Hopp til innhold

Nicolay Heinrich Knudtzon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicolay Heinrich Knudtzon
Nicolay Heinrich Knudtzon i 1974
Foto: Ukjent / Telemuseet
Født19. mars 1922[1]Rediger på Wikidata
Død7. feb. 2013[1]Rediger på Wikidata (90 år)
BeskjeftigelseIngeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet tekniske universitetet i Delft
Norges tekniske høgskole
NasjonalitetNorge
Medlem avQ125959742 (19841987)[2]
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (19851989)[2]

Nicolay «Nic» Heinrich Knudtzon (født 19. mars 1922 i Oslo,[3] død 7. februar 2013) var en norsk sivilingeniør.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Knudtzon var utdannet sivilingeniør i elektro fra Norges tekniske høgskole (NTH) og utmerket seg allerede ved avgangseksamen. Diplomoppgaven, utført ved Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) avdeling i Bergen under Helmer Dahls veiledning, omhandlet en teoretisk sammenligning av et frekvensmodulert og et pulsmodulert transmisjonssystem. Dette var radikalt nytt for sin tid.[4] Knutdzon fikk sin eksamen i 1947 med innstilling – innberetning til kongen.[5]

Knudtzon ble tilsatt ved FFI fra 1947,[3] fortsatt ved FFIs avdeling i Bergen og i årene 1948 til 1949 var han utsendt som gjesteforsker ved Massachusetts Institute of Technology i USA der transistoren nettopp var oppfunnet. Her fikk han det privilegium å møte flere av elektronikkutviklingens grunnleggere som Shockley, Shannon og Nyquist. I 1955 ble han oppfordret til å søke seg til SHAPE Technical Center i Haag der han ble sjef for telekommunikasjonsdivisjonen.[3] Her avla han sin doktorgrad ved Det tekniske universitetet i Delft i Nederland i 1957 basert på arbeider som var påbegynt i tiden ved FFI.[3]

1. april 1967 ble han tilsatt som forskningssjef i Telegrafverket for det som skulle bli Televerkets forskningsinstitutt (TF).[6] Knudtzon var gjennom 25 år (1967–1992) leder for TF, som han selv etablerte og der han var forskningsdirektør.[7]

Nic Knudtzon ble i 1993 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjeneste av teknisk forskning».[7]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Theoretical Comparison of Fluctuation Noise Characteristics for Various Modulation Methods with Special View to Multi-Channel System Planning. S-Gravenhage 1957. Uitgeverij Excelsior.
  • Professor, Dr. Ludvig Daaes erindringer og opptegnelser om sin samtid. Oslo 2003. Novus Forlag. ISBN 82-7099-361-1
  • Daniel Thraps erindringer om Handelsmænd i Bergen på 1800-tallet. Oslo 2012: Novus Forlag. ISBN 978-82-7099-712-1.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b oppført som Nic. Knudtzon, www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b forvaltningsdatabasen.sikt.no, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Hvem er Hvem? 1984, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1984, s. 289.
  4. ^ Colletta & Lossius s. 36
  5. ^ «Innberetning til kongen», Verdens Gang, 13. januar 1951, s. 7.
  6. ^ Colletta & Lossius s. 37
  7. ^ a b «Knudtzon Ridder av St. Olav», Aftenposten, 17. juni 1993, s. 14.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Collett, Jon Peter & Lossius, Bjørn Ole Helsing: Visjon, forskning, virkelighet - Televerkets Forskingsinstiutt 25 år, Televerket forskningsinstitutt 1993, ISBN 82-423-0268-5

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]