Dronninggambit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 1: Etter 1.d4 d5 2.c4

Dronninggambit er en sjakkåpning som defineres ved åpningstrekkene

  • 1.d4 d5 2.c4 (diagram 1).

En alternativ trekkrekkefølge er 1.d4 d5 2.Sf3 Sf6 3.c4, som reduserer begge spilleres muligheter litt og som sannsynligvis gjør sorts forsvarsoppgave noe lettere.

Åpningen er en av de eldste av de kjente åpningene. Luis Ramirez Lucena skrev om den allerede i 1497 og et enda eldre manuskript som nevner den finnes i Göttingen. Imidlertid var ikke åpningstrekket 1.d4 på moten, og Dronninggambit ble ikke spesielt populært før en turnering i Wien i 1873. Den økende populariteten skyldtes at Steinitz og Tarrasch utviklet sjakkteorien, og at betydningen av strategisk posisjonsspill ble kjent i økende grad mot slutten av 1800-tallet. Til gjengjeld var åpningen svært populær de neste tiårene og i verdensmesterskapmatchen mellom Capablanca og Aleksandr Alekhin i 1927 ble denne åpningen anvendt i 32 av de 34 partiene.[1]

Etter hvert har Dronninggambit mistet en del av sin popularitet, mest på grunn av fremmarsjen av diverse indiske forsvar (1...Sf6 med ...d5 utsatt eller utelatt helt). Dronninggambit spilles fortsatt på alle nivåer, spesielt av spillere som vil oppnå en solid stilling, og utgjør en viktig del av mange stormestres åpningsrepertoar.

Dronninggambit hører til de lukkede spill og fører heller til strategisk pregede enn til taktisk pregede partier.

Ideer[rediger | rediger kilde]

Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 2: Mottatt dronninggambit

Ved å spille 2.c4 går hvit straks til angrep på svarts sentrumsbonde, for å bytte en flankebonde (den hvite c-bonden) med en sentrumsbonde (svarts d-bonde), og planlegger å spille 3.cxd5 fulgt av 4.e4 med erobring av sentrum. Bonden på c4 kan slås, derav navnet Dronninggambit. Men selv om bonden på c4 kan slås, er ikke åpningen egentlig en gambit, ettersom hvit med det sjeldne trekket 3.Da4+ umiddelbart kan vinne bonden tilbake. Etter vanligere trekk som 3.Sf3 eller 3.e4, kan svart prøve å beholde bonden, men det regnes som svært risikabelt.

Dronninggambit deles i to hovedkategorier basert på svarts svar:

  • Mottatt dronninggambit (diagram 2)
  • Avslått dronninggambit, som teknisk sett er ethvert annet svart svar enn 2...dxc4 (eller en annen linje med et tidlig ...dxc4 som transponerer til Mottatt dronninggambit). Men vanligvis menes 2...e6. Særlig Slavisk forsvar (2...c6) betraktes ofte som en selvstendig åpning. Det samme gjelder i mindre grad Tsjigorins forsvar (2...Sc6), Albins motgambit (2...e5) og sjeldnere varianter.

I Mottatt dronninggambit spiller svart 2...dxc4, og gir midlertidig opp sentrum til fordel for friere utvikling. I Avslått dronninggambit forsvarer svart sitt fotfeste i sentrum på d5. Ofte vil svart bli stående en smule passivt, særlig på grunn av hvitfeltsløperen som er vanskelig å aktivere. Svart kjemper for utlikning ved å bytte brikker og å frigjøre sin stilling med bondefremstøtene ...c5 eller ...e5.


Hovedvarianter[rediger | rediger kilde]

Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 3: Avslått dronninggambit

Etter 1.d4 d5 2.c4 er følgende regnet som hovedvarianter:

Innenfor Avslått dronninggambit skiller en ofte ut Tarrasch-varianten, som oppstår etter 3.Sf3 c5 eller 3.Sc3 c5 som en selvstendig variant, ettersom den ofte fører til stillinger av en annen karakter enn de øvrige variantene.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VM i sjakk 1927 hos chessgames.com, besøkt 10. september 2011