Sjakknotasjon
Sjakknotasjon er et system for å skrive ned gangen i et sjakkparti for senere gjennomgang og analyse. Før andre verdenskrig var det vanligst med beskrivende notasjon, men senere overtok algebraisk notasjon, som baserer seg på sjakkbrettets koordinatsystem.
Brikkenes betegnelser[rediger | rediger kilde]
| Brikke | Norsk | Engelsk | |
|---|---|---|---|
| Konge | K | K | King |
| Dronning | D | Q | Queen |
| Tårn | T | R | Rook |
| Springer | S | N | Knight |
| Løper | L | B | Bishop |
| Bonde | (ingen bokstav) | P eller ingen | Pawn |
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
| 8 |              | 8 | |||||||
| 7 | 7 | ||||||||
| 6 | 6 | ||||||||
| 5 | 5 | ||||||||
| 4 | 4 | ||||||||
| 3 | 3 | ||||||||
| 2 | 2 | ||||||||
| 1 | 1 | ||||||||
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
Felt[rediger | rediger kilde]
Feltene på sjakkbrettet er et koordinatsystem. Vannrett har feltene bokstaver fra a til h (venstre til høyre), og loddrett tall fra 1 til 8 (ned og oppover, sett fra hvit). Feltene noteres med sammensetninger av disse; bokstaven først og tallet etter. For eksempel står en hvit dronning i åpningsstillingen på feltet d1.
Notasjon[rediger | rediger kilde]
Når man noterer, skriver man først bokstaven og så feltet brikken går til.
Eks.: Hvis en løper går til e3, skriver man Le3.
Når en bonde flyttes, skriver man bare feltet den går til.
Eks.: Hvis en bonde står på e2 og går til e4, skriver man bare e4.
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
| 8 |  | 8 | |||||||
| 7 | 7 | ||||||||
| 6 | 6 | ||||||||
| 5 | 5 | ||||||||
| 4 | 4 | ||||||||
| 3 | 3 | ||||||||
| 2 | 2 | ||||||||
| 1 | 1 | ||||||||
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
Hvis to like brikker kan flytte til samme felt, bruker man i tillegg bokstaven til raden den flyttet fra.
Eks.: Hvis to hvite springere står på d2 og e3 og en av den flytter til c4, skriver man enten Sd-c4 eller Se-c4, avhengig av hvilken brikke som flyttes.
Hvis man vil være ekstra korrekt, kan man skrive både feltet den flyttet fra og feltet den flytter til.
Eks.: Hvis et tårn flytter fra a1 til a6, kan dette noteres Ta1-a6. a1-6 er også tilstrekkelig.
x
Hvis brikken slår en annen brikke, skriver man x mellom brikkens bokstav og feltet den slår på.
Eks.: Hvis et tårn slår en springer på h5, skriver man Txh5.
+
Når det er sjakk, skriver man et plusstegn etter feltet.
Eks.: Txh5+
++ / #
Dersom det er matt, kan man skrive ++ eller #.
Eks.: Dxf7++ eller Dxf7#
NB! ++ Kan også stå for dobbelsjakk, hvor f.eks. en springer flytter seg og sjakker kongen, og samtidig åpner vei for et tårn som sjakker samtidig.
Rokade
Kort rokade skrives 0-0
Lang rokade skrives 0-0-0
1.
Man bruker alltid numre foran trekkene. I starten på en rekke med trekk (eller bare ett) setter man én prikk for hvits trekk og tre prikker for svarts trekk.
Eks.:
1.e4 e5
2.Sf3 Sf6
3.Sd4 exd4
Kun andre halvpart:
2...Sf6
3.Sd4 exd4
Kvaliteten på trekkene[rediger | rediger kilde]
- Tegnet "?!" brukes om et tvilsomt trekk.
- Tegnet "!?" om et spennende trekk.
- Tegnet "!" om et godt trekk.
- Tegnet "!!" om et svært godt trekk.
- Tegnet "?" om et dårlig trekk.
- Tegnet "??" om et svært dårlig trekk.