Folkets Hus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Folkets hus på Eydehavn, bygget i 1926 som samlingsted for arbeiderbevegelsen i området

Folkets Hus er møte- og forsamlingslokaler over hele Norge. Den historiske bakgrunnen for Folkets Hus var behovet for den voksende arbeiderbevegelsen, som trengte steder å ha møter og arrangementer. Mange av de etablerte lokaleierne ville ikke leie ut lokaler til arbeiderorganisasjonene, så de begynte å bygge sine egne lokaler. De ble hetende Folkets Hus.

Thranitterbevegelsen etablerte de første møtelokalene rundt 1850, men det ble aldri bygd særlig mange. Men bevegelsen la grunnlaget for arbeiderforeningene, den første etablert av sokneprest Halling, det kristelige Samfundet på Enerhaugen i Oslo.

I 1864 etablerte Eilert Sundt Kristiania Arbeidersamfund som skulle spre borgerlig opplysning og dannelse blant arbeidere.

Da den danske salmakersvennen og agitatoren Marius Jantzen kom til Norge i 1873 startet han arbeidet med å stifte en sosialdemokratisk arbeiderforening. Kristiania Arbeidersamfund forbød deretter politisk diskusjon i sitt lokale, og Jantzen fikk vanskeligheter med å finne noen som ville leie ut møtelokaler. Det hele endte med møter i friluft, i Oslo som oftest lagt til Tjuvholmen. Den sosialdemokratiske bevegelsen fikk startvansker som følge av mangelen på lokaler, særlig da etableringen av nye fagforeninger skjøt fart i 1880-åra.

Fagforeningernes Centralkomité tok opp mangelen på møtelokaler som en av sine første saker, men Folkets Hus i Oslo stod ikke klart før i 1907.

Det første Folkets Hus i Norge var ArbeiderenModum reist av Vikersund Arbeiderforening fra begynnelsen av 1890-tallet.

For å få fart på byggevirksomheten etablerte LO-kongressen i 1910 Folkets Hus Fond for å finansiere byggearbeidet. Fondet ble til ved at en del av medlemskontingenten ble avsatt til fondet. De første utbetalingene skjedde fra 1. januar 1912.

Internasjonalt kan bevegelsen spores tilbake til Belgia og Maisons du Peuple som fikk sine første lokaler tidlig på 1800-tallet, som oftest med annen inntektsbringende virksomhet ved siden av som butikker og lignende.

Danmarks første Folkets Hus ble etablert i København i 1879, det første i Sverige kom i Stockholm i 1901.

Folkets Hus Landsforbund ble etablert i 1947 og er en interesseorganisasjon for vel 200 Folkets Hus og samfunnshus over hele Norge, og forvalter låneinstitusjonen Folkets Hus Fond med en kapital på vel 125 millioner kroner.

Folkets Hus på Spjærøy fra 1898 er landets eldste Folkets Hus som fremdeles er i drift.

Mellom 10 og 15 Folkets Hus har en virksomhet av en slik størrelse at det krever fast ansatte. Det største er Folkets Hus i Oslo med en omsetning på rundt 60 millioner kroner. Folkets Hus i Trondheim omsetter for mellom 40 og 50 millioner kroner. De øvrige lokalene drives som oftest med dugnadsinnsats.

Liste over Folkets Hus[rediger | rediger kilde]

Østfold[rediger | rediger kilde]

Akershus[rediger | rediger kilde]

Oslo[rediger | rediger kilde]

Hedmark[rediger | rediger kilde]

Oppland[rediger | rediger kilde]

Buskerud[rediger | rediger kilde]

Vestfold[rediger | rediger kilde]

Telemark[rediger | rediger kilde]

Aust-Agder[rediger | rediger kilde]

Vest-Agder[rediger | rediger kilde]

Rogaland[rediger | rediger kilde]

Hordaland[rediger | rediger kilde]

Sogn og Fjordane[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal[rediger | rediger kilde]

Sør-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Nord-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Nordland[rediger | rediger kilde]

Troms[rediger | rediger kilde]

Finnmark[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]