Sekund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid. Flere av de andre SI-enhetene er definert ut fra sekundet.

Ordet sekund kommer fra det latinske uttrykket pars minuta secunda som betyr «andre forminskelsesgrad». Dette henspiller på én time redusert to ganger – til minutt og deretter sekund.

I vanlig bruk er ett sekund lik 1/60 minutt, eller 1/3600 time, eller 1/86400 døgn. I vitenskapen er sekundet teknisk definert i forhold til strålingen fra cesium-133 atomet ved null temperatur.

Definisjoner av sekund[rediger | rediger kilde]

Siden 1967 er ett sekund definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene av grunntilstanden til cesium-133-atomet ved null kelvin. (Frekvensen av denne strålingen er dermed 9 192 631 770 hertz, eller ca. 9,19 GHz.)

Fra 1960 var ett sekund definert som 1/31.556.925,9747 av det tropiske året pr. 0. januar 1900 kl. 00.00. Ut fra dette var ett år lik 365,2422 døgn. Lengden av ett sekund var den samme i denne definisjonen som den er i dag.

Før dette var ett sekund definert som 1/86400 av ett gjennomsnittlig soldøgn.

I gammel tid ble ett sekund regnet som tiden mellom to hjerteslag i hvile hos en frisk person.

Ett ekstra sekund[rediger | rediger kilde]

31.12.2005 kl. 23.59.60 UTC ble det lagt til ett sekund. Det samme skjedde 31.12.2008 kl. 23.59.60 UTC. Dette er fordi Jorden roterer uregelmessig, mens atomurene, som bestemmer verdens «legale tid», går jevnt.

Se også[rediger | rediger kilde]