Vemork-aksjonen

Tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig var rettet mot Hydros anlegg ved Vemork kraftstasjon vest for Rjukan i Telemark. Kraftstasjonen huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum.

Vemork-aksjonen eller «Operasjon Gunnerside», var en militær, alliert sabotasjeaksjon under andre verdenskrig for å sprenge Norsk Hydros fabrikk på Vemork ved Rjukan i Telemark. Fabrikken produserte tungtvann som var viktig for tysk atomforskning og eventuell produksjon av atomvåpen. Vemork-stasjonen ble ødelagt 27. februar 1943. Hydros anlegg lå foran Vemork kraftstasjon, der Norsk Industriarbeidermuseum nå holder til.

Tungvannsaksjonen omfattet også Tinnsjøaksjonen, der jernbanefergen DF «Hydro» ble senket på Tinnsjø 20. februar 1944 for å hindre utskiping av tungtvannholdig lut som ble produsert etter at fabrikken kom i gang igjen.

Vemork-anlegget ble forgjeves bombet fra fly 16. november 1943. Produksjonen ble siden flyttet til Tyskland. Etter krigen viste det seg at tyskerne neppe hadde kommet langt nok i sin forskning til å kunne lage atomvåpen selv om de hadde hatt tilgang på tungtvannet.

Operasjon Freshman og Grouse

Vemork kraftstasjon om vinteren.

Det første forsøket på å ødelegge fabrikken ble gjort i november 1942. Planen besto av to operasjoner, den første var å slippe lokalkjente norske fallskjermsoldater som skulle fungere som en fortropp (Operasjon Grouse). Etter dem skulle det følge en gruppe engelske ingeniørsoldater i et glidefly for å angripe selve fabrikken.

19. oktober 1942 ble den fire mann store Kompani Linge-gjengen sluppet over Telemark. Fra droppunktet måtte de gå et godt stykke på ski for å komme seg til fabrikken. Det ble derfor planlagt slik at de hadde rikelig med tid.

19. november skulle de britiske ingeniørsoldatene fra 1st British Airborne Division ankomme. To bombefly som tauet hvert sitt Horsa glidefly kom inn over Norge. Det første trekket sirklet over målområdet, men måtte på grunn av dårlig sikt gjøre vendereis. Over Rogaland begynte begge flyene å ise. Sleperen røk, og glideflyet styrtet sør for Lysefjorden mens trekkflyet klarte å vende tilbake til England. Det andre trekkflyet kom i vansker allerede ved innflyvningen over norskekysten. Glideren styrtet ved Helleland, lensmannsgården, innenfor Egersund, mens trekkflyet styrtet i Hæstadfjellet. Alle som var i trekkflyet omkom, mens de overlevende i glideren ble tatt med til Slettebøleiren på Bakkebø, utenfor Egersund, hvor de ble drept. I ettertid er det satt opp minnesmerker på Bakkebø samt en varde oppi fjellet der glideren krasjet. Av de ni overlevende fra styrten ved Lysefjorden ble fem fraktet til Grini, senere henrettet i Trandumskogen den 18. januar 1943. Fire ble fraktet til Lagård fengsel i Stavanger, der de ble torturert og myrdet 24. november. Alle de 14 overlevende fra styrtet ved Helleland ble henrettet allerede neste dag. Det var ingen overlevende fra det styrtede bombeflyet.

Den norske Grouse-gjengen måtte deretter tilbringe en lengre ventetid på sitt skjulested på Hardangervidda. Der overlevde de på mose og lav hele vinteren, med unntak av et reinsdyr som ble skutt like før jul.

Operasjon Gunnerside

Den britiske overkommandoen var klar over at Grouse hadde overlevd, og besluttet å bygge videre på denne gruppen ved å sende inn seks nye norske fallskjermsoldater. Disse landet i fallskjerm på Hardangervidda i februar 1943. De slo seg sammen med Grouse. Natt til 28. februar 1943 tok ni av dem seg fram til Våer, forserte juvet med den islagte elva Måna, og tok seg fram til fabrikken langs jernbanesporet, et område som ikke var minelagt. Mens dekningspartiet holdt vakt, trengte sprengningspartiet inn i tungtvannsanlegget og sprengte tungtvannscellene. 900 kg tungtvann (inklusive produksjonstap) ble ødelagt. De to som hadde blitt igjen i fjellet kunne da gi beskjed til ledelsen i London om at oppdraget var svært vellykket. Forpartiet ble igjen på vidda, mens sprengningspartiet gikk på ski til Sverige.

Dette blir av mange regnet som den viktigste- og mest vellykkede sabotasjeaksjonen under hele andre verdenskrig.

