Patt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
h8 svart konge
f7 hvit konge
g6 hvit dronning
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
Svarts konge er patt

Patt er en stilling i sjakk der spilleren som er i trekket ikke står i sjakk, men ikke kan gjøre noen lovlige trekk. Ved patt avsluttes partiet med remis (uavgjort) som resultat.

I stillingen til høyre er svart i trekket. Kongen er satt patt. Patt er en viktig faktor i sluttspillet, dette er et eksempel på en situasjon der en bonde er verdt like mye som en dronning (selv om hvit hadde vært i trekket, kan det ikke forhindres at svarts bonde blir forvandlet). Pattstillinger av denne typen kan ofte redde en spiller fra tap i en tilsynelatende håpløs stilling.

a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
c8 svart dronning
d8 svart tårn
e7 hvit tårn
g7 svart bonde
h7 svart konge
a6 svart bonde
b6 hvit dronning
f6 svart bonde
h6 svart bonde
a5 hvit bonde
f5 hvit bonde
h5 hvit bonde
d4 hvit bonde
g4 hvit bonde
f3 hvit bonde
h3 hvit konge
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
Gelfand mot Kramnik. Svart i trekket.

Patt kan også oppstå med flere brikker på brettet. Stillingen til venstre oppstod i partiet mellom Gelfand og Kramnik i 1994. Kramnik med de svarte brikkene er i trekket. Han ligger under med to bønder og er på defensiven, og ville være svært fornøyd med uavgjort. Han spilte 67...Dc1! (se sjakknotasjon). Hvis hvit nå tar det svarte ubeskyttede tårnet med 68.Dxd8, har svart et pattforsvar med 68...Dh1+ 69.Kg3 Dh2+!, som tvinger hvit til å ta dronningen, slik at stillingen blir patt. (I det aktuelle partiet spilte Gelfand i stedet 68.d5, men måtte likevel nøye seg med poengdeling.)

En brikke som ofres på denne måten for å skape en pattstilling, kalles iblant en desperadobrikke. Det er mange eksempler på at spillere har unngått å tape på denne måten.

Regelen om hva resultatet når en patt oppstår har vært mange. I shatranj, sjakkens forløper var det en seier for den som satte patt. I England var patt faktisk en seier for den som ble satt patt. I Spania på 1700-tallet var patt en halv seier for den som satte patt. I østre Asia frem til tidlig på 1900-tallet var patt forbudt, og et trekk som satte en motstander patt var derfor ulovlig. Regelen om at patt var remis ble først alment akseptert i Europa på 1800-tallet.

Den amerikanske problemisten Sam Loyd laget et par partikonstruksjoner. Den første demonstrerer en av de raskest mulige pattstillingene (1.e3 a5 2.Dh5 Ta6 3.Dxa5 h5 4.Dxc7 Tah6 5.h4 f6 6.Dxd7+ Kf7 7.Dxb7 Dd3 8.Dxb8 Dh7 9.Dxc8 Kg6 10.De6 patt). Den andre demonstrerer at patt kan forekomme selv med alle brikkene på brettet: (1.d4 d6 2.Dd2 e5 3.a4 e4 4.Df4 f5 5.h3 Le7 6.Dh2 Le6 7.Ta3 c5 8.Tg3 Da5+ 9.Sd2 Lh4 10.f3 Lb3 11.d5 e3 12.c4 f4 patt).