Engelsk åpning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
a8 svart tårn
b8 svart springer
c8 svart løper
d8 svart dronning
e8 svart konge
f8 svart løper
g8 svart springer
h8 svart tårn
a7 svart bonde
b7 svart bonde
c7 svart bonde
d7 svart bonde
e7 svart bonde
f7 svart bonde
g7 svart bonde
h7 svart bonde
c4 hvit bonde
a2 hvit bonde
b2 hvit bonde
d2 hvit bonde
e2 hvit bonde
f2 hvit bonde
g2 hvit bonde
h2 hvit bonde
a1 hvit tårn
b1 hvit springer
c1 hvit løper
d1 hvit dronning
e1 hvit konge
f1 hvit løper
g1 hvit springer
h1 hvit tårn
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
1.c4

Engelsk er en sjakkåpning som begynner med trekket 1.c4, det fjerde mest populære åpningstrekket i sjakk.[1][2] Åpningen fikk sitt navn av Howard Staunton som brukte denne åpningen i en match mot Pierre St. Amant i 1843.

Hva som er «engelsk»[rediger | rediger kilde]

Nøyaktig beskrivelse av hva som er engelsk og hva som er noe annet er litt vanskelig. Nøkkeltrekket er c2-c4 fra hvit men det trekket dukker også opp i andre åpninger, og derfor kan ikke alle partier som åpner med 1.c4 betegnes som «engelsk». For eksempel, etter 1.c4 e6 2.Sf3 Sf6 3.d4 b6 har man dronningindisk.

Heller ikke alle partier som betegnes som «engelske» starter med 1.c4, for eksempel vil 1.Sf3 Sf6 2.c4 være regnet som engelsk. Til og med partier som åpner med 1.d4 eller 1.e4 kan bli engelske, for eksempel 1.d4 Sf6 2.c4 c5 3.Sf3 eller 1.e4 c5 2.c4. Hvis stillingen normalt oppstår etter at hvit har startet med 1.c4 er det antagelig engelsk, derfor kalles ikke 1.Sf3 d5 2.c4 «engelsk» men Retis åpning, fordi stillingen sjeldent oppstår etter 1.c4 d5 2.Sf3 på grunn hvits mulighet for å spille 2.cxd5.

Prinsipper[rediger | rediger kilde]

1.c4 er et fleksibelt trekk. Hvit angriper sentrum med en løperbonde og har ikke erklært hvor sentrumsbøndene skal plasseres ennå. Trekket gjør ikke like mye for utvikling som 1.d4 eller 1.e4 gjør, den eneste brikken som frigjøres er dronningen. Imidlertid kan hvit nå spille Sc3 uten at springeren kommer i veien for c-bonden. Hvit kan holde sentrumsbøndene tilbake og la svart bygge opp et sentrum som hvit satser på å bryte ned, en såkalt «hypermoderne» spillemåte.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Svart har mange mulige svartrekk på 1.c4.

  • 1...Sf6 er den vanligste og inviterer hvit til å spille d2-d4 med overgang til diverse indiske forsvar eller dronninggambit. Det finnes en del egne varianter her. En av disse er 1.c4 Sf6 2.Sc3 e6 3.Sf3 Lb4 som ligner litt på nimzoindisk, men der hvit har holdt tilbake d4 bonden for å unngå svekkelser i sentrum.
  • 1...c5 kalles symmetrisk engelsk. Svart bevarer symmetrien og satser på å oppnå tidlig utligning.
  • 1...e5 er svarts mest aggressive svar på 1.c4. Stillingen blir til en slags sicilianer, men med ombyttede farger. Siden hvit spiller siciliansk med et ekstra tempo er det sjeldent at svart tillater en tidlig åpning av sentrum og stillingen blir derfor mer lik de lukkede variantene enn de åpne variantene.
  • 1...e6, 1...c6, 1...g6 og 1...d6 er alle ganske vanlige svartrekk, men de vil nesten alltid føre til en annen åpning eller en av de tidligere nevnte variantene av engelsk.

Referanser[rediger | rediger kilde]