Telefonkiosk

En telefonkiosk er en liten bygning eller et lite avlukke med dør som er plassert på et offentlig sted og som inneholder en fastmontert telefon til allmenn bruk. Telefonapparatet er en del av en betalingsautomat og samtalene betales med mynter, telekort eller betalingskort. Slike kiosker kan også inneholde telefonkataloger, hylle og oppslagstavle.

Bruken av telefonautomater, både innebygde og åpne, har gått sterkt tilbake de fleste steder etter at personlige mobiltelefoner ble vanlig på 1990- og 2000-tallet, og flere land har avsluttet denne tjenesten fullstendig. I Norge ble de siste telefonautomatene lagt ned av Telenor i 2016.^[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Telefonkiosker ble vanlige i den industrialiserte del av verden på 1910-tallet. En av de første standardiserte telefonkioskene var British Posts velkjente, røde «K1», det vil si «Kiosk nummer 1», fra 1920, og oppfølgeren «K2» fra 1930. På 1970-tallet ble det vanligere å plassere telefonautomatene i åpne båser.

Behovet for telefonkiosker oppstod i en tid da det var dyrt og vanskelig å skaffe seg sin egen telefon og da det ikke fantes mobiltelefoner. Etter at private fasttelefoner ble stadig vanligere, og ikke minst etter at mobiltelefonien ble svært utbredt på 1990-tallet, ble imidlertid behovet for telefonkiosker mye mindre. På grunn av utbredt hærverk og lav lønnsomhet er det derfor praktisk talt ingen kiosker igjen på små steder i Norge. De ble isteden erstattet av telefonautomater montert i små støyskjermer eller i båser som var plassert på spesielt trafikkerte steder som jernbanestasjoner og liknende. I 2017 var det 100 vernede telefonkiosker igjen i Norge,^[2] men det har siden 2016 ikke vært mulig å ringe fra disse lenger. Alle andre telefonkiosker, telefonautomatbåser og andre telefonautomater var blitt demontert og fjernet.

Den norske telefonkiosken «Riks»[rediger | rediger kilde]

Designkonkurransen i 1932[rediger | rediger kilde]

I 1932 utlyste Oslo Telefonanlegg en konkurranse om en ny, standardisert telefonkiosk. Den skulle ikke koste mer enn 1 000 kroner, og måtte være solid og lett å sette sammen. Arkitekten Georg Fredrik Fasting fra Bergen vant blant 93 forslag med sitt forslag «Riks». Det var en rød telefonkiosk i jern og glass med funksjonalistiske stiltrekk. Den bestod av et skjelett av vinkeljern med påklinkede plater.

Juryen skrev om vinneren: «Nr. 80 «Riks». Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av opgaven, såvel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Såvel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvorsomhelst. Brugsanvisningen kan med fordel anbringes over apparatet, men kan også den foreslåtte ophengning godkjennes. Døren må slå utad.»

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den første ble satt opp på kaia til Den norske Amerikalinje i 1933. «Riksen» var både hensiktsmessig og robust og ble serieprodusert i et stort antall. I 1970- og 1980-åra fantes det over 6 000 slike telefonkiosker i Norge, og den var et karakteristisk landemerke i praktisk talt alle byer og bygder. Til sammen ble det lagd flere enn 9 000 kiosker før produksjonen ble avsluttet i 1995.^[3]

Kulturminnestatus[rediger | rediger kilde]

I 1997 erklærte Riksantikvaren, Telemuseet og Telenor denne telefonkiosken som verneverdig, og det ble bestemt at 100 kiosker skulle bevares. I 1995 ble den også ført opp på foreningen Docomomos liste over verneverdig modernistisk arkitektur og foreslått som kandidat til å komme på UNESCOs verdensarvliste.

Den 19. juni 2007 inngikk Riksantikvaren og Telenor en avtale om bevaring av 100 av de siste 420 røde telefonkioskene i Norge. Avtalen ble signert av assisterende riksantikvar Sissel Rønbeck og konsernsjef i Telenor Jon Fredrik Baksaas i den aller første kiosken, som ble utplassert på Akershuskaia i Oslo.^[4] Det var mulig å ringe fra disse frem til de ble frakoblet i 2016.^[5]

Telemuseet har gitt ut en bok, Norges lille røde, der alle de vernede telefonkioskene er presentert i bilder tatt av fotograf Madelaine Brand.

