Patt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Svarts konge er patt

Patt er en stilling i sjakk der spilleren som er i trekket ikke står i sjakk, men ikke kan gjøre noen lovlige trekk. Ved patt avsluttes partiet med remis (uavgjort) som resultat.

I stillingen til høyre er svart i trekket. Kongen er satt patt. Patt er en viktig faktor i sluttspillet, dette er et eksempel på en situasjon der en bonde er verdt like mye som en dronning (selv om hvit hadde vært i trekket, kan det ikke forhindres at svarts bonde blir forvandlet). Pattstillinger av denne typen kan ofte redde en spiller fra tap i en tilsynelatende håpløs stilling.


Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Gelfand mot Kramnik. Svart i trekket.

Patt kan også oppstå med flere brikker på brettet. Stillingen til venstre oppstod i partiet mellom Gelfand og Kramnik i 1994. Kramnik med de svarte brikkene er i trekket. Han ligger under med to bønder og er på defensiven, og ville være svært fornøyd med uavgjort. Han spilte 67...Dc1! (se sjakknotasjon). Hvis hvit nå tar det svarte ubeskyttede tårnet med 68.Dxd8, har svart et pattforsvar med 68...Dh1+ 69.Kg3 Dh2+!, som tvinger hvit til å ta dronningen, slik at stillingen blir patt. (I det aktuelle partiet spilte Gelfand i stedet 68.d5, men måtte likevel nøye seg med poengdeling.)

En brikke som ofres på denne måten for å skape en pattstilling, kalles iblant en desperadobrikke. Det er mange eksempler på at spillere har unngått å tape på denne måten.

Regelen om hva resultatet når en patt oppstår har vært mange. I shatranj, sjakkens forløper var det en seier for den som satte patt. I England var patt faktisk en seier for den som ble satt patt. I Spania på 1700-tallet var patt en halv seier for den som satte patt. I østre Asia frem til tidlig på 1900-tallet var patt forbudt, og et trekk som satte en motstander patt var derfor ulovlig. Regelen om at patt var remis ble først alment akseptert i Europa på 1800-tallet.

Den amerikanske problemisten Sam Loyd laget et par partikonstruksjoner. Den første demonstrerer en av de raskest mulige pattstillingene (1.e3 a5 2.Dh5 Ta6 3.Dxa5 h5 4.Dxc7 Tah6 5.h4 f6 6.Dxd7+ Kf7 7.Dxb7 Dd3 8.Dxb8 Dh7 9.Dxc8 Kg6 10.De6 patt). Den andre demonstrerer at patt kan forekomme selv med alle brikkene på brettet: (1.d4 d6 2.Dd2 e5 3.a4 e4 4.Df4 f5 5.h3 Le7 6.Dh2 Le6 7.Ta3 c5 8.Tg3 Da5+ 9.Sd2 Lh4 10.f3 Lb3 11.d5 e3 12.c4 f4 patt).