Carsten Tank Nielsen (1818–1892)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carsten Tank Nielsen

Carsten Tank Nielsen (født 18. desember 1818 i Oslo, død 1. august 1892)[1] var en norsk offiser og embetsmann, og den første direktør for Telegrafverket 18561892.[2] Han var løytnant i marinen. Før han ble telegrafdirektør, var han 18421854 ansatt i Fyrdirektoratet. Nielsen var sønn av riksbankdirektør Jacob Nielsen, og hadde selv tre sønner, av dem historiker og professor i grografi Yngvar Nielsen.

Sønnesønnen med (nesten[3]) samme navn, Carsten Tank-Nielsen (1877–1957) var kontreadmiral, og kaptein på Norges første ubåt: Kobben.

Allerede i 1850 ble Nielsen satt til å lede en utredning om framtidig behov og utbygging av telegraf i Norge.[4] Han hadde året før utredet spørsmålet om et optisk system til fornyelse av den optiske telegrafen fra napoleonskrigene, som marinen drev med en kjede av klaffestativer langs kysten. Det ble derimot snart bestemt å bygge elektrisk telegraf.

Under hans ledelse ble to fundamentalt nye teknologier tatt i bruk i telekommunikasjonen, nemlig den kablede telegrafen1850-tallet, og endelig telefonen i omkring 1880. Dette året ble det også åpnet for private aktører i telefonimarkedet, og det vokste fram en rekke kommunale og private telefoniselskaper i konkurranse med Telegrafvesenet.

Televirksomheten ble fra starten i 1850-årene ansett som en kilde til modernisering og vekst i Norge, og Tank Nielsen var en utrettelig forkjemper for investeringer i telegraf og telefon over hele landet. De to første tiårene vandret han hele landet rundt på jakt etter gode steder å anlegge linjetraseene for telegrafstolpene.[5]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Nielsen ble i 1863 gjort til ridder av St. Olavs Orden[6] og ble i 1880 forfremmet til kommandør med stjerne.[7]

Nielsen var også innehaver av flere utenlandske ordener. Han var kommandør av Dannebrogordenen, ridder av Nordstjerneordenen, ridder 1. klasse av Sverdordenen, kommandør med stjerne av Vasaordenen, kommandør av Æreslegionen[8] og ridder av Den røde ørns orden.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rafto 1955, s. 161.
  2. ^ Jahren 1996, s. 154.
  3. ^ Forskjellen består i bindestreken, med den konsekvens at sønnesønnens etternavn er Tank-Nielsen, mens bestefarens er Nielsen.
  4. ^ Rinde Harald, Et telesystem tar form, Norsk telekommunikasjonshistorie bin 1 (1855–1920). Oslo 2005, side 25.
  5. ^ Rinde Harald, Et telesystem tar form, Norsk telekommunikasjonshistorie bin 1 (1855–1920). Oslo 2005, side 12-13.
  6. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947 s. 174.
  7. ^ a b Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947 s. 45.
  8. ^ Rafto 1955, s. 162.

Litteratur[rediger | rediger kilde]