Odd Hassel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Odd Hassel
Odd Hassel
Født 17. mai 1897
Kristiania
Død 11. mai 1981 (83 år)
Nasjonalitet Norsk
Alma mater Universitetet i Oslo
Fagfelt Fysikalsk kjemi
Priser og utmerkelser Nobelprisen i kjemi (1969)
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1969

Odd Hassel (født 17. mai 1897 i Kristiania, død 11. mai 1981) var en norsk kjemiker og nobelprismottager. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 1969 sammen med Sir Derek Barton «for sin innsats for konformasjonsbegrepets utvikling og anvendelse innen kjemien».

Han var sønn av Mathilde Klaveness og gynekologen Ernst Hassel, og studerte matematikk, fysikk og kjemi ved Universitetet i Oslo mellom 1915 og 1920. Etter et friår i sør-Europa dro han til Tyskland hvor han jobbet først i München og deretter i Berlin, hvor han tok doktorgraden i 1924. Faren døde da Odd var åtte år gammel, og moren oppdro barna alene. Han bodde sammen med moren til han var 35, og flyttet deretter til Blindern. Han var ugift, og både han og hans tvillingbror Leif led av albinisme.

Hassel ble i 1925 ansatt ved Universitetet i Oslo, først som stipendiat, fra 1926 som dosent og fra 1934 som Norges første professor i fysikalsk kjemi. Han gikk av med pensjon i 1964.

Foruten Nobelprisen var han ridder av St. Olavs Orden, æresdoktor ved universitetene i København og Stockholm, og medlem av både det Kgl. Norske Videnskapers Selskab og de danske og svenske vitenskapsselskaper. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og The Chemical Society i London, og i 1957 æresmedlem i Norsk kjemisk selskap. Han fikk Gunnerusmedaljen i 1964, og samme år ble han sammen med Erling B. Johnson den første som mottok Guldberg-Waage-medaljen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]