Tibetansk buddhisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tibetansk buddhisme er en retning innenfor mahayana-buddhismen. Den er kjent for et rikt mangfold av seremonier og for sitt omfattende klostervesen og er basert på en kombinasjon av mahayana- og vajrayana-elementer. Tibetansk buddhisme er kjent for sin esoteriske tantriske sti, som inneholder avanserte teknikker innenfor yoga, meditasjon og mental trening.
Tibetansk buddhisme utviklet seg fra forskjellige oversettelsesperioder av mahayana- og vajrayanatekster fra India hvor mahayana og vajrayana opprinnelig stammer fra. Den første perioden begynte i 8./9. århundre, den andre oversettelsesperiode sent i det 10. århundre. Tibetansk buddhisme inneholder noen elementer fra den tibetanske religionen Bön. Den tantriske praksisen inneholder også historiske spor fra hinduismens tantrisme. Tibetansk buddhisme spredde seg fra Tibet til Bhutan, Mongolia, Burjatia, Kalmykia og nordøstre Kina (Mandsjuria, Heilongjiang, Jilin). Og den kan i dag også finnes i Ladakh og Sikkim i India. Menigheter (sanghaer) av tibetansk buddhisme finnes i dag over hele verden.
Det finnes fire forskjellige skoler innen tibetansk buddhisme:
- Nyingma grunnlagt av Padmasambhava i 8./9. århundre
- Kagyu grunnlagt av Marpa i 10./11. århundre
- Sakya grunnlagt av Khön Könchog Gyalpo i 10./11. århundre
- Gelug grunnlagt av Tsongkhapa i 14. århundre
Bön grunnlagt av Tönpa Shenrab Miwoche regnes som den femte spirituelle tradisjon i Tibet. Bön er tradisjonelt forstått som den tibetanske urbefolkningens religion. Denne retningen ble grunnlagt før Siddharta Gautama, den historiske Buddha grunnla buddhismen på ny for vår tidsalder, og regnes derfor av mange ikke som en buddhistisk retning. Tibetansk buddhisme og Bönpa har gjensidig påvirket hverandre, og settes ikke opp mot hverandre. Dalai Lama benevnte allerede i sin femte inkarnasjon som Dalai Lama at Bön var å betrakte som den femte tradisjonen innen tibetansk buddhisme. Tenzin Gyatzo, den nåværende og fjortende Dalai Lama har gjentatt anerkjennelsen av Bönpa i denne inkarnasjonen. Bön blir paradoksalt både oppfattet som mer religiøs enn buddhismen vanligvis gjør, samtidig som den er definitivt sjamansk.
Tibetanske buddhistmunker som underviser eller lekfolk med spesielle evner kalles lama. En lama som velger å bli gjenfødt for å gavne andre kalles tulku. Innenfor tibetansk buddhisme opererer man delvis med flere tulku-arverekker, og barn som blir anerkjent som reinkarnasjonen av en avdød tulku blir oppdratt til å bli en lama.
Dalai Lama blir ansett som overhodet for den tibetanske buddhismen. Han var også overhodet for den tibetanske Ganden Phodrang-regjeringen fra 1700-tallet av, og har en spesiell betydning innenfor Gelug-skolen. Den nåværende Dalai Lama, Tenzin Gyatso, er den fjortende i rekken, og alle de fjorten regnes som inkarnasjoner av den indiske bodhisattvaen Avalokiteshvara.
[rediger] Eksterne lenker
- Karma Tashi Ling buddhistsamfunn - Norsk buddhistsamfunn.
- DharmaData - Buddhist text library of all traditions - buddhist text in english, norwegian, spanish

