Adolf Anderssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adolf Anderssen
Adolf Anderssen
Adolf Anderssen
Født 6. juli 1818
Breslau, Preussen
Død 13. mars 1879
Breslau, Preussen
Nasjonalitet Tyskland

Adolf Anderssen (døpenavn Karl Ernst Adolf Anderssen; født 6. juli 1818 i Breslau, Preussen, død 13. mars 1879 samme sted) var en tysk sjakkmester og en av beste sjakkspillerne på 1800-tallet.

Anderssen har fått et varig ry i sjakkhistorien som vinner av to av sjakkhistoriens mest berømte partier, det udødelige partiet mot Lionel Kieseritzky og det eviggrønne partiet mot Jean Dufresne.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Anderssen var sønn av byborgeren og kjøpmannen August Heinrich Anderssen og Elisabeth Caroline Schenck.

Selv om Anderssen lærte å spille sjakk allerede ni år gammel, tok det lang tid før talentet fikk utfolde seg, da det under gymnas- og studietida (han studerte matematikk og filosofi) i Breslau var knapt med tilstrekkelig gode motspillere. Fra denne tida stammer noen sjakkproblemer som han publiserte under tittelen Aufgaben für Schachspieler (1842).

I 1851 sendte Berliner Schachgesellschaft ham til den store internasjonale sjakkturneringen i London, og til alles overraskelse sto han igjen som vinner. I et parti utenfor turneringen spilte han det som snart fikk tilnavnet det udødelige partiet mot Lionel Kieseritzky. I Berlin året etter vant han et parti mot Jean Dufresne som har fått navnet det eviggrønne partiet.

Anderssen var professor i matematikk og tyske språk ved Friedrichs-Gymnasium i Breslau, og kunne bare delta i turneringer i feriene. Han måtte se seg slått av amerikaneren Paul Morphy som var på europaturne i 1858/1859. Sifrene var 2:7 med to remiser, og selv om Anderssen mente at han var ute av trening, forsøkte ikke å skjule nederlaget, men uttalte at han hadde tapt for et større talent. I Europa ble Morphy nå hyllet som verdens beste sjakkspiller, og er på den måten på sett og vis å anse som den første uoffisielle verdensmester i sjakk.[1]

I 1862 gikk Anderssen igjen seirende ut av en turnering i London. Mange svært sterke spillere deltok, f.eks. kom Wilhelm Steinitz på 6. plass. Steinitz og Anderssen spilte en match i 1866, men her måtte Anderssen gi tapt mot den yngre motspilleren, sifrene var 6:8. Det er betegnende for spillestilen at ingen av partiene dem imellom endte remis; den samlede balansen for alle deres partier er 10:9 i favør Steinitz. Etter Anderssen død utropte Steinitz seg selv som verdensmester i sjakk ved å vise til sine seire mot Anderssen, og ingen protesterte mot dette.

Anderssens høyeste historiske Elo-tall, 2744, nådde han i 1870. Mellom 1861 og 1870 lå han flere ganger øverst på verdensranglista.

Sjakkåpningen Anderssens åpning (1. a2 - a3) er oppkalt etter ham. Med dette uvanlige åpningstrekket vant Anderssen mot Paul Morphy, Louis Paulsen og andre.

Kjente partier[rediger | rediger kilde]

Verk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Paul Morphy Crowned». The Daily True Delta, XIX (137). 26. april 1859. s. 4. 
  2. ^ Adolf Anderssen vs Lionel Adalbert Bagration Felix Kieseritsky, London 1851, chessgames.com
  3. ^ Adolf Anderssen vs Jean Dufresne, Berlin 1852, chessgames.com
  4. ^ Adolf Anderssen vs Max Lange 1859) · Spanish Game: Bird Variation (C61) · 0-1, chessgames.com

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]