Kongegambit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
a8 svart tårn
b8 svart springer
c8 svart løper
d8 svart dronning
e8 svart konge
f8 svart løper
g8 svart springer
h8 svart tårn
a7 svart bonde
b7 svart bonde
c7 svart bonde
d7 svart bonde
f7 svart bonde
g7 svart bonde
h7 svart bonde
e5 svart bonde
e4 hvit bonde
f4 hvit bonde
a2 hvit bonde
b2 hvit bonde
c2 hvit bonde
d2 hvit bonde
g2 hvit bonde
h2 hvit bonde
a1 hvit tårn
b1 hvit springer
c1 hvit løper
d1 hvit dronning
e1 hvit konge
f1 hvit løper
g1 hvit springer
h1 hvit tårn
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
Etter 1.e4 e5 2.f4

Kongegambit er en sjakkåpning som defineres av åpningstrekkene 1.e4 e5 2.f4. Åpningen var på 1800-tallet en av de mest spilte, men populariteten har sunket betraktelig. Da Magnus Carlsen brukte åpningen i en turnering i Bazna i Romania i juni 2010, ble det hevdet at det var 30 år siden den sist ble brukt i en større turnering.[1] Kongegambiten ble imidlertid brukt av Fedorov i det Russiske lagmesterskapet i 2000 og av Short i VM-kvalifiseringen i 1999.

Temaer[rediger | rediger kilde]

Ved å ofre f-bonden, prøver hvit å oppnå en overvekt i sentrum fordi svart hvis han tar bonden, fjerner sin e-bonde fra sentrum. Hvit satser da på å gjenvinne bonden med fordelaktig stilling. Svart kan satse på å holde på merbonden, og hvit må da vise at det er nok kompensasjon for det tapte materiell. For å beholde bonden må svart ofte svekke kongestillingen med ...g5. Svart kan også prøve å gi bonden tilbake på et gunstig tidspunkt.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Svart trenger ikke ta imot bonden. En vanlig måte å avslå tilbudet, er å spille 2...Lc5 som peker inn mot hvits noe svekkede kongestilling og vanskeliggjør rokade. En mer drastisk måte å avslå tilbudet er å tilby et motoffer med 2...d5!? med hurtig åpning av sentrum. Etter 3.exd5, er 3...e4 kjent som Falkbeers motgambit mens 3...c6 kalles Nimzowitsch motgambit.

Vanligere er det imidlertid å motta offeret med 2...exf4. Da er 3.Lc4 som tillater 3...Dh4+ 4.Kf1 med ødeleggelse av hvits rokademulighet en mulighet, ettersom hvit senere vil vinne tempo med angrep på dronningen og få hurtig utvikling. Etter at Fischer hadde avskrevet Kongegambiten, spilte han Lc4-varianten tre ganger med tre seiere som resultat.

Hvits vanligste trekk er imidlertid 3.Sf3 som utvikler springeren og hindrer ...Dh4+. Svart har da disse hovedmulighetene:

- 3...g5 er den klassiske fortsettelsen. Hvits mest populære fortsettelse er 4.h4, Kieseritzky-varianten. Men også 4.Lc4 er spillbart, og leder etter offisersofferet 4...g4 5.0-0 (Polerio-varianten, ofte feilaktig kalt Muzio-gambiten) til store forviklinger.

- 3...d6, Fischer-varianten, ble anbefalt av Bobby Fischer som en gjendrivelse av hele Kongegambiten i «A Bust to the King's Gambit». Svart planlegger å forsvare f-bonden med ...g5, men først etter å ha unngått Kieseritzky-varianten.

- 3...h6 er Becker-forsvaret, som i likhet med Fischer-varianten planlegger ...g5 uten å tillate Kieseritzky-varianten. Imidlertid er ...h6 antakelig mindre nyttig enn ...d6.

- 3...d5, Abbazia-forsvaret (også kjent som Den moderne varianten) er et forsøk på å gi tilbake bonden, mot å få fritt offisersspill.

- 3...Le7 er kjent som Cunningham-forsvaret (eller Euwe-varianten) og tvinger hvit til å ta hensyn til trusselen ...Lh4+.

- 3...Sf6 er Schallop-varianten, der en av svarts ideer er å møte 4.e5 med 4...Sh5, som forsvarer f4-bonden.

- 3...Se7, Bonch Osmolovsky-varianten planlegger et raskt ...d5 uten at svarts springer blir angrepet hvis hvit svarer e5.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sjakk-Magnus sjokkerte med «romantisk» åpning