Kongegambit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Etter 1.e4 e5 2.f4

Kongegambit er en sjakkåpning som defineres av åpningstrekkene 1.e4 e5 2.f4. Åpningen var på 1800-tallet en av de mest spilte, men populariteten har sunket betraktelig. Da Magnus Carlsen brukte åpningen i en turnering i Bazna i Romania i juni 2010, ble det hevdet at det var 30 år siden den sist ble brukt i en større turnering.[1] Kongegambiten ble imidlertid brukt av Fedorov i det Russiske lagmesterskapet i 2000 og av Short i VM-kvalifiseringen i 1999.

Temaer[rediger | rediger kilde]

Ved å ofre f-bonden, prøver hvit å oppnå en overvekt i sentrum fordi svart hvis han tar bonden, fjerner sin e-bonde fra sentrum. Hvit satser da på å gjenvinne bonden med fordelaktig stilling. Svart kan satse på å holde på merbonden, og hvit må da vise at det er nok kompensasjon for det tapte materiell. For å beholde bonden må svart ofte svekke kongestillingen med ...g5. Svart kan også prøve å gi bonden tilbake på et gunstig tidspunkt.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Svart trenger ikke ta imot bonden. En vanlig måte å avslå tilbudet, er å spille 2...Lc5 som peker inn mot hvits noe svekkede kongestilling og vanskeliggjør rokade. En mer drastisk måte å avslå tilbudet er å tilby et motoffer med 2...d5!? med hurtig åpning av sentrum. Etter 3.exd5, er 3...e4 kjent som Falkbeers motgambit mens 3...c6 kalles Nimzowitsch motgambit.

Vanligere er det imidlertid å motta offeret med 2...exf4. Da er 3.Lc4 som tillater 3...Dh4+ 4.Kf1 med ødeleggelse av hvits rokademulighet en mulighet, ettersom hvit senere vil vinne tempo med angrep på dronningen og få hurtig utvikling. Etter at Fischer hadde avskrevet Kongegambiten, spilte han Lc4-varianten tre ganger med tre seiere som resultat.

Hvits vanligste trekk er imidlertid 3.Sf3 som utvikler springeren og hindrer ...Dh4+. Svart har da disse hovedmulighetene:

- 3...g5 er den klassiske fortsettelsen. Hvits mest populære fortsettelse er 4.h4, Kieseritzky-varianten. Men også 4.Lc4 er spillbart, og leder etter offisersofferet 4...g4 5.0-0 (Polerio-varianten, ofte feilaktig kalt Muzio-gambiten) til store forviklinger.

- 3...d6, Fischer-varianten, ble anbefalt av Bobby Fischer som en gjendrivelse av hele Kongegambiten i «A Bust to the King's Gambit». Svart planlegger å forsvare f-bonden med ...g5, men først etter å ha unngått Kieseritzky-varianten.

- 3...h6 er Becker-forsvaret, som i likhet med Fischer-varianten planlegger ...g5 uten å tillate Kieseritzky-varianten. Imidlertid er ...h6 antakelig mindre nyttig enn ...d6.

- 3...d5, Abbazia-forsvaret (også kjent som Den moderne varianten) er et forsøk på å gi tilbake bonden, mot å få fritt offisersspill.

- 3...Le7 er kjent som Cunningham-forsvaret (eller Euwe-varianten) og tvinger hvit til å ta hensyn til trusselen ...Lh4+.

- 3...Sf6 er Schallop-varianten, der en av svarts ideer er å møte 4.e5 med 4...Sh5, som forsvarer f4-bonden.

- 3...Se7, Bonch Osmolovsky-varianten planlegger et raskt ...d5 uten at svarts springer blir angrepet hvis hvit svarer e5.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sjakk-Magnus sjokkerte med «romantisk» åpning