Gyrodactylus salaris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gyrodactylus salaris
Gyrodactylus salaris
Gyrodactylus salaris
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gyrodactylus salaris
Malmberg, 1957
Norsk(e) navn: gyro,
laksedreperen
Hører til: Gyrodactylus,
Monogenea,
flatormer
Nasjonal rødliste (Norge):
Oppført på norsk svarteliste 2012 (SE)
Habitat: ferskvann, parasittisklaks
Utbredelse: elver som renner ut i Atlanterhavet

Gyrodactylus salaris er en parasitt som snylter på laksefisker. I dagligtale omtales parasitten også som gyro eller laksedreperen. Det hender også at den også feilaktig omtales som lakselus (Lepeophtheirus salmonis), men det er altså en helt annen art.

Gyrodactylus salaris er en ektoparasitt som snylter på laksefisker (herunder atlanterhavslaks, regnbueørret, ørret og harr), men den kan også overleve på andre arter i en tid.[1] Den ble først oppdaget på Sunndalsøra i 1975. Gjennom tester med mitokondrielt DNA har forskning slått fast at parasitten genetisk grupperer seg i minst seks ulike haplotyper.[1] Parasitten har ført til at bestanden av atlanterhavslaks er ødelagt i flere norske vassdrag. Den har vært påvist i 46 vassdrag i Norge.

Rotenon[rediger | rediger kilde]

Skilt i Skottland som advarer mot spredning av G. salaris

Historisk sett har behandling av elver for å fjerne Gyrodactylus salaris foregått ved å bruke plantegiften rotenon. Dette er imidlertid en ikke-selektiv gift. Den dreper både parasitten og verten, og trolig mer til. Det har også vist seg at en del elver som er behandlet med denne metoden, blir gjeninfisert med parasitten i løpet av noen få år.

De senere år (2003–2006) har man også prøvd ut bekjempelse av parasitten ved å tilsette små mengder aluminiumsalter og svovelsyre til elvevannet. En stor fordel med denne metoden er at det er mulig å drepe parasitten uten å drepe laksen. Metoden er fortsatt i en startfase, men resultater fra BatnfjordelvaNordmøre og Lærdalselva i Sogn og Fjordane er svært lovende.

Man arbeider også med å utvikle norske laksestammer som er resistente mot Gyrodactylus, slik det blant annet finnes i Østersjø-området.

Elver som er eller har vært infisert av Gyrodactylus salaris[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Torstein Helleve (2015) [Avlivar mytar om lakseparasitt]. Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo via Forskning.no
  2. ^ «Gyrobekjempelse i Drivaregionen». www.drivaregionen.no. Besøkt 8. september 2016. 
  3. ^ Gyrodactylus salaris påvist i Ranaelva. Mattilsynet (3. september 2014)
  4. ^ a b c Gyrodactylus salaris: Mattilsynet friskmelder Steinkjervassdragene Mattilsynet (23. september 2014)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]