Hopp til innhold

Kjettingdrevet båt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjettingdrevet båt og slepeprammer på elva Seine i Frankrike etter århundreskiftet inn i 1900-tallet.
Skjematisk tegning av kjedesystemet: bom (grønn), ror (rosa), styreruller (blå), kjededrift (oransje)
Kjededrift på en fransk båt

Kjettingdrevet båt eller kjedebåt er bedre kjent under den tyske betegnelsen Kettenschleppschiff eller den engelske betegnelsen Chain boat[1][2] eller chain tug[3] om en båt med kjettingsdrift.

Dette fartøyet trakk seg selv og sine prammer eller tømmerflåter i slep langs elva eller kanalen ved å dra opp stålkjettingen fra bunnen med en maskindrevet vinsj og så slippe den nedover. Kjettingen ble dratt opp på en bom i baugen på båten passerte gjennom vinsjen og ned i vannet igjen på en bom i akterenden. Man kunne styre båtene ved å svinge bommen som kjettingen kom opp på i baugen og bommen kjettingen gikk ned i akterenden, og man kunne på denne måten følge elvens svinger.[2][4][5]

Fordelen med denne båttypen var at de kunne kjøre i grunne elver fordi de ikke hadde skovle eller propell som kunne skades av grunner, stokker og annet som var i elva. Skovle og propell-drift forårsaket også vannturbulens som førte til erosjon langs breddene. En annen fordel var at dampfartøyet ikke kunne forsere sterk strøm i elva, men ved hjelp av kjettingen på elvebunnen kunne man dra seg motstrøms og ikke drive ut av kurs.

Man hadde problemer med å produsere lange kjettinger, først og fremst på grunn av tyngden lange kjettinger fikk å muligheten til å håndtere disse. Derfor måtte båtene bytte fra kjetting til kjetting, da benyttet man sjakler til å skjøte seg på en ny kjetting. Denne operasjonen var tidkrevende og kunne ta fra 25 til 45 minutter. Kjettingene var dyre å produsere, de måtte vedlikeholdes og hadde kun en levetid på 5 – 10 år.

Før kjettingdrevet båter ble prammene trukket med hester som gikk på elvebredden eller med varpebåter. Varpebåter ble mye brukt innen tømmerfløting. Også flåter med hestevandring ble brukt. I Norge ble kjettingdrift omtalt som «finsk metode» fordi man i Finland hadde en tradisjon med å bruke kjettingdrevet båter innen tømmertransport.

Denne unike fremdriftsmetoden eksisterte på den siste halvdelen av 1800-tallet og inn i det tjuende århundret på mange europeiske elver og kanaler, for det meste i Finland, Frankrike og Tyskland. Forskjellige elvefraktselskaper var operatører av båttyper med denne fremdriftsmetoden, på elver som Elben, Rhinen, Neckar, Main, Saale, Havel, Spree og Saône, samt andre elver i Belgia og Nederland. De kjettingdrevne båtene ble også brukt i USA og Russland. På begynnelsen på 1900-tallet ble de erstattet med dampfartøyer med større motorytelse på elver og kanaler. I Tyskland har man forskjellige betegnelser, Kettenschleppschiff, Kettenschlepper, Kettendampfer eller Kettenschiff og i Frankrike brukes toueur.[4][6]

I Drammenselva og Vestfosselva ble det på begynnelsen av 1900-tallet satt i drift en kjettingdrevet dampbåt/pram. Den slepte tømmerflåter fra Steinberg hengsle 4 km oppover Drammenselva til utløpet av Vestfosselva. Videre gikk kjettingen 5 km oppover Vestfosselva til sagene ved Vestfossen. Total lengde på kjetting var 9 km. Før man brukte den kjettingdrevede båten ble arbeidet utført av tømmerdragere med hest. Man benyttet da en robåt til å frakte et tungt anker og et flere hundre meter langt tau oppover elven, i den retningen båten skulle, og slippe ankret på bunnen. Deretter dro hestevandringen båten oppover til ankeret og oppresjonen ble gjentatt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ National Geographic Society (1937). The National Geographic Magazine, Jan-Jun 1937, pp. xxi and 552.
  2. ^ a b John MacGregor (1867). The voyage alone in the yawl "Rob Roy": from London to Paris, and back etc., London: Maranda merrill, Son and Marston, pp. 97-99.
  3. ^ McKnight, Hugh (1985). Cruising French Canals and Rivers. Seven Seas Press. s. 126. ISBN 9780915160822. 
  4. ^ a b Kettenschifffahrt definition in Schifffahrts-Lexikon, by J. Friedrichson, p. 149. Retrieved 1 Mar 2014.
  5. ^ Willi Zimmermann: Über Seil und Kettenschiffahrt, Beiträge zur Rheinkunde 1979, Rheinmuseum Koblenz (digitalized version by Peter Haas Arkivert 23. september 2012 hos Wayback Machine. Arkivert 2012-09-23 hos Wayback Machine; pdf; 5.9 MB)
  6. ^ Roger Pilkington (1965). Small boat in Southern France, Melbourne, Toronto, p. 33.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Online bøker

[rediger | rediger kilde]
  • Ewald Bellingrath: Ein Leben für die Schifffahrt. In: Sigbert Zesewitz, Helmut Düntzsch, Theodor Grötschel: Schriften des Vereins zur Förderung des Lauenburger Elbschiffahrtsmuseums e. V. Band 4, Lauenburg 2003.
  • Sigbert Zesewitz, Helmut Düntzsch, Theodor Grötschel: Kettenschiffahrt. VEB Verlag Technik, Berlin 1987, ISBN 3-341-00282-0.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata