Remis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Remis (fransk, uttales remi betyr «tilbakestille») er i sjakk betegnelsen for uavgjort spill (0,5 poeng til hver spiller).

Et parti kan bli remis dersom

  • det blir avtalt (begge spillerne kan avtale remis, hvis de tror at ingen kommer til å vinne)
  • det oppstår remisstilling (f.eks. patt)
    • det oppstår en stilling som ikke kan frambringe matt ved noen lovlig trekkrekkefølge, selv ved dårligste motspill
    • det ikke er nok brikker til å matte
  • det blir trekkgjentakelse
  • det blir spilt 50 trekk uten at en eneste brikke blir slått, og uten at en eneste bonde flyttes

Remistyper[rediger | rediger kilde]

Avtalt remis[rediger | rediger kilde]

Hvis en spiller tror at ingen kommer til å vinne, kan man tilby remis, etter at man selv har gjort trekket sitt (og før man har trykket på klokka). Da sier man: «Jeg tilbyr remis», eller lignende, i turneringer der språkforskjeller kan bli et problem er å sette to fingere i kors et tegn som er rimelig kjent. Motstanderen kan da gå med på remis, eller avslå om han/hun vil prøve å vinne. Åpenbart urimelige remistilbud blir regnet som forstyrrende og er forbudt ifølge FIDEs lover paragraf 12.6 om distrahering av motstanderen.[1]

Patt[rediger | rediger kilde]

Spilleren i trekket står ikke i sjakk, men kan ikke gjøre noen lovlige trekk.

Umulig å matte[rediger | rediger kilde]

Partiet er remis når det oppstår en stilling som ikke kan frambringe matt ved noen lovlig trekkrekkefølge, selv ved dårligste motspill. Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som gav denne stillingen var lovlig. Om en spiller ikke lenger kan settes matt, men så overskrider betenkningstiden (som normalt fører til tap) er partiet også remis.

Ikke nok brikker til å matte[rediger | rediger kilde]

Hvis man, f.eks bare har springer eller løper og konge mot en ensom konge, går det ikke an å matte, og da blir det remis. Egentlig et spesialtilfelle av at det er umulig å matte.

Trekkgjentakelse[rediger | rediger kilde]

Hvis samme stilling oppstår tre ganger, og samme spiller er i trekket, kan begge spillerne kreve at partiet ender remis. Til tross for at dette kalles «trekkgjentagelse», er det altså stillingen som skal gjentas tre ganger.

Dersom man skal til å utføre et trekk som vil gjenta stillingen for tredje gang, må man erklære at man har til hensikt å gjøre dette trekket som vil gjenta stillingen for tredje gang, og kreve remis. Hvis man faktisk utfører trekket, har man gitt fra seg muligheten til å kreve remis (selv om motstanderen nå har mulighet til å kreve remis.)

I tillegg til at samme spiller må være i trekket ved alle tre tilfellene, må mulighetene for en passant og rokade også være uendret. Om, for eksempel, to springere av samme farge bytter plass, så har det imidlertid ingenting å si, og om alt annet er uforandret er dette scenariet fortsatt en gjentakelse når det gjelder denne regelen.

Femtitrekksregelen[rediger | rediger kilde]

Hvis det blir spilt 50 trekk uten at en eneste brikke blir slått, og uten at en eneste bonde flyttes, kan begge spillerne kreve at partiet ender remis.

Klokkedømming[rediger | rediger kilde]

I turneringspartier som tidsreguleres med en «hurtigavslutning», dvs. en tid til rådighet for alle gjenværende trekk, kan paragraf 10.2 i FIDEs regler[1] komme til anvendelse. En spiller med mindre enn to minutter igjen som mener at motstanderen ikke prøver å vinne på «normal måte», men bare på tid, kan kreve remis, og dersom dommeren er enig avsluttes partiet. Hvis ikke tildeles motstanderen to ekstraminutter. Dommeren har mulighet til å utsette avgjørelsen og følge utviklingen. Anvendelsen av denne regelen forutsetter en skjønnsmessig vurdering fra dommeren.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b FIDE regler Sjakk.no