Gustav III av Sverige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gustav III
Konge av Sverige
Gustav III av Sverige
Maleri av Alexander Roslin
Valgspråk: Fäderneslandet
Fyrstehus: Huset Holstein-Gottorp
Regjeringstid: 1771–1792
Forgjenger: Karl X Gustav
Etterfølger: Gustav IV Adolf
Født: 13. januarjul./ 24. januar 1746greg., Wrangels palass i Stockholm
Død: 29. mars 1792 (46 år), Stockholms slott
Begravet: Riddarholmskyrkan
Foreldre: Adolf Fredrik
og
Louise Ulrike
Ektefelle‍(r): Sofia Magdalena
Barn: Gustav IV Adolf
Karl Gustav (1782–1783)
Gustav III i 1772. Portrettet er malt av Alexander Roslin og viser monarken iført Serafimerordenen (blått bånd), Nordstjerneordenen (svart bånd) samt Vasaordenen. Han er malt med et hvitt armbind, som ble en uniformdetalj etter det ublodige statskuppet i 1772.

Gustav III (født 13. januarjul./ 24. januar 1746greg., død (drept) 29. mars 1792), var Sveriges konge 1771–1792. Han var sønn av Adolf Fredrik og Louise Ulrike, bror av Karl XIII og fetter av Katarina II av Russland.

Av enkelte historikere[1] har Gustav III blitt ansett for å være en av de mest begavede, aktive og kontroversielle kongene i Sveriges historie og han har blitt skildret på svært varierende måter alt etter forskjellige historikeres synsvinkler.

Gustav III ble født i Wrangels palass i Stockholm. Han ble tidlig gjort kjent med ideene fra den franske opplysningstiden, i første rekke gjennom moren, men også via andre i hans nærmeste omgivelser. Riksdagen blandet seg inn i oppdragelsen og bestemte hvem som skulle være hans lærere mot kongeparets vilje. Carl Gustaf Tessin var en av de første i stillingen og dette skulle få stor betydning for Gustavs utvikling.

I 1749 ble det undertegnet en vennskapspakt mellom Danmark og Sverige og Gustav ble som en del av pakten bortlovet til Sofia Magdalene, datter av Frederik V to år senere.[2]

I 1756 ble det bestemt at Carl Fredrik Scheffer skulle være tronarvingens nærmeste rådgiver og oppdrager. Guttens foreldre uttrykte åpen misnøye med forholdet, også i nærvær av sønnen som fikk høre mange skarpe og ufordelaktige ord om riksdagen.

Etter krav fra stendene følte Gustaf seg tvunget til å gifte seg med Sofia Magdalene. Ekteskapet ble inngått i København 1. oktober 1766.[3]

Allerede som kronprins deltok Gustav i hovpartiets ledelse og fremtrådte mer og mer som de konstitusjonelle og nasjonalt sinnede svenskenes håp. Han tok livlig del i de forhandlinger som foregikk i riksdagen i 1769 mellom de ledende hov- og hattpartiene og den franske ambassadøren og bidro i vesentlig grad til å prøve å få Adolf Fredrik til å frasi seg kronen i desember 1768 for å fremtvinge sammenkallingen av en urtima riksdag, ekstraordinær riksdag, og forbedring av statsskikken.

Gustav III bestiger tronen[rediger | rediger kilde]

Da faren døde 12. februar 1771 befant Gustav seg i Paris hvor han søkte råd og støtte hos kong Ludvig XV i forbindelse med den forestående riksdagen.

I 1772 iverksatte Gustav reformer i Stockholm og innførte ny forfatning i håp om ro etter mange års partistridigheder. Han fengslet partilederne og etablerte et nytt styre med utstrakt makt til kongen. Han innførte trykkefrihet og avskaffet tortur, og grep med fast hånd inn mot korrupsjon i administrasjonen.

På 1780-tallet engasjerte han seg i utenrikspolitikk, et voksende hat mot Danmark og et ønske om å erobre Norge og i det hele tatt gjenreise Sveriges storhet. I 1788 begynte han krig mot Russland, men måtte trekke seg tilbake grunnet et mytteri i hæren (Anjalaforbundet). I 1789 gjenopptok han krigen med skiftende hell, hovedsakelig til sjøs. Den ble avsluttet i 1790 med Freden i Värälä.

Krigen hadde ødelagt Sveriges økonomi, men like fullt tenkte Gustav på å angripe Frankrike, hvor revolusjonen var begynt. Han ble etterhvert svært upopulær, og det ble dannet en sammensvergelse mot ham. 16. mars 1792 ble han skutt av kaptein Jacob Johan Anckarström under en maskerade i Stockholmsoperaen , og den 29. mars døde han av skadene. Begivenheten er emne for Giuseppe Verdis opera Un ballo in maschera (Maskeballet) fra 1859.

Gustav selv skrev forlegget til operaen Gustaf Wasa, med libretto av Johan Henrik Kellgren og musikk av Johann Gottlieb Naumann.[4] Han var opptatt av kunst og kjøpte, blant annet under sin reise til Italia i årene 1783-84 flere antikke skulpturarbeider, som i dag inngår i Gustav III:s antikmuseum. Han har fått den gustavianske stilperiode oppkalt etter seg. En statue av kongen, modellert av Johan Tobias Sergel, ble reist i Stockholm i 1808.

Som andre av sin samtids opplyste despoter var Gustav en prinsipiell motstander av dødsstraff, og sa på dødsleiet: «Låt ej straffa min attentator.» Attentatets hovedmann, Anckarström, ble likevel pisket i tre dager, før han ble halshogd, lemlestet og partert.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erik Lønnroth: Den stora rollen, kung Gustaf III spelad av honom sjelv, Svenska Akademien & Norstedts, 1986, hos Bibsys
  2. ^ Om Sofia Magdalena i Wilhelmina Stålberg: Anteckningar om svenska qvinnor
  3. ^ Om Sofia Magdalena i Dansk biografisk leksikon
  4. ^ Stilperioder i Sverige, Gustaviansk 1775-1810 mitslot.com
  5. ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876, side 21, forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Stamtavle[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Adolf Fredrik av Sverige 
Konge av Sverige
Etterfølger:
 Gustav IV Adolf