9 MB)

[6] Roger Pilkington (1965). Small boat in Southern France, Melbourne, Toronto, p. 33.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]