4G

4G er en teknologi for fjerde generasjons mobiltjenester (4G) i mobilnett, en etterfølger til 3G og 2G. Det er forventet å gi en sammenhengende og sikker IP-basert løsning som skal kunne tilby stemme, data og multimediatjenester til brukerne "overalt, uansett tid". At tjenesten er IP-basert gjør at den skal gi vesentlig høyere hastigheter hva angår dataoverføring enn det tidligere generasjoner har kunnet tilby. 4G er f.eks ti ganger raskere enn dagens «turbo-3G». Et 4G kommunikasjonssystem kan tilgjengeliggjøres ved å oppgradere eksisterende kommunikasjonsnettverk. Dette må derfor ikke nødvendigvis bygges fra grunnen av. Pre-4G teknologier som mobil WiMAX og første-utgivelse av 3G Long Term Evolution (LTE) har vært tilgjengelig på markedet siden henholdsvis 2006 og 2009, og ofte blitt markedsført som 4G. Imidlertid oppfyller ikke disse teknologiene (iallefall i eksisterende versjonen) kravene som er satt til 4G av Den internasjonale telekommunikasjonsunion, hvor man skal ha opp mot 1 Gbit/s i hastighet.

Mål

4G utvikles for å makte å overføre høykapasitetstjenester som mobilt bredbånd, MMS, video chat, mobil-TV med HDTV-kvalitet, samt IP-basert tale (voice) og data.

4G arbeidsgruppen definerte følgende mål for 4G trådløs kommunikasjonsstandard:

• Effektiv frekvensbruk (i bits/s/Hz og bits/s/Hz/site)
• Høy nettverkskapasitet: Flere brukere pr antennepunkt
• Høye nominelle dataoverføringsrater: 100 Mbit/s når klienten beveger seg (nomade) og 1 Gbit/s når klienten er relativt stillestående.
• Universell tilgang: 100 Mbit/s overføringer mellom to punkter, uansett hvor i verden de er
• Sømløs nettverkstilgang og global roaming over flere nettverk
• Høykvalitetsservice for neste generasjon multimediatilbud (nevnt øverst i avsnittet)
• Interoperabilitet (samhandling) med eksisterende trådløs-teknologier
• Et all IP Pakkesvitsjing-nettverk

I Japan har NTT DoCoMo lansert forskningsprosjektet 4G 201X som tar mål av seg å utvikle mobilt bredbånd med datakapasitet på 1 Gbps (1.000.000 kbps). I Europa står Nokia i spissen for utviklingsprossen LTE (Long-term Evolution) som har som mål å utvikle en europeisk 4G-standard.

I Norge

Netcom har i 2009 begynt å bygge ut LTE nett i Norge, i første omgang i Oslo-området. Selskapet valgte i 2009 Huawei til å oppgradere og bygge ut det norske mobilnettet. Selskapet skal levere nytt utstyr til mobilnettet på tvers av teknologigenerasjonene 2G, 3G og LTE, som i praksis betyr radioutstyr til flere frekvensbånd.

NetCom er først ute, nettet skal være klart for bruk i Oslo i 2010. De samarbeider med Samsung om dette. Netcom avduket 14. desember 2009 verdens første 4G-nettverk med LTE-teknologi i Oslo. 1. februar 2011 Lanserte NetCom 4G i Trondheim, Bergen og Stavanger.

Banzai har lansert WiMax for Fredrikstad og Sarpsborg.

LTE-nettet skal bygges ut på nasjonalt plan fra 2011 hvor man skal bruke frekvensene som ble ledige da det gamle analoge bakkenettet for tv ble slukket, (se [2] og [3]). Alle aktørene med (planer om) slikt nett i Norge vil kalle tilbudet for 4G, men kritikerne har påpekt at verken hastighet eller stabilitet ved LTE-teknologien egentlig oppfyller kravene til 4G satt av Den internasjonale telekommunikasjonsunion, og at de sånn sett egentlig kun tilbyr "3,9G" [4].