Siciliansk (sjakkåpning)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 1: Etter 1.e4 c5

Siciliansk er en sjakkåpning som defineres av åpningstrekkene 1.e4 c5 (diagram 1). Siciliansk er en svært populær åpning på alle nivåer. Svarts svartrekk 1...c5 er et av de mest aggressive som finnes mot hvits aggressive 1.e4 (kongebondeåpning). Åpningen fører gjerne til meget skarpt, taktisk spill. Det er en åpning det har blitt skrevet mye åpningsteori om.

Ved å spille 1...c5 tar svart i likhet med 1...e5 opp kampen om det viktige sentrumsfeltet d4, men i motsetning til 1...e5, blir stillingen asymmetrisk. Svart planlegger å spille ...cxd4 så snart hvit spiller sin bonde til d4. Dermed vil svart oppnå en overvekt av bønder i sentrum og en halvåpen c-linje. Hvit oppnår en viss terrengfordel, fritt spill for sine offiserer og en halvåpen d-linje. Ofte vil hvit satse på et angrep på kongefløyen, mens svart satser på et motangrep på dronningfløyen.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 2: Etter 1.e4 c5 2.Sf3 d6
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 3: Etter 1.e4 c5 2.Sf3 Sc6

Åpen siciliansk: 2.Sf3[rediger | rediger kilde]

Det finnes et stort antall varianter av siciliansk. De vanligste starter med 2.Sf3 (i ca. 81,3 % av tilfellene) fra hvit.

Varianter med 2...d6[rediger | rediger kilde]

  • 1.e4 c5 2.Sf3 d6 (diagram 2) 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3
    • 5...g6 fører til den såkalte dragevarianten. Svart planlegger løperutvikling til g7 der den behersker en lang diagonal. «Dragen» refererer til den slangeaktige fasongen på de svarte bøndene med en løper som spruter ild på g7.
    • 5...a6 fører til Najdorf-varianten, en av sorts aller mest populære fortsettelser, oppkalt etter den polske, senere argentinske stormester Miguel Najdorf. 5...a6 hindrer hvit å plassere en offiser på b5, og forbereder dermed ...e5 (ideelt etterfulgt av ...d5). I tillegg planlegger svart å ekspandere på dronningfløyen med et bondefremstøt til b5.
    • 5...e6 fører til Scheveningen-varianten, svart påtar seg en noe trang men, solid stilling, og oppnår også rask utvikling.
    • 5...Sc6 fører til klassisk siciliansk, en av de sunneste variantene av siciliansk. Svart legger vekt på rask utvikling, og får sin andre springer til et naturlig felt.

Et vanlig alternativ til 3.d4 er Moskva-varianten 3.Lb5+, noe som ofte fører til en noe forenklet stilling.

Varianter med 2...Sc6[rediger | rediger kilde]

  • 1.e4 c5 2.Sf3 Sc6 (diagram 3) 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3
    • Her fører 5...d6 tilbake til klassisk siciliansk, mens 5...e6 fører til Scheveningen-varianten.
    • 5...e5 er den skarpe Svesjnikov-varianten. Svart påtar seg frivillig en etterhengende bonde i d-linjen for å oppnå albuerom i sentrum, drive den hvite springeren rundt og få rask utvikling av offiserene.

Svart kan i sitt fjerde trekk spille 4...e5 som fører til Kalasjnikov-varianten, som har visse likhetstrekk med Svesjnikov-varianten. Også mulig er 4...g6 som fører til «akselerert drage». Hvis hvit ønsker å unngå hovedvariantene finnes bl.a. trekkene 3.Sc3 og 3.Lb5.

Varianter med 2...e6[rediger | rediger kilde]

  • 1.e4 c5 2.Sf3 e6 3.d4 cxd4 4.Sxd4
    • Hvis svart nå spiller 4...Sf6, pleier partiet å gå over til Scheveningen-varianten.
    • 4...Sc6 fører til Taimanov-varianten, oppkalt etter Mark Taimanov. Svart oppnår en rask utvikling, men hvit kan oppnå terrengfordel med et bondefremstøt til c4.
    • 4...a6 fører til Paulsen-varianten, som hindrer den hvite springeren å hoppe til b5.

Andre varianter[rediger | rediger kilde]

Etter 1.e4 c5 2.Sf3 er det tre andre varianter som spilles sjeldnere, men som også regnes som spillbare.

  • 2...g6 fører til «hyperakselerert drage»
  • 2...a6 er O'Kelly-varianten. Svart tar b5-feltet, og er etter 3.d4 cxd4 4.Sxd4 klart til et raskt ...e5, enten med det samme, eller etter 4...Sf6 5.Sc3. Hvit kan imidlertid på forskjellige måter prøve å gjøre ...a6 unyttig. De vanligste forsøkene er 3.c3 og 3.Sc3.
  • 2...Sf6 fører til Nimzovitsch-varianten. Svart tillater hvit å jage springeren med 3.e5, og varianten har noen likhetstrekk med Aljekhins forsvar.

Anti-siciliansk[rediger | rediger kilde]

Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 4: Etter 1.e4 c5 2.c3 (Alapin-varianten)

Hvis hvit ikke vil spille hovedvariantene med 2.Sf3, kan han spille noen mer rolige trekk som ofte kalles Anti-Siciliansk:

  • 2.c3 (Alapin-varianten, diagram 4) som planlegger et bondefremstøt til d4 støttet av bonden på c3, og
  • 2.Sc3 (lukket sicilansk) som fører til posisjonelle stillinger der hvit som regel spiller sin d-bonde til d3.

Mer voldsomme varianter er:

  • 2.d4 (Morragambit) og
  • 2.b4 (fløygambit).