Røyert
En røyert eller rorskar er en roer og også en robåttype. Ordet røyert eller røiert ble brukt i både eldre dansk og norsk, men kommer fra nedertysk (roien - å ro, roier - roer).
Yrkestittelen ble brukt på de som rodde tollerne ut til skipene de skulle borde, tollrøyert, men ble også brukt på roerne som fraktet gods på Drammenselva, Vestfosselva og i Fiskum.
Langs Drammensvassdraget var det både sagbruk og teglverk som fikk fraktet tømmer og teglsteinen med røyerter. På Tyrifjorden ble enorme tømmervaser fraktet med røyerter fra utløpet av Storelva, der tømmer fra Begna og Randselva ble samlet i vaser, og rodd til Svangstrand i Sylling. Samtidig ble folk og varer som skulle til industrisamfunnet rundt Hønefossen tatt ombord i Svangstrand og rodd over fjorden og opp Storelva (der båtene måtte trekkes av hester og folk enkelte steder) til sundstedene ved Busund, Kverbergsund og Overmannsund.[1]
Los og toller Johan Fredrik Andersen (1899–1944) på Tofte i Hurum fikk i 1938 godkjent å ta etternavnet Røyert.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden, red. (1915). Hønefoss – Byens historie. Hønefoss kommune. s. 192–198.
- ^ «Røyert – lokalhistoriewiki.no». dev.lokalhistoriewiki.no. Besøkt 12. november 2021.