Gyrodactylus salaris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gyrodactylus salaris
Gyrodactylus salaris
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gyrodactylus salaris
Malmberg, 1957
Norsk(e) navn: gyro,
laksedreperen
Hører til: Gyrodactylus,
Monogenea,
flatormer
Norsk rødliste for arter:
Oppført på norsk svarteliste 2012 (SE)
Habitat: ferskvann, parasittisklaks
Utbredelse: elver som renner ut i Atlanterhavet

Gyrodactylus salaris er en parasitt og monogen flatorm som snylter på laksefisker. I dagligtale omtales parasitten også som gyro eller laksedreperen. Det hender også at den også feilaktig omtales som lakselus (Lepeophtheirus salmonis), men det er et krepsdyr, altså et leddyr.

Gyrodactylus salaris er en ektoparasitt med laksefisker som langtidsvert (i Norge atlanterhavslaks, regnbueørret og røye), men den kan også midlertidig overleve på andre arter i en tid.[1] Den ble først oppdaget ved laksedød i Lakselva i Misvær og på Sunndalsøra i 1975, hvorav sistnevnte så på muligheten for å importere laksesmolt fra Sverige til bruk i regulerte vassdrag [2]. Gjennom tester med mitokondrielt DNA har forskning slått fast at parasitten genetisk grupperer seg i minst seks ulike haplotyper.[1]

Parasitten har ført til at bestanden av atlanterhavslaks er ødelagt i flere norske vassdrag. Den har vært påvist i 51 elver i Norge, men fins nå kun i Driva- og Drammensregionen i påvente av en sannsynlig friskmelding av Skibotnregionen i 2022 [3].

I Fremmedartslista 2018 er den vurdert til svært høy risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og høy økologisk effekt.[4]

Tiltak i norske elver[rediger | rediger kilde]

Skilt i Skottland som advarer mot spredning av G. salaris

Historisk sett har behandling av elver for å fjerne Gyrodactylus salaris foregått ved å bruke plantegiften rotenon. Rotenon er en ikke-selektiv gift, som brytes ned i løpet av kort tid i naturen, primært av sollys, luft og organisk materiale. Den dreper både parasitten og verten, og en andel av bunndyrfaunaen med gjeller, som er sensitive til den konsentrasjonen av rotenon som benyttes. Det er derimot en myte at rotenon "dreper alt liv", og som regel er det meste av taksa tilbake etter få måneder til et år etter behandling [5]. De taksa som var borte etter behandling var generelt også i utgangspunktet sjelden. I slike tilfeller er det vanskelig å skille mellom en effekt av rotenon og deteksjonssannsynlighet og/eller mellomårsvariasjoner. En minimal effekt på andre dyr enn fisk skyldes a) at det meste av mindre dyr som finnes innenfor et visst område i vassdraget, har hvilestadier i vann som ikke rammes, b) voksenstadier på land (som f.eks. flyvende stadier hos insekter), c) de finnes oppstrøms behandlingsstrekket, eller d) arten reduseres kun i antall og et fåtall individer gjenoppbygger bestanden. Alt som ikke har gjeller, som f.eks. patedyr og voksne amfibier, rammes generelt ikke av rotenon. Snegler og biller er også vist til å være svært tolerante taksa [6]. I tillegg har for eksempel arter som elvemusling en atferd hvor den lukker seg, og tåler dermed korte perioder med rotenon i systemet [7].

I de første behandlingene (80-, 90-tallet) med rotenon ble enkelte elver gjeninfisert med parasitten i løpet av noen få år. Siden midten av 2000-tallet har man derimot hatt stor suksess, også i større vassdrag. Suksessen krediteres primært til toårig behandling, økt konsentrasjon av rotenon, behandling av mer perifere områder, samt langt bedre kartlegging av hele vassdraget og definering av smitteområdet [8].

Etter årtusenskiftet (2003–2008) begynte man også å prøve ut bekjempelse av parasitten ved å tilsette små mengder aluminiumsalter og svovelsyre til elvevannet. En fordel med denne metoden var at det ble mulig å drepe parasitten uten å drepe laksen. Metoden ble forsøkt i BatnfjordelvaNordmøre, Steinkjervassdraget i Trøndelag og Lærdalselva i Sogn og Fjordane. Lærdalselva ble friskmeldt, men forholdene i Batnfjordselva og Steinkjervassdraget ble for krevende til at det lyktes der. I stedet valgte forskerne å forsøksvis gå videre med å benytte klor som hovedkjemikalie, ettersom det er en rimeligere metode.