I Dannevigsveien på Sagene i Oslo står to av de hundre vernede telefonkioskene.
Foto: Cato Normann, Telemuseet 2011
Vernet telefonkiosk ved Bryggen i Bergen
Foto: 2009
Vernet telefonkiosk på Gamletorvet i Gjøvik
Foto: 2014
Privateid telefonkiosk i Hokksund

Liste over vernede telefonkiosker[rediger | rediger kilde]

Oslo[rediger | rediger kilde]

Bislett – krysset Thereses gate / Louises gate
Dannevigsveien 17, 0463 Oslo v/Sagene kirke
Rådhusgata 28, 0151 Oslo, krysset Rosenkrantzgate^[klargjør]
Akershus Kai Nordre 0150 Oslo v/Skur 28
Huk Aveny 35, 0287 Oslo – Vikingskipshuset
Krysset Henrik Ibsens gate 1, 0256 Oslo / Incognitogaten
Museumsveien 10, 0287 Oslo – Norsk Folkemuseum
Frognerparken, 0266 Oslo – v/Vigelandsbrua
Parkveien 80, 0254 Oslo
Olav Kyrres plass 1, 0273 Oslo – v/den polske ambassaden
Solli plass – Sommerrogata 17, 0255 Oslo
Jacob Aalls gate 58, 0360 Oslo
Kirkeveien 64, 0365 Oslo, utenfor Majorstuhuset øst
Ullevål Hageby – Vestgrensa 2, Oslo
Krysset Normannsgata / Skedsmogata 20, 0655 Oslo
Krysset Opplandsgata / Danmarks gate 4 A, 0658 Oslo
Refstadsvingen 2, 0589 Oslo – v/høyhusene ved Bjerke Travbane
Skøyen stasjon – Drammensveien 157, 0277 Oslo

Viken[rediger | rediger kilde]

Grimsrudveien 48, 3442 Hyggen, Østre Røyken
Krødern Torg, 3537 Krøderen
Myntgata 4. 3616 Kongsberg
Rødtangen, 3484 Holmsbu, Hurum
Styrmoes vei 33, 3043 Drammen – v/Austad Herredshus
Rånåsfoss jernbanestasjon
Kroketønna 4, ved Drøbak båthavn
På torget i Hvitsten – Hvitstenveien 65
Dronningveien 3, Hølen
Gamle Drammensvei 36 – ved jernbanestasjonen på Stabekk
Berg, ved Nordea Bank på Svinesund
Wulfsbergsgate 20, ved veikryss ved bensinstasjon i Moss
Voldgaten 98, ved vollporten i Gamlebyen Fredrikstad

Innlandet[rediger | rediger kilde]

Drevsjø – ved Drevsjø Camping
Tolga – ved Malmplassen
Storgata 100, i Øvrebyen i Kongsvinger
Stasjonsveien 20, Skarnes – ved jernbanestasjonen
Gamletorvet, Øvre Torvgate 3, 2815 Gjøvik
Ved Lom postkontor, 2686 Lom (skal flyttes, er pr. mai 2017 midlertidig fjernet grunnet utbygging)
Ved Otta stasjon, Ola Dahls gate 1, 2670 Otta
Kirkegata 45, 2609 Lillehammer
Maihaugvegen 1, 2609 Lillehammer – De Sandviske Samlinger, Maihaugen
Ved Vinstra stasjon – Nedregata 49, 2640 Vinstra, Nord-Fron
Ved Fagernes Camping v/parkeringsplass museet Nord Aurdal – Tyinvegen 27, 2900 Fagernes

Vestfold og Telemark[rediger | rediger kilde]

Bastøybrygga – Rustadbrygga 4, 3187 Horten
Nevlunghavn brygge, 3296 Nevlunghamn
Ved Tønsberg stasjon – Grev Wedels gate 17, 3111 Tønsberg
I Veierland sentrum – 3144 Veierland
Helgerødveien 590, 3145 Tjøme – Verdens Ende
Ved Tinn Museum – Sam Eydes gate 303, 3660 Rjukan
Moflatvegen 4, 3733 Skien
Ved Solvika Kafé – Heivannsveien, 3748 Siljan
Ved fyrtårnet på Jomfruland – 3781 Jomfruland

Agder[rediger | rediger kilde]

Ved Tollboden – Strandgata 10, 4950 Risør
Ved Gjerstad stasjon, 4980 Gjerstad
På Nedre Torv – Fritz Smiths gate 5, 4900 Tvedestrand
Lyngør ytre, 4910 Lyngør
Hamresandveien 7 4656 Hamresanden Lanternen Kristiansand
Ved Sira jernbanestasjon, 4438 Sira

