Gjennom speilet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alice går gjennom speilet. Illustrasjon av Sir John Tenniel

Gjennom speilet (Through the Looking-Glass) er en barnebok fra 1871 av den engelske forfatteren Lewis Carroll. Det er oppfølgeren til Alice i Eventyrland (1865).

Sjakk[rediger | rediger kilde]

Lewis Carrolls diagram over sjakkpartiet

Boken er basert på en runde sjakk, spilt på et gigantisk brett. De fleste hovedfigurene er representert som en sjakkbrikke. Alice er selv en bonde.

Det er ikke alle trekkene i partiet som følger reglene i sjakk. For eksempel, Alice sitt første, tredje, niende, og tiende trekk er ikke sjakk trekk i seg selv, men representerer situasjoner hvor hun enten møter en av de to Dronningene, blir en Dronning selv (hennes trekk til den åttende ruten og forvandlingen til Dronning er listet opp som to separate trekk), eller rokerer med Dronningen. [1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Alice leker med en hvit og en svart katt, og funderer på hva som kan befinne seg på den andre siden av speilet. Hun klatrer opp på peisen og oppdager, til sin overraskelse at hun har mulighet til å gå gjennom speilet inn til en alternativ verden. I denne reflekterte versjonen av sitt eget hus finner hun en bok som kun kan leses ved å holde den opp mot speilet. Hun observerer også at sjakkbrikkene har kommet til live.

Når hun forlater huset og går inn i hagen møter hun på blomster som kan snakke. De ser på Alice som «blomsten som kan flytte på seg». I hagen møter Alice også den røde dronningen som kan løpe eksepsjonelt hurtig. Dette er en referanse til sjakkregelen om at dronningen har mulighet til å bevege seg mange ruter om gangen, i hvilken som helst retning.

Den røde dronningen forklarer Alice at hele landet er inndelt i ruter, lik et gigantisk sjakkbrett. Hun tilbyr Alice å bli til dronning hvis hun kan komme seg til den åttende ruten i sjakk spillet. Dette er en referanse til sjakk regelen om bondeforvandling. Alice er plassert på andre rute som en av den hvite dronningens bønder og begynner dermed sin reise over sjakkbrettet ved å ta toget til den fjerde ruten, derfor følger regelen om at bønder kan bevege seg frem to ruter på første trekk.

Hun møter så tvillingbrødrene Tweedledum og Tweedledee som forteller Alice diktet om «Hvalrossen og snekkeren». Hun retter så sin oppmerksomhet mot den sovende røde kongen - hvor tvillingbrødrene provoserer Alice med tanken om at hun kun eksisterer som en oppdiktet person i den røde kongens drøm (dermed mener at hun vil slutte å eksistere så fort han våkner opp). Brødrene begynner så på et nytt dikt men blir fort skremt bort av en enorm kråke.

Alice møter så den hvite dronningen, som husker fremtidige hendelser før de har oppstått. Alice og den hvite dronningen flytter seg videre til den femte ruten ved å krysse en bekk sammen. Da de passerer bekken blir dronningen omgjort til en snakke sau i en lite butikk.

Tilbake i butikken, etter å ha passert den sjette ruten, møter Alice på Humpty Dumpty, som feirer sin ubursdag. En ubursdag er en hendelse som kan bli feiret alle dager i året som ikke er en persons bursdag. Humpty Dumpty introduserer Alice for konseptet om teleskopord før han faller ned. "Alle kongens hester og alle kongens menn" kommer til for å hjelpe Humpty Dumpty, sammen med den Hvite Kongen, Løven og Enhjørningen, som slåss for å oppnå kronen.

Da Alice forlater slåsskampen, når hun den syvende ruten, samtidig som hun går inn i den Røde Springerens territorium. Den Røde Springeren ønsker å fange Alice, men hun blir reddet av den Hvite Springeren. Den Hvite Springeren faller gjentatte ganger av hesten da han eskorterer Alice ut av skogen. Den klumsete atferden refererer til regelen om den L-formede bevegelsen springeren har i sjakk.

Da Alice forlater den Hvite Springeren, går hun over en siste bekk, og blir automatisk kronet til dronning, ved at en krone oppstår på hennes hode. Hun blir møtt av den Hvite Dronningen og den Røde Dronningen som bruker ordspill for hindre noen form for logisk diskusjon. Alice blir så invitert på en fest som holdes spesielt for hun.

Festen ender i et stort kaotisk opprør, hvor Alice tar tak i den Røde Dronningen og rister hun hardt. Ved å fange den Røde Dronningen, setter Alice (uten å vite det) den Røde Dronningen i sjakkmatt, og kan dermed våkne opp fra drømmen.

Alice våkner brått opp i lenestolen, hvor hun holder en svart kattunge, som hun antar har vært den Røde Dronningen, hvor den hvite katten har vært den Hvite Dronningen. Historien slutter med at Alice tenker over at hun kanskje ikke er mer enn et fragment i den Røde Kongens drøm. Historien avsluttes med et siste dikt som foreslår at livet i seg selv er en drøm.

I ettertid[rediger | rediger kilde]

Elementer fra boken har blitt brukt i Disney-filmen Alice i Eventyrland og i andre filmatiseringer av Alice i Eventyrland.

Boken er oversatt til norsk av Zinken Hopp i 1951 med tittelen Gjennom speilet, og av Knut Johansen i 2006 med tittelen Alice – gjennom speilet[2].

Referanser[rediger | rediger kilde]