Gyrodactylus salaris
| Gyrodactylus salaris | |
|---|---|
 Gyrodactylus salaris |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957 |
| Norsk(e) navn: | «gyro», «lakseparasitten» |
| Hører til: | Gyrodactylus, Monogenea, flatormer |
| Nasjonal rødliste (Norge): | |
| Oppført på norsk svarteliste 2012 (SE) | |
| Habitat: | ferskvann, parasittisk på laks |
| Utbredelse: | elver som renner ut i Atlanterhavet |
Gyrodactylus salaris er en fiskeparasitt. I dagligtale omtales den også som gyro eller laksedreperen. Det hender også at Gyrodactylus salaris feilaktig omtales som lakselus, men det er altså snakk om en helt annen lakseparasitt.
Gyro er en ektoparasitt som først og fremst lever på atlanterhavslaks, men kan også leve en stund på en rekke andre laksefisker. Parasitten har ført til at bestanden av atlanterhavslaks er ødelagt i flere norske vassdrag. Den er ikke naturlig hjemmehørende i Norge, og kom antakelig til landet med innførsel av levende laks og regnbueørret fra Sverige på midten av 1970-tallet. Den har vært påvist i 46 vassdrag i Norge.
Historisk sett har behandling av elver for å fjerne Gyrodactylus salaris foregått ved å bruke plantegiften rotenon. Dette er imidlertid en ikke-selektiv gift som dreper både parasitten og verten; laks. Det har også vist seg at en del elver som er behandlet med denne metoden, blir gjeninfisert med parasitten i løpet av noen få år.
De senere år (2003–2006) har man også prøvd ut bekjempelse av parasitten ved å tilsette små mengder aluminiumsalter og svovelsyre til elvevannet. En stor fordel med denne metoden er at det er mulig å drepe parasitten uten å drepe laksen. Metoden er fortsatt i en startfase, men resultater fra Batnfjordelva på Nordmøre og Lærdalselva i Sogn og Fjordane er svært lovende.
Man arbeider også med å utvikle norske laksestammer som er resistente mot Gyrodactylus, slik det blant annet finnes i Østersjø-området.
Elver som er eller har vært infisert av Gyrodactylus salaris[rediger | rediger kilde]
- Aureelvregion (behandlet og friskmeldt)
- Beiarnregion (behandlet og friskmeldt)
- Bævraregion (behandlet og friskmeldt)
- Drammensregionen (infisert, ingen tiltak gjort)
- Drivaregion/Sunndalsregionen (infisert, tiltak begynt [2016])
- Fættenregion (behandlet og friskmeldt)
- Korsbekkregion (behandlet og friskmeldt)
- Lærdalsregionen (behandlet og venter på friskmelding)
- Ranaregionen (behandlet og friskmeldt, bortsett fra Ranelva)
- Bardalselva (friskmeldt)
- Bjerka (friskmeldt)
- Ranelva (friskmeldt i 2009, gyro påvist igjen i 2014[2])
- Røssåga (friskmeldt)
- Leirelva
- Sannaelva (friskmeldt)
- Slettenelva (friskmeldt)
- Romsdalregionen/Raumaregion (behandlet og venter på friskmelding)
- Skibotnregionen (under behandling)
- Steinkjerregionen (behandlet og friskmeldt)
- Lundelva (friskmeldt[3])
- Steinkjervassdraget (Steinkjerelva, Ogna og Byaelva) (friskmeldt[3])
- Figga (friskmeldt[3])
- Storelvregion (behandlet og friskmeldt)
- Valldalregion (behandlet og friskmeldt)
- Vefsnregionen (behandlet og venter på friskmelding)
- Vikjaregion (behandlet og friskmeldt)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Gyrobekjempelse i Drivaregionen». www.drivaregionen.no. Besøkt 8. september 2016.
- ^ Gyrodactylus salaris påvist i Ranaelva[død lenke]. Mattilsynet (3. september 2014)
- ^ a b c Gyrodactylus salaris: Mattilsynet friskmelder Steinkjervassdragene Mattilsynet (23. september 2014)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sv) Gyrodactylus salaris hos Dyntaxa
- (en) Gyrodactylus salaris – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Gyrodactylus salaris i Encyclopedia of Life
- (en) Gyrodactylus salaris i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Gyrodactylus salaris hos Fauna Europaea
- (en) Gyrodactylus salaris hos NCBI
- (en) Gyrodactylus salaris hos ITIS
- (en) Kategori:Gyrodactylus salaris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Artsdatabankens faktaark for Gyrodactulus salaris
- Miljøstatus i Norge: Gyrodactylus salaris
- www.bellona.no – Aluminium mot Gyrodactilus salaris
- Etterlyser alternativ plan mot lakseparasitt