I august 2022 ble elven Driva og Litldalselva (med sidebekker og -elver) tilført klor for å utrydde parasitten, og rotenon ble benyttet i de mer stillestående delene hvor ikke klor ville ha en effekt. Ifølge en reportasje i NRK skader ikke klor annet liv i elven og det trengs svært små konsentrasjoner («en teskje på 5000 liter vann»).[9] Dette er en sannhet med modifikasjoner- for eksempel er de mindre, vanlige, døgnfluene i slekta Baetis sensitive [10]. Likevel kan det sies at det gir mindre effekt på bunndyrsamfunnet enn ved rotenon alene. Riktignok er kun et par studier gjort på området for skadelige effekter, hvorav omfanget av klorbehandling i slike studier gjerne har vært minimal, sett på grovere inndeling av taksa (slekt- eller familienivå og i noen tilfeller rekke) og klor kun tilsatt en liten del av hovedvassdraget. Dette fører i forsøkssammenheng dermed kun til kortvarige synlige effekter på sammensetning i taksa og antall av bunndyr, ettersom disse rekoloniserer berørt strekning relativt raskt.

Elver som er eller har vært infisert av Gyrodactylus salaris[rediger | rediger kilde]

Oppdatert pr. oktober 2022[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Torstein Helleve (2015) [Avlivar mytar om lakseparasitt]. Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo via Forskning.no
  2. ^ a b Hindar, Kjetil; Mo, Tor Atle; Eken, Morten; Hagen, Anders Gjørwad; Hytterød, Sigurd; Sandodden, Roar; Vøllestad, Asbjørn; Aamodt, Knut Ola. «Kan Gyrodactylus salaris utryddes fra Drammensregionen?» (PDF). NINA Rapport (1456): 1–96. 
  3. ^ Mo, Tor Atle; Holthe, Espen; Andersen, Oddgeir. «Har myndighetene lyktes i kampen mot Gyrodactylus salaris?». NINA Rapport (2157): 1–62. 
  4. ^ «Gyrodactylus salaris». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 28. november 2019. 
  5. ^ Kjærstad, Gaute (2022:97). The eradication of invasive species using rotenone and its impact on freshwater macroinvertebrates. Trondheim: Doctoral theses at NTNU. s. 1-100. ISBN 978-82-326-6270-8.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  6. ^ Kjærstad, Gaute; Arnekleiv, Jo Vegar (2011). «Effects of Rotenone Treatment on Lotic Invertebrates». int. rev. hydrobiology (96): 58–71. 
  7. ^ Larsen, Bjørn Mejdell (2015). «Elvemusling i Fusta, Nordland – konsekvenser av rotenonbehandling i vassdraget og tiltak for å sikre bestanden av musling». NINA Rapport (1189): 1–54. 
  8. ^ Johnsen, B. O.; Brabrand, Å.; Jansen, P.A.; Teien, H.-C.; Bremset, G. (2008). «Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris- Rapport fra ekspertgruppe». Direktoratet for Naturforvaltning, Utredning (7): 1–174. 
  9. ^ a b Thalberg, Silje (12. august 2022). «Bruker klor til å rense elva Driva for lakseparasitten Gyrodactylus salaris». NRK. Besøkt 14. august 2022. 
  10. ^ Eriksen, Tor Erik (2018). «Korttidseffekter på elvelevende bunnfauna av kloraminbehandling mot parasitten Gyrodactylus salaris i Glitra». NIVA Rapport (7237-2018): 1–30. 
  11. ^ Hindar, Atle; Hagen, Anders Gjørwad; Hytterød, Sigurd; Høgberget, Rolf; Moen, Asle; Olstad, Kjetil; Garmo, Øyvind (2015). «Tiltak med AlS for utryddelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Lærdalselva i 2011 og 2012». NIVA Rapport (6701-2014): 1–75. 
  12. ^ Gyrodactylus salaris påvist i Ranaelva. Mattilsynet (3. september 2014)
  13. ^ Wist, Anveig Nordtug; Moen, Asle; Sandodden, Roar; Aune, Svein; Hokseggen, Torun; Skei, Bjørn (2016). «Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Ranaelva» (PDF). Veterinærinstituttets rapportserie (11): 1–62. 
  14. ^ Sandodden, Roar; Wist, Anveig Nordtug; Moen, Asle; Adolfsen, Pål; Skei, Bjørn; Bjøru, Bjørn; Aune, Svein (2015). «Bekjempelse av Gyrodactyluys salaris i vassdrag i smitteregionen Rauma 2013-2014» (PDF). Veterinærinstituttets rapportserie. 2015 (4): 1–208. 
  15. ^ Adolfsen, Pål; Bardal, Helge; Wist, Anveig Nordtug; Aune, Svein; Sandodden, Roar; Moen, Asle (2017). «Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen 2015 og 2016» (PDF). Veterinærinstituttets rapportserie. 2017 (22a): 1–60. 
  16. ^ a b c Gyrodactylus salaris: Mattilsynet friskmelder Steinkjervassdragene Arkivert 30. mars 2015 hos Wayback Machine. Mattilsynet (23. september 2014)
  17. ^ Stensli, John Haakon; Bardal, Helge; Adolfsen, Pål; Aune, Svein; Bjørnå, Thomas; Florø-Larsen, Bjørn; Hokseggen, Torun; Holthe, Espen; Lo, Håvard; Kielland, Øystein Nordeide; Moen, Asle; Sandvik, Morten; Skjøstad, Mari Berger; Wist, Anveig Nordtug; Waaler, Thor (2014). «Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen» (PDF). Veterinærinstituttets raportserie (2): 1–168. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]