Senkingen av D/F «Hydro»

DF «Hydro» ved Mæl fergekai

Etter et par måneder ble produksjonen satt igang igjen, og da de allierte fikk nyss om dette, planla de et nytt angrep. I november 1943 gikk 143 B-17 bombefly løs på anlegget, men minst 600 av de totalt 711 bombene bommet radikalt. Dette stoppet allikevel produksjonen en liten stund.

Alt tungtvann var likevel ikke tapt for tyskerene. Dette tungtvannet ble transportert til Mæl fergekai under streng bevoktning for transport med jernbanefergen D/F «Hydro» over Tinnsjøen til jernbaneforbindelse med resten av Norge. Motstandsfolk fra Hjemmefronten lette etter en mulighet til å hindre at tyskerne fikk sendt resten av tungtvannet til Tyskland, og de fant ut at fergen var et svakt punkt i sikkerheten.

20. februar 1944 ble D/F «Hydro» sabotert ved å plassere en tidsinnstilt bombe i fergen. Fergen sank og ble liggende på 440 meters dyp. 14 nordmenn og fire tyskere omkom i senkingen av D/F «Hydro».

Det er blitt gjennomført en stor undersøkelse av vraket i nyere tid. Man ønsket å sjekke om tønnene som overlevde sprengningen av fergen, fortsatt inneholdt tungtvann etter over 60 år på bunnen av Tinnsjøen. Man greide å heise opp et fat, nummer 26, fra lasten på fergen. Det viste seg at den inneholdt kalilut med en konsentrasjon på 1-2% tungtvann. Kalilut er utgangspunktet for destilasjonsprosessen som benyttes for å produsere tungtvann. Det var destilasjonsanlegget som ble ødelagt i sabotasjeaksjonen på Vemork.

Deltakerne i aksjonene

Rekonstruksjon av sprengningspartiet i aksjon.

Agenten på innsiden av tungtvannsfabrikken

Einar Skinnarland

Grouse/Swallow

Jens-Anton Poulsson

Arne Kjelstrup

Knut Haugland (Radiotelegrafist)

Claus Helberg

Gunnerside

Joachim Rønneberg (Leder av Operasjon Gunnerside)

Knut Haukelid

Fredrik Kayser

Kasper Idland

Hans Storhaug

Birger Strømsheim

(Leif Tronstad) (i Storbritannia, planlegger)

Tinnsjøaksjonen

«Bonzo» alias Knut Haukelid

Rolf Sørlie (fra den lokale motstandsbevegelsen)

Einar Skinnarland (radiooperatør)

Gunnar Syverstad (labratorieassistent på fabrikken)

Kjell Nielsen (transportleder på fabrikken)

(«Larsen») (ingeniør på fabrikken)

(NN) (skaffet tilveie bil og var sjåfør)

Filmer

Det er spilt inn to kinofilmer om tungvannssabotasjen på Vemork: den norske, delvis dokumentariske spillefilmen Kampen om tungtvannet fra 1948 og det britiske actioneventyret Heltene fra Telemark (The Heroes of Telemark) fra 1965. I den norske versjonen er det flere av skuespillerene som spiller seg selv.

Litteratur

• Knut Haukelid: Kampen om tungtvannet – Nasjonalforlaget, Oslo, 1953
• Thomas Gallagher: Assault In Norway: Sabotaging the Nazi Nuclear Program – Harcourt Brace Jovanovich, New York, 1975
• Jomar Brun: Brennpunkt Vemork : 1940 - 1945 – Universitetsforlaget, Oslo, 1985
• Richard Wiggan: Operation Freshman : The Rjukan heavy water raid 1942 – Kimber, London, 1986
• Dan Kurzman: Blood and Water – Henry Holt, New York, 1997
• Ray Mears: The real heroes of Telemark – Hodder & Stoughton, London, 2003
• Jostein Berglyd: Operasjon Freshman : Forløp og etterspill – Vigmostad & Bjørke, Bergen, 2005
• Jens-Anton Poulsson: Tungtvannssabotasjen – Orion, Oslo, 2006
• Rune Borgan Isaksen: I sabotørenes fotspor ESMA Forlag, Lalm, 2010
• Gunnar Myklebust: Tungtvannssabotøren, Aschehoug, Oslo, 2011
• Jack Rostøl og Nils Helge Amdal: "Kasper Idland, fra krig til kamp" Commentum forlag, Sandnes, 2011

Se også

• Tungtvann
• Vemork

Eksterne lenker

• Kort omtale av tungtvannsaksjonen i Norsk krigsleksikon fra 1995
• Grundig omtale av tungvannsaksjonene
• Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork
• Operasjon "Freshman" og Eigersundsdistriktet
• Dokumentar: The Real Heroes Of Telemark