Magnus Poulsson
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Magnus Poulsson (født 14. juli 1881 i Drammen, død 18. mars 1958 i Asker) var en norsk arkitekt. Han var sønn av skipskaptein Søren Anton Poulsson (1847-1934) som var ordfører i Drammen fra 1892 til 4. juni 1894 da han reiste til Kristiania for å overta stillingen som adm. dir. i Kristiania Gjensidige Skibsassuranceforening, og deretter adm. dir. i Assuranceforeningen Skuld fra 1897 til sin død.
Han var en av de ledende innen den arkitektgenerasjon som gjenskapte en norsk bygningstradisjon basert på folkelig, norsk trearkitektur. Poulssons arbeider omfatter blant annet privatboliger, kirker og interiører. Han er mest berømt for å ha tegnet Oslo rådhus (1933-1950) og Telegrafbygningen i Oslo (1916-1924) sammen med Arnstein Arneberg. Han er også kjent for Bærum rådhus i Sandvika (1925 og 1958), KNA-hotellet i Oslo (1931), Eysteinkirka på Hjerkin (Dovre) og Haslumseter kapell i Bærumsmarka. Blant hans øvrige arbeider kan nevnes Lille Tøyen Haveby i Oslo (1918), Karl Johans gate 1 i Oslo (1917), Høyres Hus i Oslo, Framgården i Oslo, Toresplassen på Ringerike (1934), Lyseby ved Oslo (1951 og 1956), Gravberget kirke (1956), samt flere kirker, gårdsanlegg og villaer.
Poulsson var formann i Fortidsminneforeningen 1917-1930 og formann i tilsynskomiteen for Nidarosdomen fra 1931, medlem av den antikvariske bygningsnemnd. Han var en av de første mottakerne av St. Hallvardsmedaljen i 1956. Nidaros Domkirkes gullmedalje 1951.
Poulsson fikk Houens fonds diplom i 1925 og 1930 for henholdsvis Det Forenede Dampskibs-Selskabs gård i Oslo og Bærum rådhus i Sandvika. Han ble æresmedlem av Dansk akad. Arkitektforening 1950, medlem av Svenska kgl. Academien for de Fria Konstnerna 1950, og i 1950 ble han Kommandør av St. Olavs Orden.
Denne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual) 
