Sjakknotasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sjakknotasjon er et system for å skrive ned gangen i et sjakkparti for senere gjennomgang og analyse. Før andre verdenskrig var det vanligst med beskrivende notasjon, men senere overtok algebraisk notasjon, som baserer seg på sjakkbrettets koordinatsystem.

Brikkenes betegnelser[rediger | rediger kilde]

Brikke Norsk Engelsk
Konge K K King
Dronning D Q Queen
Tårn T R Rook
Springer S N Knight
Løper L B Bishop
Bonde (ingen bokstav) P eller ingen Pawn
a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
a8 svart tårn
b8 svart springer
c8 svart løper
d8 svart dronning
e8 svart konge
f8 svart løper
g8 svart springer
h8 svart tårn
a7 svart bonde
b7 svart bonde
c7 svart bonde
d7 svart bonde
e7 svart bonde
f7 svart bonde
g7 svart bonde
h7 svart bonde
a2 hvit bonde
b2 hvit bonde
c2 hvit bonde
d2 hvit bonde
e2 hvit bonde
f2 hvit bonde
g2 hvit bonde
h2 hvit bonde
a1 hvit tårn
b1 hvit springer
c1 hvit løper
d1 hvit dronning
e1 hvit konge
f1 hvit løper
g1 hvit springer
h1 hvit tårn
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
Før pila over for å se hva feltene heter. Hvis den hvite springeren til høyre flytter til f3, noteres det Sf3 (eller Sg1-f3, hvis du vil være mer korrekt).

Felt[rediger | rediger kilde]

Feltene på sjakkbrettet er et koordinatsystem. Vannrett har feltene bokstaver fra a til h (venstre til høyre) og loddrett tall fra 1 til 8 (ned og oppover, sett fra hvit). Feltene noteres med sammensetninger av disse, bokstaven først og tallet etter. For eksempel står en hvit dronning i åpningsstillingen på feltet d1.

Notasjon[rediger | rediger kilde]

Når man noterer skriver man først bokstaven og så feltet brikken går til.

Eks.: Hvis en løper går til e3 skriver man Le3.

Når en bonde flyttes skriver man bare feltet den går til.

Eks.: Hvis en bonde står på e2 og går til e4 skriver man bare e4.

a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
c4 hvit sirkel
e3 hvit springer
d2 hvit springer
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
Både Sd-c4 og Se-c4 er mulig her.

Hvis to like brikker kan flytte til samme felt, bruker man bokstaven på raden den flyttet fra i tillegg.

Eks.: Hvis to hvite springere står på d2 og e3 og en av den flytter til c4, skriver man enten Sd-c4 eller Se-c4, avhengig av hvilken brikke som flyttes.

Hvis du vil være ekstra korrekt, kan man skrive både feltet den flyttet fra og feltet den flytter til.

Eks.: Hvis et tårn flytter fra a1 til a6, kan dette noteres Ta1-a6. a1-6 er også tilstrekkelig.


x

Hvis brikken slår en annen brikke skriver man x mellom brikkens bokstav og feltet den slår på.

Eks.: Hvis et tårn slår en springer på h5 skriver man Txh5.


+

Når det er sjakk skriver man et plusstegn etter feltet.

Eks.: Txh5+


++ / #

Dersom det er matt kan man skrive ++ eller #.

Eks.: Dxf7++ eller Dxf7#

NB! ++ Kan også stå for dobbelsjakk, hvor f.eks. en springer flytter seg og sjakker kongen, og samtidig åpner vei for et tårn som sjakker samtidig.


Rokade

Kort rokade skrives 0-0

Lang rokade skrives 0-0-0


1.

Man bruker alltid numre foran trekkene. I starten på en rekke med trekk (eller bare ett), setter man én prikk for hvits trekk og tre prikker for svarts trekk.

Eks.:
1.e4 e5
2.Sf3 Sf6
3.Sd4 exd4

Kun andre halvpart:
2...Sf6
3.Sd4 exd4

Kvaliteten på trekkene[rediger | rediger kilde]

  • Tegnet "?!" brukes om et tvilsomt trekk.
  • Tegnet "!?" om et spennende trekk.
  • Tegnet "!" om et godt trekk.
  • Tegnet "!!" om et svært godt trekk.
  • Tegnet "?" om et dårlig trekk.
  • Tegnet "??" om et svært dårlig trekk.