Storstreiken i 1905

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Under storstreiken i byene i Finland samlet en rekordstor folkemengde seg for å demonstrere. Bildet er fra Tammerfors hovedtorg i 1905.

Storstreiken er den streikebølgen som startet i Russland i oktober 1905 etter nederlaget i den russisk-japanske krig og som spredde seg til Finland.

I Finland varte storstreiken fra 30. oktober til 6. november og lamslo blant annet all virksomhet i fabrikker, embetsverk og skoler. Den politiske situasjonen førte sammen lederne for de ulike politiske leirene, som de konstitusjonelle og sosialistene til samråd. Deretter var streiken et faktum i Helsingfors og den spredde seg videre over landet. Men under streiken begynte samarbeidet å knake i sammenføyningene. De borgerlige ville første og fremst få februarimanifestet opphevet og innkalle en ekstraordinær lantdag for å diskutere representasjonsreformen, mens sosialistene ville sammenkalle en konstituerende forsamling valgt med allmenn og lik stemmerett. Nasjonalgarden som ble dannet under befal av Johan Kock for å opprettholde orden, ble splittet i rødegarden og den borgerlige garden.

Senatet gikk av 31. oktober, og neste dag godkjente generalguvernør Obolenskij et krav om gjenopprettelse av lovligheten som var utarbeidet av Leo Mechelin og som var rettet til tsaren. Det skriftlige kravet ble fraktet med dampbåten Eläköön til St. Petersburg og ble returnert 4. november som novembermanifestet. Samme kveld førtes de konstitusjonelle drøftinger med Obolenskij. Deres mål var oppnådd. Sosialistene ville derimot fortsette storstreiken. Deres støtte blant befolkning og intellektuelle hadde øket. Men da det ble kjent at regjeringen i St. Petersburg hadde tatt kontrollen begynte streikefronten å svikte.

Den viktigste følgen av storstreiken var at russifiseringen ble opphevet og at arbeidet med en representasjonsreform ble satt igang. Streiken innebar også en politisk oppvåkning, særlig for arbeiderbevegelsen. Den viste også det russiske imperiets sårbarhet; viktig lærdom i forbindelse med den finske drømmen om selvstendighet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]