Sekund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid. Flere av de andre SI-enhetene er definert ut fra sekundet.

Ordet sekund kommer fra det latinske uttrykket pars minuta secunda som betyr «andre forminskelsesgrad». Dette henspiller på én time redusert to ganger – til minutt og deretter sekund.

I vanlig bruk er ett sekund lik 160 minutt eller 13600 time eller 186 400 døgn. I vitenskapen er sekundet teknisk definert i forhold til strålingen fra cesium-133 atomet ved null temperatur.

Definisjoner av sekund[rediger | rediger kilde]

Siden 1967 er ett sekund definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene av grunntilstanden til cesium-133-atomet ved null kelvin.[1] (Frekvensen av denne strålingen er dermed 9 192 631 770 hertz, eller ca. 9,19 GHz.)

Fra 1960 var ett sekund definert som 131.556.925,9747415 av det tropiske året pr. 0. januar 1900 kl. 00.00. Ut fra dette var ett år tilnærmet lik 365,2422 døgn. Lengden av ett sekund var den samme i denne definisjonen som den er i dag.

Før dette var ett sekund definert som 186 400 av ett gjennomsnittlig soldøgn.

I gammel tid ble ett sekund regnet som tiden mellom to hjerteslag i hvile hos en frisk person.

Ett ekstra sekund[rediger | rediger kilde]

31.12.2005 kl. 23.59.60 UTC ble det lagt til ett sekund. Dette skjedde også 31.12.2008 kl. 23.59.60 UTC, 31.06.2012 kl. 23.59.60 UTC, 31.06.2015 kl. 23.59.60 UTC og 01.01.2017 kl. 00.59.60 norsk tid. Dette er fordi Jorden roterer uregelmessig, mens de rundt 400 atomurene, som bestemmer verdens «legale tid», UTC, går jevnt. På noen avanserte klokker vises skuddsekundet som 23.59.60 UTC i ett sekund før den tikker videre.

Referanser[rediger | rediger kilde]