Rogaland[rediger | rediger kilde]

Stramdlaoem^[klargjør] 4005 Stavanger – Strandkaien, skur 6
Ved v/Norsk Telemuseum – St. Svithunsgt 12, 4008 Stavanger
Sola 4050 Sola v/Sola rådhus Solakrossen
Ved Sandnes stasjon – Haakon 7’s gate 4, 4306 Sandnes
Ved Tollboden – Skansekaien, 4006 Stavanger
På Ølen kai, 5580 Ølen

Vestland[rediger | rediger kilde]

Ved Hardanger Folkepark, Ullensvang, 5780 Kinsarvik
På Kinsarvik fergekai, Ullensvang, 5780 Kinsarvik
Ved Fløibanens øvre stasjon – Fløyfjellet 1 B, 5014 Bergen
Ved Sandviken brannstasjon – Sandviksveien 2, 5035 Bergen
Ved busstopp på Bryggen – Bryggen 11, 5835 Bergen
Klosteret 17, 5005 Bergen
Ved Nykirken – Strandgaten 197, 5005 Bergen Nykirkealmenningen
Ved Langebrua – Hardangervegen 1, 5700 Voss
Nordheimsund 5600 Norheimsund v/Steinsdalsfossen Kvam Herad
Ved Gamle Telegrafen på Lærdal – Øyragata 44, 6887 Lærdal
Ved Telebygget på Høyanger – Storgata 5, 6993 Høyanger
I Gloppen sentrum – Nordstrandvegen 12, 6823 Sandane

Møre og Romsdal[rediger | rediger kilde]

På Årvik fergekai i Larsnes
Ved Prillar Guri-kiosken på Bjørke
På Festøy fergekai i Barstadvik
Kongensgate 6, i Ålesund
Ved Union Hotell i Geiranger
Eidet 1, ved Trollveggen i Åndalsnes

Trøndelag[rediger | rediger kilde]

På Malmplassen i Røros
Mellomveien 5, i Lademoen park i Trondheim
Kirkegata 35, i Thornesparken i Trondheim
Kongensgate 26, ved Samfunnshuset i Steinkjer
Øyvegen 18, ved jernbanestasjonen i Hell
I Bessaker i Åfjord kommune
Bjugn i Ørland kommune

Nordland[rediger | rediger kilde]

På Jetvik fergekai i Rødøy kommune
Dronningensgate 100, på baksiden av politihuset i Bodø
Sørvågen, ved det gamle Telebygget
Ystnes 3, ved fergekaia på Tyvsøy i Røst

Troms og Finnmark[rediger | rediger kilde]

Turistvegen 3, ved bruhodet ved kiosken i Tromsdalen
Kaigata 1, ved Dampskipskaia i Tromsø
Sjøgata 4, ved Hurtigrutekaia i Hammerfest
Storgata 2, på Rådhusplassen i Honningsvåg
Rådhusveien 2, i Tana sentrum
W. Andersens gate 1, ved Telehuset i Vadsø
Strandgaten 28, ved Narvesenkiosken i Vardø

Annet[rediger | rediger kilde]

I den amerikanske tegneserien Supermann, som ble skapt i 1938, pleide helten å skifte til superdrakt i en telefonkiosk. Telefonkiosken var den gangen en moderne innretning i en travel storby og et passende symbol, men i filmen Superman fra 1978 gjør filmskaperne et poeng ut av at Supermann ikke finner en lukket telefonkiosk, bare åpne telefonbåser.
Det er gjort mange rekordforsøk med flest mulig personer i en telefonkiosk på samme tid, men fordi kioskene varierer fra land til land, er det ikke notert noen verdensrekord. Den norske rekorden ble ifølge Guinness rekordbok satt i Narvik i 1993 da 20 personer over 18 år fikk plass i en vanlig telefonkiosk.
Tilhengere av den gamle, røde telefonkiosken «Riksen» feirer «telefonkioskens dag» 4. mars.
Skrifttypen «Telefon», som er formgitt av skriftdesigneren Sindre Bremnes og utgitt på det norske skriftforlaget Monokrom i 2012, er inspirert av funkisbokstavene på første generasjon «Riks».^[6]
Ordet «kiosk» stammer fra et tyrkisk ord som betyr «lysthus» eller «paviljong». Kiosk betegner på norsk vanligvis en liten bygning eller butikk der det blir solgt blader, godteri, tobakk og liknende, men kiosk kan også brukes om små bygninger til andre formål, som for eksempel telefonkiosk og transformatorkiosk.^[7]